Et skogareal er et område med skog.
Skogen utgjør en viktig del av det økonomiske grunnlaget for produksjon av tømmer, ved, vilt, sopp og bær, og bidrar samtidig til rekreasjon og opprettholdelse av lokalsamfunn. Skogarealets utvikling har dermed stor betydning for utviklingen av et bærekraftig skogbruk.
Litt over 30 prosent av klodens landareal er skogkledd.
Litt over 30 prosent av klodens landareal er skogkledd. Dette utgjør nær 41 millioner kvadratkilometer (4,06 milliarder hektar). Mer enn halvparten (54 prosent) av verdens skoger befinner seg i de fem landene Russland, Brasil, Canada, USA og Kina. To tredeler av verdens skoger (66 prosent) befinner seg i i alt ti land.
Landene i verden med mest skog (2020):
| Land | Millioner hektar | Prosent |
|---|---|---|
| Russland | 815 | 20,1 |
| Brasil | 497 | 12,2 |
| Canada | 347 | 8,5 |
| USA | 310 | 7,6 |
| Kina | 220 | 5,4 |
| Australia | 134 | 3,3 |
| Kongo | 126 | 3,1 |
| Indonesia | 92 | 2,3 |
| Peru | 72 | 1,8 |
| India | 72 | 1,8 |
| Resten av verden | 1375 | 33,9 |
| Til sammen | 4060 | 100 |
Sverige er et av Europas mest skogrike land, med et produktivt skogareal på 226 000 kvadratkilometer, 52 prosent av landarealet. Nest etter Russland er Sverige det land i Europa med størst skogareal og størst avvirkning.
Norden omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. De nordiske landene dekker et område på 1,1 millioner kvadratkilometer, og av dette er over halvparten, 632 000 kvadratkilometer, skog. I Sverige og Finland er over to-tredeler av landarealet dekket av skog.
Skogareal i de nordiske landene, Europa og globalt (2020):
| Land | Landareal, km2 |
Skogareal, km2 |
% | mill m3 |
| Sverige | 407 310 | 279 800 | 69 | 3654 |
| Finland | 303 910 | 224 090 | 74 | 2449 |
| Norge | 304 130 | 121 800 | 40 | 1233 |
| Danmark | 41 990 | 6280 | 15 | 133 |
| Island | 100 250 | 510 | 0,5 | 1 |
| Norden | 1 157 590 | 632 480 | 55 | 7479 |
| Europa | 4 414 040 | 1 834 660 | 42 | |
| Verden | 129 949 280 | 40 589 310 | 31 | 556 526 |
Norges totale areal er 324 000 kvadratkilometer, og 37 prosent av dette, 120 000 kvadratkilometer, er dekket av skog. 68 prosent av denne skogen, 83 000 kvadratkilometer, er såkalt produktiv skog, det vil si skogareal som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke inkludert bark per dekar. Ett dekar er 1000 kvadratmeter, og tilsvarer det som i dagligtale ofte betegnes som ett mål.
Produktivt skogareal fordelt på fylker (SSB, Landsskogtakseringen 2018):
| Fylke | Areal, dekar |
|---|---|
| Hedmark | 12 719 293 |
| Trøndelag | 10 416 554 |
| Oppland | 6 495 769 |
| Buskerud | 5 503 488 |
| Telemark | 5 161 979 |
| Nordland | 4 510 981 |
| Aust-Agder | 3 549 756 |
| Akershus og Oslo | 3 267 855 |
| Møre og Romsdal | 2 790 660 |
| Troms – Romsa | 2 652 839 |
| Vest-Agder | 2 470 978 |
| Hordaland | 2 432 566 |
| Østfold | 2 333 130 |
| Sogn og Fjordane | 2 275 986 |
| Rogaland | 1 377 520 |
| Vestfold | 1 267 938 |
| Finnmark – Finnmárku | 760 832 |
| Hele landet | 69 988 122 |
Statistisk sentralbyrå har en oversikt over stort areal som er dekket av økonomisk drivverdig skog i hver enkelt kommune.
Gjennom ulike aktiviteter former skogforvaltningen skogarealet. Samtidig former menneskets behov for plass, slik som til bolig, næringsvirksomhet, fritidsaktiviteter og infrastruktur, også skogarealet.
I tillegg kan skogen bre seg til nye områder eller inn på tidligere avskogede områder. Eller skogarealet reduseres gjennom naturlige prosesser, eller forsvinner, som følge av klimatiske forhold, insektangrep eller sykdommer.
På 1920-tallet foregikk skogtakseringen ved såkalt linjetakst. Transporten foregikk blant annet med sykkel. Taksatørene på bildet har skanter og klaver. I tillegg bærer den midterste et gevær over skulderen.
Landsskogtakseringen har foretatt detaljerte registreringer av skogen siden 1919, og i tillegg samler SSB og Kartverket inn arealinformasjon. Likevel har det vært en viss usikkerhet rundt utviklingen av skogarealet over tid. Usikkerheten i anslagene skyldes at skog kan defineres på ulike måter, og at Norge, i kanskje større grad enn de fleste andre land, har store arealer med glissen og lavproduktiv tresetting som i noen sammenhenger regnes som skog, og andre ganger ikke.
I Landsskogtakseringens rapport fra 1933 refereres det til flere eldre estimater over skogarealet i Norge. Disse var utarbeidet på slutten av 1800-tallet, før de systematiske skogregistreringene startet. Estimatene varierte fra 66 500 til 77 600 kvadratkilometer. Det laveste anslaget omfattet en god del lavproduktive områder, mens det høyeste anslaget fikk betegnelsen produktiv skogsmark.
Estimater fra tidlig på 1900-tallet lå også på rundt 70 000 kvadratkilometer. På denne tiden fantes det imidlertid ingen eksakt definisjon av de ulike arealkategoriene.
I Jordbrukstellingen fra 1918 ble det konkludert på følgende måte når det gjaldt skogareal per innbygger i Norge: «Da skogarealet ikke har øket, men vel heller avtatt noget i tidens løp, er det selvsagt blitt mindre og mindre skog pr. innbygger i landet».
I følge Landsskogtakseringens første takst stod det på 1920-tallet i snitt mellom fire og fem kubikkmeter tømmer per dekar skogareal. I dag, hundre år seinere, står det 13 kubikkmeter tømmer per dekar, og mer enn 20 kubikkmeter tømmer per dekar i den eldre skogen.
Det kan virke som et paradoks at skogarealet i Norge omtrent ikke har økt på over 100 år, samtidig som mengden tømmer er mer enn tredoblet – fra 300 til 1000 millioner kubikkmeter. Årsaken til at kubikkmassen er blitt så mye større er at både bestokkingen – altså hvor mange trær det er per dekar – er høyere i dag enn for hundre år siden, samtidig som trærne, i seg selv, i gjennomsnitt, er blitt større.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.