Fordampning av vann fra en plantes overflate. Av det vannet som en plante tar opp fra jorden regner man med at ca. 98 % fordamper ved transpirasjonen, mens resten forblir i planten eller forbrukes ved fotosyntesen. Det aller meste av transpirasjonen foregår fra bladene, en mindre del fra stengler, mens grener og stammer har en enda lavere transpirasjon. Fra blad og stengler skjer transpirasjonen på to forskjellige måter: stomatær og kutikulær transpirasjon.

Stomatær transpirasjon skjer gjennom spalteåpninger i epidermis. I det indre av et blad er alle cellevegger gjennomtrukket med vann. Fra denne indre overflaten fordamper vannet til det intercellulære luftsystemet (bladluften), som er nesten helt mettet med vanndamp. Fordi atmosfæren utenfor bladet normalt har et vesentlig lavere vanndampinnhold og vannpotensial enn bladet, diffunderer vanndamp ut gjennom spalteåpningene. Den stomatære transpirasjonen kan reguleres ved endringer i spalteåpningenes tilstand. De er normalt åpne i lys, og lukket i mørke og under tørke. Til tross for at det samlede arealet av spalteåpningene bare utgjør 1–2 % av bladoverflatens areal, kan transpirasjonen fra bladet være opp til 50–70 % av fordampningen av vann fra en fri vannoverflate av samme areal som bladet. Denne effektive fordampningen fra mange små åpninger skyldes en randeffekt hos den enkelte spalteåpning.

Kutikulær transpirasjon skjer gjennom de ytre celleveggene hos epidermiscellene og kutikula som ligger på utsiden av disse. Denne er langt mer konstant enn den stomatære transpirasjonen, kan ikke reguleres og er først og fremst bestemt av bladbygningen, f.eks. tykkelsen av kutikula. Ved åpne spalteåpninger utgjør den kutikulære transpirasjonen hos de fleste planter bare en liten del av den totale transpirasjonen. Det er altså en differens i vanndamptrykk mellom bladluften og den ytre atmosfære som er drivkraften for transpirasjonen. Vanndampen møter motstand på vei ut gjennom spalteåpningene, og motstanden øker når spaltebredden avtar under lukkingen. Også umiddelbart utenfor bladet møter vanndampen en viss motstand i et tynt luftlag, grensesjiktet, som har et høyt vanndampinnhold. I vind vil dette laget mer eller mindre fjernes, noe som fører til økt transpirasjon, så lenge vinden er moderat. Sterkere vind vil som regel føre til en viss uttørking av bladene slik at spalteåpningene lukker seg og transpirasjonen avtar.

Transpirasjonen fra en plante er avhengig av mange faktorer, som lys, temperatur, luftens vanndampinnhold, jordens vanninnhold, vind m.m. Lys fører til åpning av spalteåpningene, mindre motstand og derved økt transpirasjon. Temperaturstigning fremmer fordampning fra plantens indre overflate slik at vanndamptrykket i bladluften øker og derved også transpirasjonen. Ofte er transpirasjonen om dagen så stor at røttene ikke samtidig klarer å ta opp like mye vann. Planten får da et forbigående vanntap, som utlignes den følgende natt da vannopptaket er større enn transpirasjonen. Transpirasjonen er også i høy grad avhengig av bladenes bygning. Tørkepregede planter har f.eks. tykk kutikula, spalteåpninger nedsenket i bladets overflate, hårete blad, sammenrullede blad m.m., som bidrar til å redusere transpirasjonen. Under normale forhold er transpirasjonen oftest mellom 0,5 og 2,5 g vann per dm2 bladflate per time, men synker ned mot null om natten. En maisplante kan avgi 3–4 liter vann per dag, mens en middels stor bjørk transpirerer langt over 100 liter per dag.

Plantenes transpirasjon er en konsekvens av at spalteåpningene må holdes åpne for at CO2 kan diffundere inn til fotosyntese i bladene. Dessuten fører transpirasjonen til at næringsstoffer fra jorden blir ført oppover med vannet til bladene og voksende deler av planten. Transpirasjonen har også en betydelig varmeregulerende effekt, fordi det bindes så mye varme ved fordampningen at det hindrer for sterk temperaturøkning i bladene pga. solstråling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.