Predator (rødrev) og bytte (mus) av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

økologi

Tilpasning til et ekstremt miljø: Svalbardrein er en underart av rein som lever på Svalbard. Lang og kald vinter er en av de abiotiske faktorene som preger det arktiske miljøet der. Svalbardreinen er tilpasset kulda med en kompakt kroppsbygning og pels med ekstra god isolasjonsevne.

Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet. Alle organismer lever i miljøer hvor de påvirkes av levende (biotiske) og ikke-levende (abiotiske) faktorer. Abiotiske faktorer kan for eksempel være temperatur eller nedbør. Biotiske faktorer kan for eksempel være planter og dyr som fungerer som konkurrenter, mat eller predatorer, men også ting som har vært levende, som døde trær eller dyr.

Faktaboks

uttale:
økologˈi
etymologi:
av øko- og -logi

Økologi er studiet av variasjonen i arters og populasjoners antall og utbredelse, og årsakene til denne variasjonen. I økologien forsøker man altså å forstå hvorledes populasjoner, arter og økosystemer påvirkes av miljøfaktorer, og å utlede «naturlover» som gjør det mulig å forutsi hvorledes en populasjon eller et økosystem vil utvikle seg i fremtiden. For eksempel trengs økologisk kunnskap for å forstå hvordan et varmere klima vil påvirke økosystemer, hvorledes jakt påvirker både arten som jaktes og andre arter (for eksempel artens predatorer), eller for å forstå hvorfor man har museår.

Begrepene økologi og økologisk

Begrepet økologi ble først brukt av den tyske biologen Ernst Haeckel i 1866. Økologien vokste frem som en vitenskap, som gren av biologien, fra 1920-tallet.

Som vitenskap kan økologi betraktes som verdinøytral og beskrivende, på lik linje med fysikk og kjemi. Begrepet «økologisk» benyttes derimot ofte om et produkt eller en handling som har liten økologisk påvirkning på naturen, som økologisk jordbruk.

Økologiske studier

Økosystem på grunt vann i tropisk hav. En stor stim av mindre fisker holder avstand til en større hai.

Hai
Shutterstock.

Økologiske studier kan være deskriptive, funksjonelle eller evolusjonære.

Deskriptive studier beskriver antall og sammensetningen av arter i økosystemene.

Funksjonell økologi studerer proksimate forklaringer på variasjoner i antall og utbredelse, det vil si at man forsøker å besvare «hvordan-spørsmål».

Evolusjonær økologi studerer ultimate forklaringer på variasjoner i antall og utbredelse, det vil si at man forsøker å besvare «hvorfor-spørsmål».

Alle de tre tilnærmingene er viktige for å få en helhetlig forståelse av økologien. Økologi studeres på mange ulike nivå, fra individ til populasjon, art, samfunn, økosystem og landskap.

Vitenskapsgrener

Eksempel på koevolusjon (gjensidig tilpasning): På samme måte som bier, sommerfugler og andre insekter, henter kolibrier nektar fra blomster, og sørger samtidig for pollinering. Her spiser en rubinstrupekolibri (Archilochus colubris) fra en blomst av arten Lobelia cardinalis (se Lobelia). Kolibrienes nebb og blomstene som pollineres av kolibrier, er tilpasset hverandre.
rubinstrupekolibri
Av /iStockphoto.

Økologien har også berøringspunkter med andre vitenskapsgrener som samfunnsfag (gjennom bevaringsbiologien), evolusjonsbiologi (evolusjonær økologi) og medisin (medisinsk økologi).

Økologien kan også deles i mange ulike grener, for eksempel:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg