Næringsfattig eller oligotrof innsjø (Flakavatn i Hordaland). Vannet i oligotrofe innsjøer er næringsfattig og lite påvirket av planktonalger, og er følgelig klart og rent med et stort siktedyp (større enn 15 m). Noen av våre oligotrofe innsjøer i høyfjellet, som den vist på bildet, kan i perioder være påvirket av breslam som vaskes ut fra nedslagfeltet med smeltevann og nedbør – innsjøen får da en svakt blakket grønnlig farge og siktedypet avtar også her til mindre enn 10 m. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Innsjø (foto, Flakavatn) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Dystrof innsjø (Stormåsan i Ullensaker kommune, Akershus). Vannet i dystrofe innsjøer er preget av brunfargete humusstoffer. Disse stoffene gjør ofte at vannet er surt, binder næringsstoffer og hindrer lyset i å trenge ned igjennom vannet – produksjonen av planktonalger blir liten. Siktedypet er lite, typisk 1–4 m. Torvmoser (arter i slekten Sphagnum) representerer pionér-vegetasjonen under slike forhold, de vokser utover i vannet, danner flytematter og derved voksested for andre planter, og fyller etter hvert bassenget (som bildet viser). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Innsjø (foto, Stormasan) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Næringsrik innsjø (Årungen i Akershus). Vannet i næringsrike eller eutrofe innsjøer er næringsrikt, innsjøen veksler gjerne mellom perioder med relativt klart og lengre perioder med svært grumset vann. Dette siste skyldes ofte masseoppblomstringer av planktonalger. Årungen ligger i et gammelt kulturområde med betydelige jordbruksarealer i nedslagsfeltet – bildet viser innsjøen under en oppblomstring av blågrønnalger, siktedypet på denne dagen var kun 60 cm. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Innsjø (foto, Årungen) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

En innsjø er en vannansamling som ligger i en fordypning (innsjøbasseng) i jordoverflaten uten direkte forbindelse med havet. Innsjøer kan være naturlige eller menneskeskapte.

Kaspihavet er innsjø, i motsetning til Svartehavet, som har forbindelse til Middelhavet. Innsjøvann kan være ferskt eller saltholdig, og størrelsen på innsjøen kan være fra mindre enn en hektar til mange tusen kvadratkilometer.

Dannelse

Innsjøbassenger kan dannes på forskjellige måter. Noen av Jordas største innsjøer, som Tanganyikasjøen, er dannet av tektonisk aktivitet som innsynkninger i selve jordskorpa. Jordens dypeste innsjø, Bajkal i Øst-Sibir, er dannet ved innsynkning, og bassenget utvider seg fremdeles. De eldste innsjøene på Jorda er minst én million år gamle, og det har utviklet seg et stort antall endemiske (stedegne) ferskvannsorganismer i dem.

Vulkanstrøk kan være rike på innsjøer i gamle kratere og nedsynkninger (kalderaer) i jordoverflata. Lavastrømmer kan demme opp innsjøer. Langs enkelte kyster har havstrømmer lagt opp sandtanger som sperrer av bukter, og i fjordlandskap har landhevning sperret av fjorder. Innsjøer har videre oppstått ved at elvesvinger er avsnørt, og det dannes avsnørte meandere eller kroksjøer. I tørre strøk kan vinden hule ut innsjøbassenger.

I tidligere isdekkede områder av Jorda, som Norge, finnes en mengde innsjøer. Innlandsisen og mindre isbreer gravde ut fordypninger i fast fjell. Morener og andre løsavleiringer fra breene demte opp bassenger. Avsmelting i løsmasser kan også danne innsjøbasseng. Femunden er en bunnmorenesjø. I israndavsetningeneRomerike er det grytehullsjøer i flere av de tallrike dødisgropene. Europas fire dypeste innsjøer finnes i Norge.

Innsjøene er unge geologiske dannelser. De er stadig utsatt for oppgrunning gjennom sedimentering av materiale som tilføres utenfra, og av organisk materiale som dannes i innsjøene selv. Grytehullinnsjøene på Romerike har sedimentlag på cirka fire meter, mens Jordens eldste innsjøer har flere tusen meter tykke sedimentlag. Sedimentene kan være av ulike typer, dy eller gytje, avhengig av hva som produseres av autoktont materiale og tilførsel av alloktont materiale.

I paleolimnologien studeres sedimenter for å belyse innsjøens og nedbørfeltets geologiske og historiske utvikling. Innsjøens levetid kan også forkortes ved at avløpet skjærer seg ned og tapper ut vannet. Klimaforandringer kan også føre til at innsjøer forsvinner.

Saltholdighet

I mange tropiske strøk, der fordampningen kan være større enn nedbøren, har innsjøene salt vann. Slike innsjøer, som kalles saltsjøer, er oftest endorheiske, det vil si uten avløp. Saltkonsentrasjonen dannes ved oppkonsentrering av tilløpsvannet ved fordampning. Deler av nedbørsfeltene for slike innsjøer ligger i andre klimaområder enn innsjøen selv, ellers måtte sjøene tørke ut.

Gennesaretsjøen og Jordan er noenlunde ferske, mens det avløpsløse Dødehavet har en saltholdighet på rundt 30 prosent. Volga og Ural har ferskvann, mens det avløpsløse Kaspihav et har et saltinnhold på 1,4 prosent. Titicaca i Sør-Amerika er fersk, men avløpselven munner ut i saltsjøer.

Inndeling

Nordiske innsjøer deles vanligvis inn i tre hovedtyper: oligotrofe, eutrofe og dystrofe innsjøer, basert på vannets produktivitet (dets innhold av næringssalter) og organisk stoff. I områder med saltsjøer inneholder jorda lite humus, og disse innsjøene er oligotrofe eller eutrofe.

En annen inndeling som gjelder alle innsjøer, er basert på hvordan vannmassene blander seg og fører næringsstoffer fra bunnvannet opp til å bli tilgjengelige for ny algevekst i overflatelaget:

Vannansamlinger som er mindre enn cirka 100 m2, kalles dammer. De atskiller seg betydelig fra innsjøer i fysisk og biologisk henseende.

Limnologi

Studiet av innsjøer er en egen vitenskap kalt limnologi.

Verdens største innsjøer

Land Areal km² Største dybde (m)
Kaspiske hav Aserbajdsjan, Iran, Kasakhstan, Russland, Turkmenistan 370 0001 ca. 900–1000
Lake Superior USA, Canada 82 100 406
Victoriasjøen Kenya, Uganda, Tanzania 68 800 85
Lake Huron USA, Canada 59 600 229
Lake Michigan USA 57 800 282
Aralsjøen Kasakhstan, Usbekistan ca. 17 2002 -
Tanganyika Tanzania, Burundi, Kongo (Zaïre), Zambia 32 320 1 417
Great Bear Lake Canada 31 328 413
Bajkal Russland 31 500

1 642*

Malawisjøen Malawi, Tanzania, Mosambik 30 000 474
Great Slave Lake Canada 28 568 600
Lake Erie USA, Canada 25 700 64
Lake Winnipeg Canada 24 387 -
Lake Ontario USA, Canada 18 960 244
Ladoga Russland 18 180 -
Balkhasj Kasakhstan 17 500–22 000 26
Kivu Kongo.Rwanda 2700 480
Tsjadsjøen Niger, Nigeria, Kamerun, Tsjad 1500 1,53
Maracaibosjøen Venezuela 13 500 35
Onega Russland 9 720 115
Titicaca Peru, Bolivia 8 3004 -
Turkanasjøen Kenya, Etiopia 8 000 -

* ulike verdier oppgis i litteraturen

1 Målingene varierer mellom 360 000 og 380 000 km2

2 Tidligere 63 800 km2

3 Gjennomsnittsdybde

4 En del målinger viser 8100 km2

Norges største innsjøer

Fylke Areal km²
Mjøsa Hedmark, Oppland 369
Røssvatnet Nordland 2191
Femunden Hedmark, Sør-Trøndelag 203
Randsfjorden Oppland 140
Tyrifjorden Buskerud 137
Snåsavatnet Nord-Trøndelag 122
Tunnsjøen Nord-Trøndelag 100
Limingen Nord-Trøndelag 93
Blåsjø2 Rogaland, Aust-Agder 81
Altevatnet Troms 803
Møsvatn Telemark 78
Nisser Telemark 76
Øyeren Akershus, Østfold 734
Iejárvi Finnmark 68
Nesjøen5 Sør-Trøndelag 65
Selbusjøen Sør-Trøndelag 58
Norsjø Telemark 55
Tinnsjø Telemark 52
Hornindalsvatnet Sogn og Fjordane 51
Fyresvatn Telemark 49
Storsjøen (Rendalen) Hedmark 48
Storsjøen (Odalen) Hedmark 47
Bygdin Oppland 46
Aursunden Sør-Trøndelag 44
Salsvatnet Nord-Trøndelag 45
Krøderen Buskerud 43
Osensjøen Hedmark 42

Kilde: NVE

1Høyeste regulerte vannstand. Opprinnelig areal 190 km2

2Kunstig innsjø, magasin for Ulla-Førre-anleggene

3Etter regulering

4I tillegg Svellet 7 m2

5Kunstig innsjø, inkl. Esandsjø

Norges dypeste innsjøer

Fylke Største målte dyp (m)
Hornindalsvatnet1 Sogn og Fjordane 514
Salsvatnet Nord-Trøndelag 482
Tinnsjø Telemark 460
Mjøsa Hedmark, Oppland 453
Fyresvatnet Telemark 377
Suldalsvatnet Rogaland 376
Bandak Telemark 325
Lundevatn Vest-Agder, Rogaland 314
Storsjøen (Rendal) Hedmark 309
Totak Telemark 306
Tyrifjorden Buskerud 288
Breimsvatnet Sogn og Fjordane 278
Nisser Telemark 234
Jølstravatnet Sogn og Fjordane 233
Røssvatnet Nordland 231
Strynevatnet Sogn og Fjordane 230
Tunnsjøen Nord-Trøndelag 222
Dingevatnet Sogn og Fjordane 220
Selbusjøen Sør-Trøndelag 206
Kviteseidvatnet Telemark 201

De fire første på listen er også Europas dypeste innsjøer.

Kilde: NVE

1Europas fire dypeste innsjø

Innsjøfordeling i Norge

Antall innsjøer i Norge som er avmerket på kart (1:50 000), og deres størrelse

Arealkategorier (ha) Antall Totalt areal (ha)
< 0,1 539 266 22 931
0,1–1 331 538 100 100
1–5 66 190 145 060
5–10 13 304 93 308
10–50 14 438 303 706
50–100 2 201 153 270
100–500 1 780 356 373
> 500 383 659 494
Totalt 969 100 1 834 242

Kilde: DNs vanninfo

Kommentarer (4)

skrev Svein Askheim

Tabell over Verdens dypeste innsjø og Norges dypeste innsjø kommer to ganger.

svarte Mari Paus

Hei! Takk for kommentaren, det er fikset nå. Med vennlig hilsen Mari Paus

skrev anna novaas

når denne artikkelen oppdateres? trenger ny oppdatering?

svarte Dag Hongve

Jeg foestår ikke meningen med denne kommentaren

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg