Etter opprettelsen av Yellowstone nasjonalpark i 1872 ble det opprettet nasjonalparker i blant annet Australia (1879) og Canada (1887). Europas første nasjonalparker ble opprettet i Sverige i 1909. De største samlede vernede arealene finnes i Canada (229 000 km2), USA og Australia. Verdens største nasjonalpark, Nordøstgrønland, har et areal på på cirka 700 000 km2.
Afrika er det kontinentet der arbeidet med nasjonalparker er kommet lengst. Seks av verdens ti største nasjonalparker ligger i Afrika, og av de ti landene som har vernet mest i forhold til landarealet, er sju afrikanske. Talloppgaver om nasjonalparker i ulike land kan for øvrig være misvisende, blant annet fordi definisjoner og hjemler varierer.
Mens de nordiske land legger vekt på at nasjonalparkene skal være preget av urørt natur, er det et typisk trekk at nasjonalparker i mer industrialiserte og tett befolkede land har sterkere preg av kulturlandskap og parker. I USA og i flere europeiske land anlegges det ofte bilveier gjennom områdene for å lette tilkomsten for besøkende. Dette må blant annet sees i sammenheng med at det i mange land ikke eksisterer noen rett til fri ferdsel i utmark som er i privat eie. I nasjonalparker med rikt dyreliv, som i Afrika, kan også biltrafikk i mange tilfeller virke mindre forstyrrende enn ferdsel til fots.
Opprettelsen av de store afrikanske nasjonalparkene har trolig vært med på å redde mange afrikanske dyrearter fra utryddelse, særlig de store pattedyrene. Europeiske bison (Polen), og alpesteinbukk (Italia) er eksempler på europeiske arter som trolig er reddet ved opprettelse av nasjonalparker.
USA har også en annen kategori av større verneområder utenom nasjonalparkene, de såkalte villmarksområdene (wilderness areas). Det finnes 756 villmarksområder i USA, med et samlet areal på vel 443 000 km2. I de amerikanske nasjonalparkene kan det være både bebyggelse (byer), veier, jernbane og annen infrastruktur, men i villmarksområdene er det ingen eller nesten ingen tekniske inngrep. Det er lov å ferdes i villmarksområdene, men det er ingen organisert hjelpeapparat å søke hjelp hos om behov for assistanse skulle oppstå.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.