Amfibier er en virveldyrklasse. De er vekselvarme dyr som står på overgangen fra liv i vann til liv på land.

Nålevende amfibier karakteriseres av naken hud og oftest to par lemmer. Larven eller rumpetrollet har gjeller og lever oftest i vann, mens de fullt utviklede amfibiene har lunger.

Virvelsøylen er varierende utviklet. Ribbenene er korte, og er ikke forbundet med brystbenet. Lemmene er forskjellig utviklet; de mangler hos ormeamfibiene og er svakt utviklet hos de fleste haleamfibier, mens baklemmene hos de haleløse amfibiene ofte er kraftige springben. Tærne mangler klør. Hodeskallen består delvis av brusk og har to leddknuter til virvelsøylen. Tenner kan finnes på flere knokler i munnhulen. De er ganske små og kan mangle helt. Huden har et hornlag som skiftes, og det er rikelig med hudkjertler, mest slimkjertler, men ofte også giftkjertler.

Hjernen er liten, men noe bedre utviklet enn hos fiskene. Lukteorganer og øyne er oftest velutviklet. Høreorganet har en trommehinne som går i ett med hudoverflaten.

Hjertet har to forkamre og ett hjertekammer. Det er to sekkformete lunger, hvis indre overflate er glatt eller med korte utposninger. Lungene er lite effektive, slik at dyrene for en stor del ånder med huden.

Siden amfibier er vekselvarme, trives de best i varmere strøk. De få som lever i kaldere egner, ligger i dvale om vinteren.

De fleste amfibier legger egg i ferskvann (saltvann tåler de ikke), og larven (rumpetrollet) lever så i vann inntil lungene er utviklet. Noen få amfibier har yngelpleie.

Amfibiene har de senere år vist en sterk tilbakegang både i vårt land og globalt. Årsaken er oftest ødeleggelse av ynglelokalitetene, som drenering av våtmark, utsetting av amfibiespisende fisk og forurensning, men i andre tilfeller er årsakene ukjente.

De 7478 nålevende artene deles i tre ordener; ormeamfibier, haleamfibier og haleløse amfibier.

De eldste fossilfunn av amfibier er fra Australia og Grønland og stammer fra devon for cirka 370 millioner år siden. Amfibiene stammer fra kvastfinnefiskene (muligens fra to forskjellige ordener) og de første tilhører ordenen Ichthyostegalia. De hadde i behold enkelte trekk fra kvastfinnefiskene som halefinne med finnestråler og rester av gjellelokkben.

I karbon oppstod det flere ordener. De fleste av dem hadde kraftig kranium og kalles derfor panserpadder. De største ble flere meter lange. Panserpaddene forsvant i trias. Overgangen til moderne amfibier er dårlig representert i fossilfunn. Det eldste haleløse amfibiet, Vieraella, er fra jura, for cirka 185 millioner år siden. Panserpaddene gav i slutten av karbon opphav til de første krypdyrene.

Totallengde1 Antall egg eller unger per år Maksimal levealder i år i naturen eller i fangenskap
Kinesisk kjempe-salamander Maksimalt 152 centimeter, vekt 40 kilo 600 egg Over 50 (fangenskap)
Europeisk hulesalamander 20–25 (30) centimeter 70 egg / 2 unger
Ildsalamander 20–31 centimeter
Axolotl 29 centimeter
Småsalamander 6–10 centimeter 60–700 egg 12 (naturen) / 28 (fangenskap)
Storsalamander 10–16 centimeter 200–400 (700) egg 16 (naturen) / 27 (fangenskap)
Trådsalamander Maksimalt 9 centimeter
Bergsalamander 7–12 centimeter Maksimalt 250 egg Minst 10 (naturen)
Fødselshjelperpadde Maksimalt 5,5 centimeter 20–150 egg
Klokkefrosk 3,7–5,6 centimeter 150–700 egg 13 (naturen)
Løkfrosk 3,9–8,0 centimeter 1000–3500 egg 11 (fangenskap)
Løvfrosk 3,3–5,0 centimeter 160–1500 egg 9 (naturen) / 22 (fangenskap)
Nordpadde 5,3–12,0 centimeter 1200–6800 egg 7–10 (36) (naturen) / 50 (fangenskap)
Strandpadde 4,3–8,0 centimeter 1000–8000 egg 12 (naturen) / 17 (fangenskap)
Grønnflekket padde 5,0–10,0 centimeter 2000–18 000 egg 7 (naturen) / 9 (fangenskap)
Buttsnutefrosk 5,0–11,1 centimeter 500–6000 egg 11 (naturen) / 12 (fangenskap)
Spissnutefrosk 3,5–7,5 centimeter 500–3000 egg 9
Springfrosk 4,2–7,0 centimeter 450–3000 egg
Latterfrosk 5,2–13,0 centimeter 1200–16 000 egg 11 (naturen)
Damfrosk 3,9–8,3 centimeter 500–4500 egg 8–12 (naturen)
Oksefrosk Maksimalt 20,3 centimeter 10 000–25 000 egg
Goliatfrosk Maksimalt 30,0 centimeter, vekt over 3 kilo

1Der vekt er kjent er dette tatt med. Om ikke annet er oppgitt er lengde og vekt normalverdier; kjente maksimalverdier utenom disse er angitt i parentes. Spørsmålstegn angir usikre målinger.

Norsk navn Latinsk navn
Vanlig frosk (buttsnutefrosk) Rana temporaria
Spissnutefrosk Rana arvalis
Damfrosk Pelophylax (Rana) lessonae
Nordpadde Bufo bufo
Småsalamander Lissotriton vulgaris
Storsalamander Triturus cristatus

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.