Biologisk mangfold, som også kalles biodiversitet, vil si mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. 

Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.

Det genetiske mangfoldet angir den arvelige variasjonen, både innen og mellom populasjoner av organismer.

Det er stor naturlig variasjon i biodiversitet mellom ulike miljø. Regnskog har for eksempel ofte veldig høy biodiversitet, mens arktiske miljø ofte har lav biodiversitet. Mange faktorer påvirker biodiversiteten i et område.

Fordi biologisk diversitet utvikles gjennom evolusjon vil lengden på tiden diversiteten har fått utvikle seg uforstyrret være viktig, og eldre samfunn vil derfor ofte ha høyere biodiversitet enn yngre samfunn.

En annen viktig faktor er det fysiske miljøet. Et komplisert og sammensatt fysisk miljø vil gi flere ulike nisjer og dermed støtte opp om en høyere biodiversitet. Stabilt klima vil også føre til høyere biodiversitet fordi evolusjonen i slike områder vil gi større spesialisering og smalere nisjer. I ekstreme miljø vil ofte biodiversiteten være lav selv om det er et stabilt miljø. Forstyrrelser av ulike slag kan både øke og senke biodiversiteten i et område. Generelt hevdes det at middels mengde forstyrrelse vil føre til størst biodiversitet i et område.

Konkurranse mellom ulike arter vil gjøre at hver art blir mer spesialisert og får en smalere nisje. Dette vil igjen føre til at flere arter kan sameksistere i et område. Predasjon og parasittisme kan også øke biodiversiteten i et område. Effekten av predasjon kan være komplisert og virke sammen med konkurranse-effekten.

Det er også en hypotese som sier at dersom alt annet er likt vil et mer produktivt område ha større diversitet enn et mindre produktivt område. Denne hypotesen har lite støtte og det finnes flere eksempler på det motsatte, blant annet er den lite produktive fynbosen i Sør Afrika svært artsrik.

Hvilke faktorer som er viktigst vil variere fra område til område og mellom ulike grupper av organismer.

Flere mønstre i biodiversitet er kjent innen økologien. De fire best kjente gradientene er de følgende:

  • Breddegradsgradienten: Det er større diversitet i tropene enn i polare områder.
  • Høydegradienten: I terrestre miljø (på land) er det vanligvis lavere biodiversitet jo høyere over havet man kommer.
  • Dybdegradienten: I akvatiske miljø (i vann) er det vanligvis lavere biodiversitet jo dypere en kommer.
  • Suksesjonsgradienten: Klimakssamfunn har ofte høyere biodiversitet enn pionérsamfunn.

Det finnes mange grunner for å bevare det biologiske mangfoldet. Generelt kan vi dele disse i tre hovedgrupper basert på hvilken type verdi de har for oss mennesker: direkte økonomisk verdi, indirekte økonomisk verdi og etisk verdi. Mange dyr og planter har direkte økonomisk verdi fordi de fungerer som mat eller vi kan få medisiner fra dem. Andre arter har indirekte økonomisk verdi for eksempel fordi de bestøver avlingene våre eller fordi de er grunnlaget for økoturisme eller rekreasjon. Mange mener også at arter har egenverdi uavhengig av mennesker og at det derfor er etiske grunner for å bevare biologisk mangfold.

Norge har en egen lov om bevaring av biodiversitet, naturmangfoldloven. Formålet med denne loven er å ta vare på naturens mangfold og de økologiske prosessene gjennom bærekraftig bruk og vern.

22. mai, hvert år, markeres FNs internasjonale dag for biologisk diversitet. Målet med denne dagen er å sette fokus på truslaer mot bevaringen av det biologiske mangfoldet i verden. Året 2010 ble av FN erklært for internasjonalt år for biologisk mangfold. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. mai 2013 skrev Svein Askheim

Lenken til Internasjonalt år for biologisk mangfold er død.

I dag 22. mai er FN-dag for biologisk mangfold.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.