Luft er gassene i jordens atmosfære. Nitrogen og oksygen er de gassene det er mest av i luften.

De gassene det er mest av i ren, tørr luft ved bakkenivå er nitrogen (78,08 %), oksygen (20,95 %) og argon (0,94 %). Luften inneholder dessuten karbondioksid (pt 400 ppm ,økende med ca. 3–9 ppm per år) og mindre mengder metan. Andre gasser finnes som sporgasser: ozon, svoveldioksid, ammoniakk og karbonmonoksid.

I luften er det også vanndamp (i middel  1 %), men mengden varierer sterkt med klima. Luften inneholder dessuten stoffer fra naturlige og kunstige kilder: NaCl, kosmisk støv, ørkenstøv, planterester, sot, vulkanaske med mer

Menneskelig aktivitet og vulkanutbrudd kan virke inn på atmosfæren ved at det tilføres nye stoffer, eller ved at det prosentvise forholdet mellom de naturlige bestanddelene blir forrykket. Dette gjelder særlig ozon og karbondioksid. Det antas at mengden karbondioksid, relativt sett, har økt med ca. 10 % de siste 100 år som resultat av forbrenning av fossilt brensel.

Mengden av de viktigste gassene i atmosfæren er temmelig konstant opp til ca. 50 km. I større høyder blir det et prosentvist høyere innhold av lettere gasser, som hydrogen.

Ved 0 °C og trykk 1013,25 mbar (1013,25 hPa) har luft en tetthet på 1,2923 kg/m3. Ved sterk avkjøling kondenseres luft til en lettflytende væske. Ved oppvarming av flytende luft fordamper først nitrogen, ved –196 °C, og så oksygen ved –183 °C.

Luftens sammensetning har endret seg betydelig gjennom de geologiske perioder. Gasser som dominerte uratmosfæren er nesten forsvunnet, mens andre har økt i mengde. Det store oksygeninnhold er produsert og blir holdt ved like ved fotosyntesen.

Studier av luftens kjemi har fått økt interesse de senere år, særlig på grunn av virkningene av luftforurensning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.