elv

Glomma

Øyvind Holmstad. CC BY SA 3.0

Elv, større vannløp. Med elv menes vanligvis en ansamling av ferskvann som, i hvert fall under deler av året, er større enn en bekk og som renner gjennom et naturlig leie med bredder, og som munner ut i en innsjø, i havet eller i en annen elv. Vannansamlingen oppstår der nedbøren er større enn fordampningen og berggrunnen ikke for porøs. Overskuddet av vann på jordoverflaten vil da samle seg i bekker og elver. En hovedelv med tilløp (vassdrag) danner dreneringssystem for et område, elvens nedbørfelt.

På sin vei tar en elv med seg forvitrings- og annet løsmateriale og sliper sitt løp og danner på denne måten elvedaler. Elvene er en av de viktigste krefter i utformingen av jordoverflaten. I bratt løp dannes trange, rette daler, ofte med V-form, i slakt løp går gjerne elven i slyngninger, meandrer. Ofte dannes brede elvesletter fordi elven graver sterkest i yttersvingene der farten er størst. Der elvene når stillestående vann eller flatt land og der de løper ut i ørken, mister de sin transportkraft, og det medførte løsmateriale legges opp i deltaer og elvevifter.

Elvas evne til å erodere og transportere materiale henger nøye sammen med vannhastigheten. Jo høyere hastighet, jo grovere materiale kan elva frakte. Materialtransporten foregår på tre ulike måter: Stein, grus og grov sand fraktes som bunntransport ved at fragmentene ruller, sklir eller hopper langs elvebunnen. Fin sand, silt og leire fraktes i suspensjon, det vil si svevende i vannmassene. Fraksjonsstørrelser < 0,2 mm (silt) transporteres utelukkende i suspensjon. I tillegg foregår alltid noe materialtransport ved at ioner frigitt ved forvitring fraktes oppløst i elvevannet.

I elvenes øvre løp, der fallet og vannhastigheten er størst, dominerer erosjon og transport av relativt grovt materiale. Etter hvert som fallet og hastigheten avtar nedover i løpet, vil elva avsette materialet slik at de største fraksjonene bunnfelles først og deretter stadig finere fraksjoner med avtakende vannhastighet. Leire og fin silt bunnfelles først i stillestående vann. På denne måten vil en elv alltid sortere sitt materiale; samtidig vil de enkelte fragmenter bli slipt og rundet i formen.

Noen av Jordens og Norges lengste elver er oppstilt i en egen tabell. Tallene for enkelte av lengdene oppgis svært forskjellig i ulike kilder. Målemetodene er usikre, og lengden er avhengig av hvilken kildeelv man regner med. Også angivelser av nedbørfeltenes størrelse blir høyst usikre.

Ordet elv er samme ord som det tyske elvenavn Elben (i latinsk form Albis, i norrønt kalt Saxelfr). Herav det gamle Alfheimar om landet mellom Glomma (Raumelfr) og Göta älv (Gautelfr); likeså Elverum, norrønt Alfarheimr, 'egentlig egnen ved elven', det vil si Glomma. Det er her snakk om en dominerende elv, særlig gjelder det elvens utløp, slik som ved Elben og Göta älv; den siste ble i middelalderen rett og slett kalt Elfr.

Se elveregulering.

Lengden er målt langs elven/vassdraget mellom munningen og det punkt i nedbørfeltet som ligger lengst borte fra munningen. For vassdrag med munning utenfor landet gis tall for hele vassdraget ovenfor det punkt der det forlater norsk område «for godt».

Lengde (km) Nedbørfelt (km2)
Glommavassdraget1, 2 619 41 857
Tanaelva (Deatnu)1, 3 361 16 350
Pasvikelva1 360 18 510
Gudbrandsdalslågen/Vorma4, 5 358 17 548
Numedalslågen 356 5 554
Drammensvassdraget6 308 17 113
Skiensvassdraget7 273 10 811
Hallingdalsvassdraget/Snarumselva 258 5 253
Otra 245 3 750
Altaelva1 240 7 389
Namsen 229 6 272
Arendalsvassdraget/Nidelva 221 4 015
Trysilelva1, 8 213 5 027
Orkla 182 3 052
Kárášjohka1 170 5 060
Neavassdraget1 163 3 125
Vefsna1 161 3 670
Rena 152 4 182

Kilde: NVE, 2004

  1. Vassdrag med deler av nedbørfeltet på svensk, finsk eller russisk side av grensen
  2. Medregnet Gudbrandsdalslågen og Rena
  3. Medregnet Kárášjohka
  4. Gudbrandsdalslågen er del av Glommavassdraget
  5. Medregnet Otta
  6. Medregnet Hallingdals- og Begnavassdraget
  7. Medregnet Tinnvassdraget
  8. Inngår i Skandinavias største vassdrag, Klarälvenvassdraget.
Verdensdel Lengde i km Nedbørfelt km² Middelvannføring m³/sek
AmazonasApurímac Sør-Amerika 7025 6 000 000 100 000-120 000
Nilen Afrika 6671 2 900 000 3 120
Chang Jiang Asia 6300 1 959 000 34 000
Mississippi Nord-Amerika 5971 3 221 000 17 000
Huang He Asia 5464 752 000 3 285
ObIrtysj Asia 5410 2 975 000 15 600
JenisejSelenga Asia 5200 2 000 000 17 000
Kongoelva Afrika 4670 3 400 000 41 000
AmurArgun  Asia 4510 1 900 000 12 400
Mekong  Asia 4500 795 000 11 000
Lena Asia 4400 2 500 000 16 300
Mackenzie - Great Slave Rivere Nord-Amerika 4250 1 805 200 11 300
Niger Afrika 4160 2 100 000 11 750
La PlataParaná Sør-Amerika 3700 2 340 000 27 500
Volga Europa 3685 1 380 000 8 000
MurrayDarling Oseania 3490 1 059 000 400
Rio Madeira–Mamoré Sør-Amerika 3350 1 200 000 15 000
Juruá Sør-Amerika 3283 -
Purus Sør-Amerika 3200 -
Yukon River Nord-Amerika 3185 55 000 -
Indus Asia 3180 1 100 000 -
Saint Lawrence River Nord-Amerika 3058 839 200 10 200
Syr-Darja – Naryn Asia 3012 462 000 -
Rio Grande del Norte Sør-Amerika 3000 445 000 -
Brahmaputra Asia 2900 670 000 -
Donau Europa 2850 816 000 7 000
Zambezi Afrika 2660 1 330 000 7 000
Nelson RiverSaskatchewan Nord-Amerika 2575 892 000 -
Ural Europa/Asia 2534 220 000 -
Donau Europa 2850 816 000 7 000
Ganges Asia 2510 1 125 000 -
Colorado River Nord-Amerika 2320 637 000 -
Dnepr Europa 2201 504 000 -
Rhinen Europa 1230 252 000 2 450
  1. Del av Amazonas' nedbørfelt

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.