amfibier

Mange trefrosker legger eggene i skummasser på grener som henger ut over vann, slik at rumpetrollene faller rett ned i vannet. Amfibier er avhengige av vann ved enkelte livsfaser.

Når rumpetroll hos vanlig frosk utvikles til fullvoksne, dannes først bakben, så forben, samtidig reduseres gjellene, lungene utvikles, og til slutt forsvinner halen.

Amfibier er en klasse av virveldyr. De er vekselvarme dyr som står på overgangen fra liv i vann til liv på land. Amfibier omfatter for eksempel frosker og salamandere. Amfibier likner noe på krypdyr, men der krypdyrene legger egg som holder på fuktighet, er amfibiene avhengige av vann for å kunne reprodusere seg.

Faktaboks

Uttale
amfˈibier
Etymologi
av amfi- og gresk ‘liv’
Også kjent som

Amphibia

Det finnes om lag 7 500 arter av amfibier. Amfibiene har de senere år vist en sterk tilbakegang både i vårt land og globalt.

Bygning

Amfibienes hjerte har tre kamre, to forkamre og ett hjertekammer. De fleste amfibier har to lunger.

Av /Store norske leksikon ※.

Nålevende amfibier karakteriseres av naken hud og oftest to par lemmer. Larven eller rumpetrollet har gjeller og lever oftest i vann, mens de fullt utviklede amfibiene har lunger.

Virvelsøylen er varierende utviklet. Ribbenene er korte, og er ikke forbundet med brystbenet. Lemmene er forskjellig utviklet; de mangler hos ormeamfibiene og er svakt utviklet hos de fleste haleamfibier, mens baklemmene hos de haleløse amfibiene ofte er kraftige springben. Tærne mangler klør. Hodeskallen består delvis av brusk og har to leddknuter til virvelsøylen. Tenner kan finnes på flere knokler i munnhulen. De er ganske små og kan mangle helt. Huden har et hornlag som skiftes, og det er rikelig med hudkjertler, mest slimkjertler, men ofte også giftkjertler.

Hjernen er liten, men noe bedre utviklet enn hos fiskene. Lukteorganer og øyne er oftest velutviklet. Høreorganet har en trommehinne som går i ett med hudoverflaten.

Hjertet har to forkamre og ett hjertekammer. Det er to sekkformete lunger, hvis indre overflate er glatt eller med korte utposninger. Lungene er lite effektive, slik at dyrene for en stor del ånder med huden.

Levevis

Siden amfibier er vekselvarme, trives de best i varmere strøk. De få som lever i kaldere egner, ligger i dvale om vinteren.

De fleste amfibier legger egg i ferskvann (saltvann tåler de ikke), og larven (rumpetrollet) lever så i vann inntil lungene er utviklet. Noen få amfibier har yngelpleie.

Utbredelse

Amfibiene har de senere år vist en sterk tilbakegang både i vårt land og globalt. Årsaken er oftest ødeleggelse av ynglelokalitetene, som drenering av våtmark, utsetting av amfibiespisende fisk og forurensning, men i andre tilfeller er årsakene ukjente.

De 7478 nålevende artene deles i tre ordener; ormeamfibier, haleamfibier og haleløse amfibier.

Utviklingshistorie

Amfibier. De viktigste utviklingslinjene for amfibiene og deres forfedre (forenklet).

Av /Store norske leksikon ※.

De eldste fossilfunn av amfibier er fra Australia og Grønland og stammer fra devon for cirka 370 millioner år siden. Amfibiene stammer fra kvastfinnefiskene (muligens fra to forskjellige ordener) og de første tilhører ordenen Ichthyostegalia. De hadde i behold enkelte trekk fra kvastfinnefiskene som halefinne med finnestråler og rester av gjellelokkben.

I karbon oppstod det flere ordener. De fleste av dem hadde kraftig kranium og kalles derfor panserpadder. De største ble flere meter lange. Panserpaddene forsvant i trias. Overgangen til moderne amfibier er dårlig representert i fossilfunn. Det eldste haleløse amfibiet, Vieraella, er fra jura, for cirka 185 millioner år siden. Panserpaddene gav i slutten av karbon opphav til de første krypdyrene.

Biologiske data

Totallengde1 Antall egg eller unger per år Maksimal levealder i år i naturen eller i fangenskap
Kinesisk kjempe-salamander Maksimalt 152 centimeter, vekt 40 kilo 600 egg Over 50 (fangenskap)
Europeisk hulesalamander 20–25 (30) centimeter 70 egg / 2 unger
Ildsalamander 20–31 centimeter
Axolotl 29 centimeter
Småsalamander 6–10 centimeter 60–700 egg 12 (naturen) / 28 (fangenskap)
Storsalamander 10–16 centimeter 200–400 (700) egg 16 (naturen) / 27 (fangenskap)
Trådsalamander Maksimalt 9 centimeter
Bergsalamander 7–12 centimeter Maksimalt 250 egg Minst 10 (naturen)
Fødselshjelperpadde Maksimalt 5,5 centimeter 20–150 egg
Klokkefrosk 3,7–5,6 centimeter 150–700 egg 13 (naturen)
Løkfrosk 3,9–8,0 centimeter 1000–3500 egg 11 (fangenskap)
Løvfrosk 3,3–5,0 centimeter 160–1500 egg 9 (naturen) / 22 (fangenskap)
Nordpadde 5,3–12,0 centimeter 1200–6800 egg 7–10 (36) (naturen) / 50 (fangenskap)
Strandpadde 4,3–8,0 centimeter 1000–8000 egg 12 (naturen) / 17 (fangenskap)
Grønnflekket padde 5,0–10,0 centimeter 2000–18 000 egg 7 (naturen) / 9 (fangenskap)
Buttsnutefrosk 5,0–11,1 centimeter 500–6000 egg 11 (naturen) / 12 (fangenskap)
Spissnutefrosk 3,5–7,5 centimeter 500–3000 egg 9
Springfrosk 4,2–7,0 centimeter 450–3000 egg
Latterfrosk 5,2–13,0 centimeter 1200–16 000 egg 11 (naturen)
Damfrosk 3,9–8,3 centimeter 500–4500 egg 8–12 (naturen)
Oksefrosk Maksimalt 20,3 centimeter 10 000–25 000 egg
Goliatfrosk Maksimalt 30,0 centimeter, vekt over 3 kilo

1Der vekt er kjent er dette tatt med. Om ikke annet er oppgitt er lengde og vekt normalverdier; kjente maksimalverdier utenom disse er angitt i parentes. Spørsmålstegn angir usikre målinger.

Norske amfibier

Salamander
Lisens: CC BY SA 3.0
Norsk navn Latinsk navn
Vanlig frosk (buttsnutefrosk) Rana temporaria
Spissnutefrosk Rana arvalis
Damfrosk Pelophylax (Rana) lessonae
Nordpadde Bufo bufo
Småsalamander Lissotriton vulgaris
Storsalamander Triturus cristatus

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg