Årringer, tverrsnitt av gran
Årringer sees i tverrsnittet av trær.
Av /Shutterstock.

Årringer er vekstlag i trær og busker som er synlig som sirkler i tverrsnitt av stammene. Hver sirkel dannes av vedmassen treet lager i løpet av ett år. På våren avsettes lys ved, mens det på ettersommeren avsettes mørkere ved. Dette danner de synlige årringene i veden. I tropiske områder der årstidene ikke varierer like mye, er planteveksten jevnere over tid slik at trærne og buskene ikke nødvendigvis danner årringer. Slike planter kan ha vekstringer som ikke følger året, eller være uten synlige ringer.

Man kan bestemme en stammedels alder ved å telle årringer, og dette kalles dendrokronologi. Ringene kan også vise om trærne tidligere er blitt skadet av skogbrann, og tykkelsen på ringene kan fortelle om tidligere tiders klima.

Struktur

En årring består av to deler, som hos mange treslag skiller seg tydelig fra hverandre:

  • vårveden avsettes om våren og på forsommeren og har store og lyse celler
  • sommervedens celler er tette og mørke

Tydelige årringsgrenser finnes hos bartrær og ringporede løvtrær (eik, ask, alm). Hos de øvrige løvtrærne er årringene lite synlige.

Variasjon i årringsbredde

Brannlyre av furu

Årringer fra brannskadde furutrær forteller en 700 år lang historie om menneskets bruk av skogen – om klima og skogbrann – fra Svartedauden og frem til i dag. Dendrokronologi vil si at årringene i ukjente prøver dateres mot en gjennomsnittskronologi fra mange, allerede daterte årringserier. Dermed kan skogbrannene tidfestes og stedfestes med stor nøyaktighet, helt tilbake til 1300-tallet. Basert på hvor i årringen brannskaden har skjedd kan en også se når i vekstsesongen det har brent. Denne brannlyren er fra et forskningsprosjekt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Viken (tidligere Buskerud).

Brannlyre av furu
Lisens: CC BY SA 3.0

Hvor fort treet eller busken vokser avhenger av flere faktorer. Årringsbredden vil variere med skogbunnens produksjonsevne, klimaet og trærnes alder og hvor tett de står. Bartrær som vokser raskt, vil få en løs og svampete ved, fordi de tynnveggede vårvedcellene vil utgjøre en stor del av hver årring. Hos ringporede løvtrær vil vårvedbredden stort sett være uforandret fra år til år, og brede årringer medfører derfor mye sommerved og et «sterkt» virke.

Årringsbredden hos trær i fri stilling vil være størst nederst og avta oppover, slik at stammen får en spiss form. I tett skog vil eldre trær ofte få bredere årringer oppover stammen, slik at stammeformen etter hvert blir mer sylindrisk og gir et teknisk sett mer verdifullt tre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg