Amfibier, er en virveldyrklasse. Vekselvarme virveldyr som står på overgangen fra liv i vann til liv på land.

Nålevende amfibier karakteriseres av naken hud og oftest to par lemmer. Larven (rumpetroll) har gjeller og lever oftest i vann, mens de fullt utviklede amfibier har lunger.

Virvelsøylen er varierende utviklet, ribbenene korte, ikke forbundet med brystbenet. Lemmene er forskjellig utviklet; de mangler hos ormeamfibiene, er svakt utviklet hos de fleste haleamfibier, mens baklemmene hos de haleløse amfibiene ofte er kraftige springben. Tærne mangler klør. Hodeskallen består delvis av brusk og har to leddknuter til virvelsøylen. Tenner kan finnes på flere knokler i munnhulen; de er ganske små og kan mangle helt. Huden har et hornlag som skiftes, og det er rikelig med hudkjertler, mest slimkjertler, men ofte også giftkjertler.

Hjernen er liten, men noe bedre utviklet enn hos fiskene. Lukteorganer og øyne er oftest velutviklet. Høreorganet har en trommehinne som går i ett med hudoverflaten.

Hjertet har to forkamre og ett hjertekammer. Det er to sekkformete lunger, hvis indre overflate er glatt eller med korte utposninger; de er lite effektive, slik at dyrene for en stor del ånder med huden.

Siden de er vekselvarme dyr, trives de best i varmere strøk; de få som lever i kaldere egner, ligger i dvale om vinteren. De fleste amfibier legger egg i ferskvann (saltvann tåler de ikke), og larven (rumpetrollet) lever så i vann inntil lungene er utviklet. Noen få amfibier har yngelpleie.

Amfibiene har de senere år vist en sterk tilbakegang både i vårt land og globalt. Årsaken er oftest ødeleggelse av ynglelokalitetene (drenering av våtmark, utsetting av amfibiespisende fisk og forurensning), men i andre tilfeller er årsakene ukjente.

De 7478 nålevende artene deles i tre ordener; ormeamfibier, haleamfibier og haleløse amfibier.

De eldste fossilfunn av amfibier er fra Australia og Grønland. De levde i devon for ca. 370 mill. år siden. Amfibiene stammer fra kvastfinnefiskene (muligens fra to forskjellige ordener) og de første tilhører ordenen Ichthyostegalia. De hadde i behold enkelte trekk fra kvastfinnefiskene som halefinne med finnestråler og rester av gjellelokkben.

I karbon oppstod det flere ordener. De fleste av dem hadde kraftig kranium og kalles derfor panserpadder. De største ble flere meter lange. Panserpaddene forsvant i trias. Overgangen til moderne amfibier er dårlig representert i fossilfunn. Eldste haleløse amfibium, Vieraella, er fra jura, ca. 185 mill. år siden. Panserpaddene gav i slutten av karbon opphav til de første krypdyrene.

Totallengde1 Antall egg eller unger pr. år Maks. levealder i år i naturen (n) eller i fangenskap (f)
Kinesisk kjempe-salamander Maks. 152 cm, vekt 40 kg 600 egg Over 50 (f)
Europeisk hulesalamander 20–25 (30) cm 70 egg / 2 unger
Ildsalamander 20–31 cm
Axolotl 29 cm
Småsalamander 6–10 cm 60–700 egg 12 (n) / 28 (f)
Storsalamander 10–16 cm 200–400 (700) egg 16 (n) / 27 (f)
Trådsalamander Maks. 9 cm
Bergsalamander 7–12 cm Maks. 250 egg Min. 10 (n)
Fødselshjelperpadde Maks. 5,5 cm 20–150 egg
Klokkefrosk 3,7–5,6 cm 150–700 egg 13 (n)
Løkfrosk 3,9–8,0 cm 1000–3500 egg 11 (f)
Løvfrosk 3,3–5,0 cm 160–1500 egg 9 (n) / 22 (f)
Nordpadde 5,3–12,0 cm 1200–6800 egg 7–10 (36) (n) / 50 (f)
Strandpadde 4,3–8,0 cm 1000–8000 egg 12 (n) / 17 (f)
Grønnflekket padde 5,0–10,0 cm 2000–18 000 egg 7 (n) / 9 (f)
Buttsnutefrosk 5,0–11,1 cm 500–6000 egg 11 (n) / 12 (f)
Spissnutefrosk 3,5–7,5 cm 500–3000 egg 9
Springfrosk 4,2–7,0 cm 450–3000 egg
Latterfrosk 5,2–13,0 cm 1200–16 000 egg 11 (n)
Damfrosk 3,9–8,3 cm 500–4500 egg 8–12 (n)
Oksefrosk Maks. 20,3 cm 10 000–25 000 egg
Goliatfrosk Maks. 30,0 cm Vekt over 3 kg

1Der vekt er kjent er dette tatt med. Om ikke annet er oppgitt er lengde og vekt normalverdier; kjente maksimalverdier utenom disse er angitt i parentes. Spørsmålstegn angir usikre målinger.

Norsk navn Latinsk navn
Vanlig frosk (buttsnutefrosk) Rana temporaria
Spissnutefrosk Rana arvalis
Damfrosk Pelophylax (Rana) lessonae
Nordpadde Bufo bufo
Småsalamander Lissotriton vulgaris
Storsalamander Triturus cristatus

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.