Ved, det ledningsvevet som utgjør den største delen av en trestamme, og som dannes på innsiden av et kambium. Ved består av forskjellige celletyper med sine egne funksjoner. Trakeider og vedrør (kar) sørger for transporten av vann med løste stoffer; vedfibrer (libriformceller) er styrkevevceller, og vedparenkymceller leder og lagrer organisk stoff. Av de nevnte celletyper er bare vedparenkymcellene levende, de øvrige er tomme. Foruten disse celler, som alle går i vedens lengderetning, finnes et system av celler som danner margstråler, radialt løpende cellegrupper, hvis funksjon består i transport av vann og forskjellige stoffer i radiær retning. Også margstrålecellene lagrer organisk stoff.

Hos bartrærne er veden ganske enkelt bygd og består vesentlig av trakeider; vedrør mangler helt hos bartrær. Hos en del bartrær (furu, gran, lerk) finnes også harpikskanaler, både i vertikal og radial retning. Løvtrærne har en mer uregelmessig oppbygd ved, med vedrørene som de mest påfallende celler. Hos eik, ask og alm er vedrørene særlig store i den innerste delen av hver årring, såkalt ringporet ved. De øvrige løvtrærne i Norge har vedrørene mer jevnt fordelt over hele årringen, såkalt spredtporet ved. Hos mange trær (eik, furu) er det et tydelig skille mellom en indre, mørkere og tyngre del av veden (kjerneved, malme) og en ytre, lysere og lettere del (yte, splint). Andre trær (bjørk, gran) mangler kjerneved. I kjerneved er alle celler døde, og den mørke fargen skyldes utfelling av garvestoffer, harpikser m.m.

Se også årringer og tre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.