årringer, konsentriske sirkler på tverrsnittet av busker og trær med sekundær tykkelsestilvekst. De representerer den vedmassen som dannes hvert år.

En årring består av to deler, som hos mange treslag skiller seg tydelig fra hverandre; vårveden avsettes om våren og på forsommeren og har store og lyse celler, sommervedens celler er tette og mørke. Tydelige årringgrenser finnes hos bartrær og ringporede løvtrær (eik, ask, alm). Hos de øvrige løvtrær er årringene lite synlige. Årringbredden vil variere med skogbunnens produksjonsevne, klimaet og trærnes alder og tetthet. Hos bartrær vil trær som vokser raskt, få løs og svampete ved, fordi de tynnveggede vårvedcellene vil utgjøre en stor del av hver årring. Hos ringporede løvtrær vil vårvedbredden stort sett være uforandret fra år til år, og brede årringer medfører derfor mye sommerved og et «sterkt» virke. Årringbredden hos trær i fri stilling vil være størst nederst og avta oppover, slik at stammen får en spiss form. I tett skog vil eldre trær ofte få bredere årringer oppover stammen, slik at stammeformen etter hvert blir mer sylindrisk og gir et teknisk sett mer verdifullt tre. Man kan bestemme en stammedels alder ved å telle årringer. Se også kambium og dendrokronologi. Illustrasjon, se tre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.