Noen eiketrær blir så gamle og store at de blir landemerker. Eika i Ås er blitt velkjent for mange. I bakgrunnen sees tårnet på urbygningen på NMBU.

Eika ved NMBU i Ås
Av .

Eik er en slekt av planter i bøkefamilien. Eik danner de tykkeste stammene av trær som finnes i Norge. Hule eiker er viktige leveområder for mange arter.

Faktaboks

også kjent som:
Quercus

Det finnes ca. 450 arter av eik, de fleste i Asia og Amerika. I Europa finnes det 27, og i Norge 2 arter.

Beskrivelse

Gallene av eikegallveps er klinkekulestore.
Av /NINA.
Lisens: CC BY SA 3.0

Eiker er trær med grov stamme, buktet fjærlappede blad. Hann- og hunnblomstene er på samme tre (sambu). Hannblomstene danner tynne, hengende rakler, hunnblomsterstanden er et aks eller en fåblomstret kvast med en skål omkring hver enkelt blomst.

Frukten er en nøtt. Ved modningen dekker skålen bare den nedre delen av nøtten som til slutt faller ut av skålen. Eikenøttene spises av mange dyr, og spres av blant annet av kråkefugler som lagrer dem i bakken.

Eikebladene har ofte gallepler (se også galle – botanikk).

Utbredelse

Det var i begynnelsen av den postglasiale varmetid at eika kom inn i Skandinavia fra sør, og man finner eikestokker i myrene ned til lagene fra den tid. Eika hadde da en større utbredelse enn nå. Ved begynnelsen av subatlantisk tid (ca. 500 fvt.) inntraff en klimaforverring som drev eikeskogen tilbake. Dessuten ble eika, særlig på Sørlandet, utsatt for en voldsom beskatning under seilskutetiden, så de eikeskogene man har i dag, er bare små rester av de tidligere.

Norske arter

De to norske artene er veldig nært beslektet, og de danner lett hybrider.

Sommereik

Eik. Treprofil, blad og frukt. – Over: Sommereik. Kort bladstilk og lang fruktstilk.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sommereik, Quercus robur, er den vanligste. Den har korte, butte knopper, kort bladstilk og lang stilk til nøttene. I Norge vokser den i et bredt belte i lavlandet fra Mjøstraktene over Sørlandet og Vestlandet til Nordfjord og et par steder på Mørekysten.

Ingen andre treslag i Norge kan måle seg med sommereik i tykkelse. Av store eiker kan nevnes Bakke-eika ved Falkensten i Vestfold, Vette-eika på Mollestad i Birkenes, Lande-eika i Bygland og Hjelmeset-eika i Nordfjord, som alle har tverrmål av stammen på oppimot 3 meter. Disse eikene er meget gamle, men er nok ikke helt opp mot 1000 år, som folk har ment slike trær kan bli.

Vintereik

Til høyre: Vintereik. Lang bladstilk og kort fruktstilk.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vintereik, Quercus petraea, har smalere og spissere knopper, lengre bladstilk og meget kort stilk til nøttene. Den kalles vintereik fordi bladene pleier å sitte på kvistene om vinteren. I Norge vokser den i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord.

Trevirke

Trevirket hos de to eikeartene er gulaktig med kraftige årer, og med en mørkere grå til gråbrun kjerneved. I radialflaten opptrer såkalte speil som flammer i veden og gir den et karakteristisk utseende. Densitet ved 15 % fuktighet er ca. 0,69 g/cm3.

Som for alle ringporige treslag, vil brede årringer gi tyngre og sterkere trevirke enn smale årringer. Styrkeegenskapene er bedre enn for gran og furu, men krympingen er noe større. Holdbarheten er veldig god som følge av stort innhold av garvesyre, men syreinnholdet vil gi korrosjon på beslag, skruer og liknende ved fuktighetstilgang.

Bruk

Det eikevirket som blir benyttet i våre industrier, for eksempel til tyngre konstruksjoner, til parkett og til møbler, blir for en del importert. Eikeved blir dessuten brukt til røyking i hermetikkindustrien. Barken inneholder mye garvesyre og brukes til garving. Eikeflis blir brukt i prosessen i ferrolegeringsverk.

I Mellom-Europa brukes eikenøtter til grisefôr. Flaskekork fås av korkeik, Quercus suber og Quercus occidentalis, som vokser i middelhavslandene.

En rekke utenlandske eikearter plantes hos oss i parker og hager, for eksempel nordamerikansk rødeik, Quercus borealis, skarlageneik, Quercus coccinea og sumpeik, Quercus palustris.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg