Temperert regnskog i Oregon
De største områdene med temperert regnskog er barskogene på vestkysten av Nord-Amerika. De viktigste treartene (fra sør mot nord) er redwood, douglasgran og hemlokk. Foto fra Oregon.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Temperert regnskog er en underkategori av regnskog, som finnes i områder med temperert klima. Det vil si at det ofte er lavere temperaturer sammenlignet med andre regnskoger, men den samme konstante høye luftfuktigheten som i annen regnskog. Det kalles også boreal regnskog.

Faktaboks

Uttale
temperˈert regnskog
Også kjent som

boreal regnskog

Temperert regnskog kan ha noe mindre nedbør enn tropisk regnskog, men luftfuktigheten opprettholdes fordi temperatur og fordampning er lavere. Årsnedbøren må være minst 1200 millimeter på nordlige breddegrader eller minst 2000–3000 millimeter lenger sør. Nedbøren må være relativt jevnt fordelt gjennom året, slik at det er lite uttørking på sommeren. Tåke er vanlig.

Global utbredelse

Temperert regnskog dekker relativt små arealer i kystnære områder i vestkanten av kontinentene (oseanisk klima). Dette er områder som også kalles for boreale områder, og derfor kalles skogen også ofte for boreal regnskog. Skogen består av bartrær, eviggrønne løvtrær eller en blanding av bar- og løvtrær. De største områdene med temperert regnskog er barskogene på vestkysten av Nord-Amerika fra Nord-California til sørøstre Alaska, hvor de viktigste treartene (fra sør mot nord) er redwood, douglasgran og hemlokk. Andre områder finnes i Chile, New Zealand, Tasmania (alle med sørbøk som en viktig art), Japan og Taiwan. På Asorene, Madeira og Kanariøyene finnes det laurbærskoger bestående av en blanding av eviggrønne løvtrearter med tykke, læraktige blad.

Temperert regnskog i Norge

Det finnes to typer temperert regnskog i Norge, der den ene er dominert av gran (Namdalstypen) og den andre er dominert av løvtrær (Fosen-Brønnøy-typen). Kystgranskogen som finnes langs kysten av Trøndelag og sørlige deler av Nordland (Agdenes til Rana), regnes som de viktigste gjenværende tempererte regnskoger i Europa. Det fantes tidligere store områder i blant annet Skottland. Kommunene Flatanger, Nærøysund, Namsos og kommunene langs Namsen er de viktigste områdene for temperert regnskog i Norge.

Sjeldne arter i den norske regnskogen

Det er noen arter som vokser i denne vegetasjonstypen, men som ikke vokser andre steder i Norge og svært få andre steder i verden. De fleste av disse artene er lav. Cirka 30 arter lav finnes ikke andre steder i Europa eller har sin europeiske hovedutbredelse i de norske tempererte regnskogene. Disse lavartene trives godt på løvtrær, som rogn og selje, men de som er spesifikke for den grandominerte typen vokser på grankvister. Noen av disse artene er fossenever, trønderflekklav, trønderlav, trøndertustlav, trønderringlav, granfiltlav, gullprikklav, gul pærelav og oresinoverlav. Alle disse artene er trua arter.

Forvaltning og vern av temperert regnskog

I følge Artsdatabanken er naturtypen boreal regnskog en sårbar naturtype. Flatehogst, og annen type intensiv hogst, er den viktigste grunnen til at naturtypen og artene som bor i den er sårbare. Det antas at mer enn 50% av arealet for naturtype har vært gjennom flatehogst en eller annen gang i løpet av de siste 50 årene. Hogsten fører til direkte negative konsekvenser for arter som lever kun i disse områder (spesielt lav), men det påvirker også mikroklimaet og gjør skogen tørrere. Dette endrer forholdene for artene som bor der, og er derfor negativt for de artene som kun bor i disse fuktige skogene. Elgebeite kan også påvirke negativt da elgen beiter på barken til for eksempel selje, hvor disse truede artene vokser.

På grunn av de viktige, sjeldne og turede artene, og presset på skogstypen, er den kategorisert som viktig for biologisk mangfold, og er områder som skal prioriteres for vern. I Norge ble det satt i gang med vern og annen forvaltning av naturtypen fra midten av 1990-tallet. Flere viktige områder for norsk temperert regnskog er vernet som naturreservat. Idag er omtrent 40-45% av det kjente arealet vernet på en eller annen måte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg