elv

På sin vei tar en elv med seg forvitrings- og annet løsmateriale og sliper sitt løp og danner på denne måten elvedaler. Elvene er en av de viktigste kreftene i utformingen av jordoverflaten. I bratt løp dannes trange, rette daler, ofte med V-form, i slakt løp går gjerne elven i store svinger, vi sier at elven meandrerer. Ofte dannes brede elvesletter fordi elven graver sterkest i yttersvingene der hastigheten og friksjonen mot bredden er størst.

Elvas evne til å erodere og transportere materiale henger nøye sammen med vannhastigheten. Jo høyere hastighet, jo grovere materiale kan elva frakte. Materialtransporten foregår på tre ulike måter: Stein, grus og grov sand fraktes som bunntransport ved at fragmentene ruller, sklir eller hopper langs elvebunnen. Fin sand, silt og leire fraktes i suspensjon, det vil si svevende i vannmassene. Fraksjonsstørrelser som er mindre enn 0,2 millimeter (silt) transporteres utelukkende i suspensjon. I tillegg foregår alltid noe materialtransport ved at ioner frigitt ved forvitring fraktes oppløst i elvevannet.

I elvenes øvre løp, der fallet og vannhastigheten er størst, dominerer erosjon og transport av relativt grovt materiale. Etter hvert som fallet og hastigheten avtar nedover i løpet, vil elva avsette materialet slik at de største fraksjonene bunnfelles først og deretter stadig finere fraksjoner med avtakende vannhastighet. Der elvene når stillestående vann eller flatt land og der de løper ut i ørken, mister de sin transportkraft, og det medførte løsmaterialet legges opp i deltaer og elvevifter. Leire og fin silt bunnfelles først i stillestående vann utenfor deltafronten. På denne måten vil en elv alltid sortere sitt materiale; samtidig vil de enkelte fragmenter bli slipt og rundet i formen.

De fleste elver danner dynamiske habitater med arter som over tid tilpasser seg de sesongmessige variasjonene som følger av klima og hydrologiske forhold. Enkelte akvatiske arter trenger ulike elvehabitat for å fullføre sin livssyklus og lever hele livet på rennende vann, eksempelvis mange laksefisker. Andre arter er terrestriske elvekantarter, som tilpasser seg hele eller deler av livet til flomsonen på berg, grus eller sandbanker langs elvene våre. Erosjonsprosessene og avsetninger som følger med flommer kan være avgjørende for at flomsonearter ikke skal forsvinne. Eksempler er løpebillen elvesandjeger på åpne sandbanker eller spesialiserte lav- og mosearter som lever i fossesprøytsonen der elver stuper over bratte kanter i landskapet.

Elvemiljø er viktig for friluftsliv og naturbaserte opplevelser. Padling og rafting er populært i mange elver. Laksefiske i elver er også blant de mest attraktive formene for sportsfiske i Norge. Store fosser tiltrekker seg mange turister, og Vøringsfossen i elva Bjoreio (Hardanger) har vært en av Norges mest besøkte turistattraksjoner.

Lengden er målt langs elven/vassdraget mellom munningen og det punktet i nedbørfeltet som ligger lengst borte fra munningen. For vassdrag med munning utenfor landet gis tall for hele vassdraget ovenfor det punkt der det forlater norsk område «for godt».

Kilde: NVE, 2004

1. Vassdrag med deler av nedbørfeltet på svensk, finsk eller russisk side av grensen
2. Medregnet Gudbrandsdalslågen og Rena
3. Medregnet Kárášjohka
4. Gudbrandsdalslågen er del av Glommavassdraget
5. Medregnet Otta
6. Medregnet Hallingdals- og Begnavassdraget
7. Medregnet Tinnvassdraget
8. Inngår i Skandinavias største vassdrag, Klarälvenvassdraget.

1. Del av Amazonas' nedbørfelt

På det europeiske kontinentet dekker det totale nettverket av elver mer enn 1,2 millioner kilometer, og er delt inn i mer enn 90 000 elve-vannforekomster (delstrekninger). Elvene i Europa er trolig blant de mest fragmenterte i verden, som følge av mer enn 1,2 million fysiske inngrep (barrierer) som hindrer en eller flere arter i å vandre fritt. Det er flest mindre barrierer (mindre enn 2 meter høye), selv om også høye vannkraftsdammer er bygget i mange elver. Tiltak for å restaurere fiskevandring sammen med tiltak i nedbørfeltet for å bedre vannmiljøet (vannforurensing fra jordbruk, kloakk eller industri) er aktuelt i nærmere halvparten av Europas elver (EUs vanndirektiv pr 2018).

Mange av de store elvene i Europa er også viktige ferdselsårer, med store sluser som muliggjør båttransport forbi dammer eller strie strykstrekninger.

Ordet elv er samme ord som det tyske elvenavnet Elben (i latinsk form Albis, i norrønt kalt Saxelfr). Herav det gamle Alfheimar om landet mellom Glomma (Raumelfr) og Göta älv (Gautelfr); likeså Elverum, norrønt Alfarheimr, 'egentlig egnen ved elven', det vil si Glomma. Det er her snakk om en dominerende elv, særlig gjelder det elvens utløp, slik som ved Elben og Göta älv; den siste ble i middelalderen rett og slett kalt Elfr.

• elveregulering
• innsjø
• foss
• erosjon

• Europeiske miljødirektoratet (EEA) – European freshwater
• Vann-nett.no – kartportal for vannmiljø i norske elver