Lågurtskog er en skogtype som utvikles best på veldrenerte, varme lokaliteter med næringsrik jord.
Faktaboks
- Også kjent som
-
T4-C-3 lågurtskog
Lågurtskog er mest utbredt i lavlandet i sør med et tresjikt av gran iblandet noe løvtrær. Utenfor granas utbredelsesområde er det lågurtskoger med furu, og i den boreale løvskogen finnes lågurtskog med dunbjørk på næringsrike og lune lokaliteter.
Slik fjellskog er ofte helt dominert av skogstorkenebb. Lågurtskogen er ellers karakterisert ved mange urter, gras og bregner, mens det er lite lav og lyng. Skogfiol, markjordbær, legeveronika og gaukesyre er svært vanlige, og i rike former i sør også blåveis. Fingerstarr og hengeaks karakteriserer skogtypen, og ofte er det mye ormetelg.
Trærne vokser raskt i lågurtskog og hogges gjerne etter 60–70 år, med påfølgende planting av gran. Ved bruk av riktig hogstform er lågurtskogen også egnet for naturlig foryngelse.
Lågurtskog dekker nær seks prosent av skogarealet i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.