oljepalme

Bladet er finnete med skarpe torner på bladstilken. Oljepalmen er sambu. De enkjønnete blomstene sitter i tette, enkjønnete blomsterstander på samme individ, men er normalt atskilt i tid, slik at treet på et gitt tidspunkt er enten hannlig eller hunnlig. Fruktene er rødlige, oransje eller nesten svarte, eggformete, har ett frø og danner en tett fruktstand.

Afrikansk oljepalme, Elaeis guineensis, hører hjemme i fuktige, tropiske deler av Afrika. Stammen er omkring 60 centimeter tykk og blir i naturen mer enn 18 meter lang, men i plantasjer sjelden mer enn 12 meter. Bladene blir 4,5 meter lange og 1,8 meter brede. Frukten blir 5 centimeter lang, og fruktstanden kan veie over 10 kilogram.

Av fruktkjøttet utvinnes palmeolje og av frøet palmekjerneolje. Begge disse produktene har stor kommersiell betydning innen matvare- og kosmetikkindustri. Palmeolje brukes dessuten til produksjon av biodiesel, og etterspørselen etter dette har lagt ytterligere press på regnskogområder. I sitt hjemmeområde har palmen mange andre nytteverdier som palmevin (fra stammen), bygningsmateriale og blad til taktekking.

Blomsten pollineres av snutebillen Elaeidobius kamerunicus. Introduksjon av denne i plantasjer i Amerika og Asia på 1980-tallet medførte en kraftig økning i produksjon.

Produksjon av palmeolje i 2017:

1) Estimerte tall. Kilde: FAO

Amerikansk oljepalme, Elaeis oleifera, hører hjemme i Mellom-Amerika og i nordlige Sør-Amerika. Stammen er omkring 30 centimeter tykk og bøyd nederst, slik at palmen ser halvveis krypende ut. Den blir omkring 6 meter lang. Bladene er 3,6 meter lange og 1,2 meter brede. Frukten er mindre enn 1,5 centimeter lang. Den høstes fra ville palmer, og i mindre grad palmer dyrket i plantasjer, til utvinning av palmeolje og palmekjerneolje.

Salg av palmeolje og produkter med palmeolje i dagligvarebutikker i Norge har gått kraftig til bake siden 2011. Sammenhengen mellom palmeoljeproduksjon og fjerning av regnskog i Indonesia fikk økt oppmerksomhet særlig gjennom arbeid til organisasjonene Regnskogfondet og Grønn hverdag. Matinformasjonsforskriften fra 2014 stilte krav til at det må angis hvilke planter oljen eller fettet stammer fra (for eksempel kokosolje eller palmeolje). Det er ikke lenger tilstrekkelig å benytte de uspesifiserte betegnelsene «vegetabilsk» olje eller fett.

I Norge har bruken av biodrivstoff produsert av palmeolje gått tilbake siden 2017, men forekommer fortsatt.

• palmeolje
• neshorn
• orangutang
• dyreliv i Indonesia