naturskog

Artsdatabanken opererer med fire utviklingsfaser i naturskogen:

1. Foryngelsesfase (7SD-NU-FY)
2. Optimalfase (7SD-NU-OF)
3. Aldringsfase (7SD-NU-AF)
4. Sammenbruddsfase (7SD-NU-SF)

Disse utviklingsfasene er ikke koblet til bestandsalder, men gjenspeiler ulike stadier i den «flekkdynamikken» som kjennetegner en skogsmark der de naturlige økologiske prosessene rår.

Upåvirket og lite påvirket skog anses å være bevaringsverdig, både som referanseområder for forståelse av økologiske prosesser og for å sikre opprettholdelse av artsmangfoldet.

Det finnes ingen universell og entydig definisjon av begrepet naturskog. I ulike studier har noen forfattere definert naturskog som urskog eller helt upåvirket skog, mens andre kun har stilt krav om naturlig foryngelse med stedegent genmateriale. I enkelte sammenhenger har en forsøkt å definere naturskog ved å benytte konkrete kriterier, som forekomst av død ved i ulike nedbrytningsstadier, skog av forholdsvis høy gjennomsnittsalder, fleraldret, flersjiktet og ujevn skog, samt forekomst av kontinuitetskrevende signalarter eller rødlistede arter.

Internasjonalt brukes ofte de engelske betegnelsene primary forest eller forest undisturbed by man for å beskrive denne og lignende typer skog. FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) klassifiserte 27,3 prosent av verdens skoger som såkalt primærskog i 2020.

De ulike definisjonene av naturskog er generelle i formen, og kan derfor brukes på ulikt vis.

Landsskogtakseringen benytter relativt strenge kriterier for å definere naturskog. Ifølge deres registreringer har arealene med naturskogkarakter på det totale skogarealet økt fra 160 000 hektar i 2010 til 208 000 hektar i 2018. Landsskogtakseringen innførte imidlertid ikke variabelen «naturskogkarakter» før i 2005. Det tok også noe tid før registreringen kunne gjennomføres på en konsistent måte – samtidig som alle regioner i landet ikke var fullstendig taksert før i 2011.

I en evaluering av norsk skogvern i 2016 utført av Framstad og medarbeidere ble det samlede arealet naturskog beregnet til 1955 kvadratkilometer (195 500 hektar), tilsvarende 1,6 prosent av alt skogareal og 7,2 prosent av vernet skog.

Storaunet og Rolstad har definert naturskog som skog som er etablert før 1940, og som det ikke har vært hogd i siden. Valget av 1940 som grense kommer av at mye av skogen sterkt påvirket av såkalte dimensjonshogster fra andre halvdel av 1800-tallet, samt av plukkhogster på starten av 1900-tallet, og at det er først etter andre verdenskrig at bestandsskogbruket i praksis ble etablert I Norge. I sin undersøkelse kom Storaunet og Rolstad frem til at det på landsbasis var 30 prosent naturskog (2,1 millioner hektar). De fant at andelen naturskog var lavere i granskog og løvskog sammenlignet med furuskog, og lavere på bedre boniteter sammenlignet med lav bonitet.

I februar 2024 fikk Miljødirektoratet i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog, definert som skog som ikke har vært flatehogd etter cirka 1940, basert på fjernmåling samt tilgjengelig data fra eksisterende kartlag og datakilder.

• artsmangfold
• biologisk mangfold
• død ved
• eventyrskog
• gammelskog
• skog
• urskog

• Artsdatabanken – Naturskogens utviklingsfaser
• Artsdatabanken – 7SD Skogbestandsdynamikk
• FAO and UNEP. 2020. The State of the World’s Forests 2020. Forests, biodiversity and people.
• Framstad et al. 2021. Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020. NINA Rapport 2000.
• Framstad et al. 2017. Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport 1352.
• Skog uten inngrep – NIBIO-rapport "Bærekraftig skogbruk i Norge"
• Storaunet og Rolstad 2020. Naturskog i Norge. En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. NIBIO-rapport 6 (44).