Nedgang i artsdiversitet pr 2005
Verdenskartet viser endringer i artsmangfoldet på landjorda pr 2015, oppsummert av FNs naturpanel. Mørkere lilla farge indikerer økende prosentvis nedgang i det opprinnelig (stedegne) artsmangfoldet (species richness); altså tap av arter eller bestander. Kartet viser store nedganger mange steder på jorda, særlig i tett befolkede områder. Basert på flere synteserapporter fra FNs naturpanel, erklærte mange statsledere natur- og klimakrise (September 2020) inkludert Erna Solberg. De skrev da under på en rekke tiltak og lovet at hensynet til å snu denne katastrofale utviklingen må prioriteres langt høyere.
Av /FNs naturpanel (2018). Land degradation and restoration.

Biologisk mangfold, som også kalles biodiversitet, er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser begrepet til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold eller mangfold i leveområder og nisjer i et område.

Faktaboks

Uttale
biolˈogisk mangfold
Også kjent som
biodiversitet, biologisk diversitet

Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes der.

Det genetiske mangfoldet angir den arvelige variasjonen både innen og mellom populasjoner av organismer.

Årsaker til variasjon i biologisk mangfold

Kolibrier

Mange mener at arter har egenverdi uavhengig av mennesker, enten av etiske eller estetiske årsaker.

Av /Max Planck Institute.

Det er stor naturlig variasjon i biodiversitet mellom ulike miljø. Regnskog har for eksempel ofte veldig høy biodiversitet, mens arktiske miljø ofte har lav biodiversitet. Mange faktorer påvirker biodiversiteten i et område.

Fordi biologisk diversitet utvikles gjennom evolusjon vil lengden på tiden diversiteten har fått utvikle seg uforstyrret være viktig, og eldre samfunn vil derfor ofte ha høyere biodiversitet enn yngre samfunn.

En annen viktig faktor er det fysiske miljøet. Et komplisert og sammensatt fysisk miljø vil gi flere ulike nisjer og dermed støtte opp om en høyere biodiversitet. Det samme vil et stabilt klima fordi evolusjonen i slike områder vil gi større spesialisering og smalere nisjer. I ekstreme miljø vil ofte biodiversiteten være lav selv om miljøet er stabilt. Forstyrrelser av ulike slag kan både øke og senke biodiversiteten i et område. Generelt hevdes det at middels mengde forstyrrelse vil føre til størst biodiversitet.

Konkurranse mellom ulike arter vil gjøre at hver art blir mer spesialisert og får en smalere nisje. Dette vil igjen føre til at flere arter kan sameksistere i et område. Predasjon og parasittisme kan også øke et områdes biodiversitet. Effekten av predasjon kan være komplisert og virke sammen med konkurranseeffekten.

Det er også en hypotese som sier at dersom alt annet er likt vil et mer produktivt område ha større diversitet enn et mindre produktivt område. Denne hypotesen har lite støtte og det finnes flere eksempler på det motsatte, blant annet er den lite produktive fynbosen i Sør-Afrika svært artsrik.

Hvilke faktorer som er viktigst vil variere fra område til område og mellom ulike grupper av organismer.

Gradienter i biologisk mangfold

Diverse skjell fra bløtdyr
Varianter av skjell laget av ulike bløtdyr.
Regnskog
Rike og varierte miljøer som regnskog rommer også mer variasjon i artene som bor i regnskogen.

Flere mønstre i biodiversitet er kjent innen økologien. De fire best kjente gradientene er de følgende:

  • Breddegradsgradienten: Det er større diversitet i tropene enn i polare områder.
  • Høydegradienten: I terrestriske miljø (på land) er det vanligvis lavere biodiversitet jo høyere over havet man kommer.
  • Dybdegradienten: I akvatiske miljø (i vann) er det vanligvis lavere biodiversitet jo dypere en kommer.
  • Suksesjonsgradienten: Klimakssamfunn har ofte høyere biodiversitet enn pionérsamfunn.

Bevaring av biologisk mangfold

Varianter av ris
Biodiversitet betegner både variasjon innenfor slekter og mangfold i totalt antall ulike vesener. Her vises varianter av ris.
Av /International Rice Research Institute.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Det finnes mange grunner for å bevare det biologiske mangfoldet. Generelt kan vi dele disse i tre hovedgrupper basert på hvilken type verdi de har for oss mennesker: direkte økonomisk verdi, indirekte økonomisk verdi og etisk verdi.

Mange dyr og planter har direkte økonomisk verdi fordi de fungerer som mat eller vi kan få medisiner fra dem. Andre arter har indirekte økonomisk verdi for eksempel fordi de bestøver avlingene våre eller fordi de er grunnlaget for økoturisme eller rekreasjon. Mange mener også at arter har egenverdi uavhengig av mennesker og at det derfor er etiske grunner for å bevare biologisk mangfold.

Norge har en egen lov om bevaring av biodiversitet, naturmangfoldloven. Formålet med denne loven er å ta vare på naturens mangfold og de økologiske prosessene gjennom bærekraftig bruk og vern.

22. mai hvert år markeres FNs internasjonale dag for biologisk diversitet. Målet med denne dagen er å sette fokus på trusler mot bevaringen av det biologiske mangfoldet i verden. Året 2010 ble av FN erklært for internasjonalt år for biologisk mangfold.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Svein Askheim

Lenken til Internasjonalt år for biologisk mangfold er død.I dag 22. mai er FN-dag for biologisk mangfold.

skrev Kjell Arne Norum

Hei! Jeg lurer på hvor mange arter det finnes i verden, og ser at tallet som blir anslått varierer fra 7 millioner og opptil 80 millioner! Er det noen fornuftig forklaring på dette store spriket? Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg holder på med et bokprosjekt om miljøvern. Vennlig hilsen Kjell Arne Norum, Drammen

svarte Irja Ida Ratikainen

Hei. Ja, det er flere grunner til at dette tallet spriker og mye å skrive om dette. Pr. i dag er ca. 1.6 millioner arter registrert i "Catalogue of Life", men dette er nok bare en liten andel av alle de artene som finnes. Det er ikke så enkelt å estimere hvor mange arter som finnes men som enda ikke er beskrevet, bl.a. fordi mange organismegrupper og habitattyper er dårlig undersøkt.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg