hogst

Hogstfelt i forsøksskog i Vesterå, Bangdalen
Av /Statskog SF.
Lisens: CC BY NC 3.0

Hogst eller hugst er å felle trær. Hogstformen, eller hogstsystemet, beskriver ulike måter for å forynge skogen. En skiller mellom åpne og lukkede hogster. Den mest typisk lukkede hogst er bledning, der enkelttrær hogges for å gi plass til naturlig gjenvekst. Den mest åpne er flatehogst (snauhogst). Mellom disse to ytterformene har en så gruppehogst, skjermstillingshogst og frøtrestillingshogst.

Åpne hogster innebærer at det blir større endringer i landskapsbildet over tid enn for de lukkede hogstene. Valg av hogstsystem beror både på stedets jordbunns- og klimaforhold og på driftsøkonomiske vurderinger.

Hogstformer

Hogstflater mindre enn 2 dekar (av og til 5 dekar) kalles småflater. Det kan da satses på naturlig besåing fra omkringstående skog eller på planting. Hogst av særlig små flater med satsing på naturlig gjenvekst omtales som gruppehogst. Større hogstflater blir som regel tilplantet.

Skjermstillingshugst brukes mest for å forynge skyggetålende treslag, særlig gran. Den innebærer at det gamle bestandet hogges i flere (som regel to) omganger. De gjenstående skjermtrærne, normalt mer enn 15 per dekar, skal både tjene til besåing av marka og til å beskytte gjenveksten mot annen vegetasjon og frostskader.

Frøtrestillingshogst, som brukes for lyselskende treslag, særlig furu, innebærer at det settes igjen frøtrær, normalt mindre enn 10 per dekar, som skal sørge for besåing av marka.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg