Faktaboks
- Etymologi
-
av norrønt gaddr
- Også kjent som
-
furukragg, gadd, gaddfuru, kolon, keloner, kelotrær, kelo-trær, stående død ved, tørrfuru
furugadd
Særlig i fjellskogen utvikler furutrær vridd vekst. Vridningsretningen for yngre trær er som regel mot venstre, sett i treets lengderetning fra rotenden. Men eldre trær har vridningsretningen mot høgre som på dette bildet.
Vridd vekst
Furugaddene har ofte en tydelig vridd vekst. Dette skjer ved at cellene stiller seg tangentielt på skrå i forhold til treets lengdeakse, og ofte får hele stammens overflate et utpreget spiralformet utseende.
Man vet ikke hvorfor vridd vekst oppstår, men det forekommer oftere i fjellskog enn i lavlandsskog. På steder som har grunn jord og som er utsatt for vind, vil en ofte finne mer vridd vekst enn i en bestand med gode klima- og jordbunnsforhold. Trolig har også arveanlegg og tilfeldige mutasjoner minst like mye å si for at et tre skal være vriddvokst eller ikke.
Også vridningsretningen kan tilskrives treets arveegenskaper. Den kan gå til venstre eller til høyre, sett i treets lengderetning fra rotenden. Gran og furu er ofte høyredreid. Andre treslag kan være venstredreid. Vridningen er størst i nedre stammepartier, hvor jo også stammediameteren er størst. Yngre trær er som regel venstredreid, mens eldre trær er høyredreid.
Tyri i furugadder
Furugaddene er rene kunstverk i naturen og kan være svært gamle. Gamle furugadder kan anta former og dimensjoner som gjør at skoglandskapet får et villmarkspreg.
Gamle furugadder har stor andel kjerneved, eller malme, som er svært motstandsdyktig mot nedbryting av sopper og andre mikroorganismer. De fleste furugadder finnes i fjellskogen der trærne vokser sakte og utvikler mye malme, såkalte malmfuruer. I denne malmen har det blitt utviklet tyri, noe som er årsaken til at trærne kan stå i svært mange år uten å råtne og falle overende.
Det er funnet furugadder som spirte for mer enn 900 år siden, og som har vært døde i 600 år. Slike trær er som historiebøker i skoglandskapet; gjennom årringanalyser kan forskere finne spor etter, og nøyaktig datere tidspunktet, for klimaendringer, skogbranner og menneskets bruk av skogen, for eksempel spor etter svedjebruk, helt tilbake til svartedauden.
Biologisk mangfold
Sopper
Lav
Ulvelav er en grønngul til svovelgul buskformet lav som hovedsakelig vokser på furugadder i høyereliggende skog.
Ulvelav Letharia vulpina
Av
Einar Timdal.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Furugaddene er svært viktige for biologisk mangfold, særlig for lav. I et skogsområde i Grane kommune i Nordland ble det for eksempel i 2018 påvist 83 arter lav på levende furutrær og død furuved, derav fire rødlistede arter. Ulvelav er en stedvis sjelden lavart som er knyttet til død ved, og spesielt furugadder. I Artsdatabankens rødliste for arter 2021 har ulvelav fått betegnelsen nær truet NT.
Ulvelav er en relativt sjelden lavart som i miljøvernmyndighetenes rødliste er klassifisiert som NT-nær truet. Denne laven er særlig knyttet til furugadder.
Fugler
Det er særlig flaggspetten som hakker ut såkalte spettesmier i furugaddene. Derved kan den feste kongler i smia og hakke ut frøene.
Furugaddene utgjør også viktige boplasser for hakkespetter og andre hullrugende arter. Flere arter av hakkespetter lager hull inn i furugaddene. Disse hullene kan benyttes til midlertidig opphold og ikke minst reirlegging av mange andre fuglearter, år etter år, over svært lange tidsperioder.
Flaggspetten spiser for det meste frø fra gran- og furukongler på høst og vinter. Men spetten klarer ikke å hakke ut frøene fra en kongle som henger og dingler på kvist. Derfor hakker den ut såkalte spettesmier, det vil si små sprekker i trær, der konglene kan settes fast slik at frøene kan hakkes ut. Spettesmiene lages helst i trær som det er lett å hakke i. Furugaddenes gamle, morkne trevirke er ekstra attraktivt til slike spettesmier. Man finner derfor ofte store mengder av uthakkede kongler under furugaddene.
Insekter
Tørt, oppsprukkent virke er også av stor betydning for insekter, blant annet pollinerende arter. I det oppsprukne trevirket til furugaddene finner insektene både midlertidig ly og muligheter for langvarig opphold.
Bålvirke
Til tross for at furugaddene er svært gamle og meget viktige både som skogens historiebøker og for biologisk mangfold blir de av og til ulovlig hogd ned og brent på bål av friluftsfolk. Bildet er tatt i et skogreservat der både levende og døde trær er fredet for all hogst ifølge miljøvernmyndighetenes vernebestemmelser.
I verneforskriften til Femundsmarka nasjonalpark finner vi følgende: «All vegetasjon er vernet mot skade og ødeleggelse av enhver art. Dette gjelder også døde trær». Men det finnes flere eksempler i nasjonalparken på hogst av furugadder til bålved.
Ulovlig hogst av furugadd i Femundsmarka nasjonalpark
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Fra gammelt av var furugaddene svært populære som bålved for skogsarbeidere og andre som var avhengig av å skaffe seg varme i utmarka. Furugaddenes store innhold av tyri gjør at dette trevirket holder seg temmelig tørt, også i fuktige perioder. Det er svært lett å få fyr på tyrivirket, som også brenner med stor varmeutvikling.
I gamle fortellinger kan vi derfor lese om «stokkilden», altså brenning av hele stokker på bålet, og dens betydning for at folk kunne holde varmen under overnatting og opphold i utmarka.
Friluftslivet i Norge er svært omfattende, og mange brenner bål. I en del tilfeller benyttes også furugadder til bålved.
Professor Gunnar K. Eriksen ved Juridisk fakultet ved UiT Norges arktiske universitet er imidlertid klar på følgende: Allmennhetens eventuelle hogst og bruk av furugadder til eksempelvis bålved er ikke en del av allemannsretten. Naturmangfoldloven beskytter furugaddene mot slik høsting. Dette fordi furugaddene er så viktige for det biologiske mangfoldet.
Straffelovens § 323 angir rammene for allmennhetens straffefrie høsting i utmark. Her står det: «Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.»
De aller fleste skogeiere unngår å hogge furugadder. Men gaddene kan utnyttes økonomisk blant annet for oppflising til såkalt biovirke. Gaddene har altså også en økonomisk verdi for skogeier. Allmennhetens eventuelle høsting av furugadder omfattes derfor heller ikke av hva som er lovlig høsting ifølge § 323 i Straffeloven.
Problemstillingen har også vært tatt opp med professor emeritus Hans Christian Bugge ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Om allmennhetens mulighet for høsting av furugadder skriver han: «Dette omfattes definitivt ikke av allemannsretten».
Det finnes imidlertid gode alternativer for allmennheten til å lage bål i utmark, slik som lovlig bruk av både tørre greiner nederst på levende trær, samt tørre greiner man finner på bakken.
Sertifiseringsordning for skog
Det finnes en egen sertifiseringsordning for skog i Norge. Skogeiere som er omfattet av denne, har plikt til å følge bestemmelsene i sertifiseringsordningen Norsk PEFC Skogstandard (Programme for the Endorsement of Forest Certification). Nesten alle skogeiendommer med hogst etter år 2000 er omfattet av PEFC-sertifiseringen.
Etter revisjon av ordningen i 2022 ble det tatt inn bestemmelser som regulerer skogeiers forpliktelser vedrørende gamle grove trær og døde trær. I kravpunkt 13 står det at «stående og liggende død ved av lauvtrær og furu som har vært døde i mer enn ett år, og gran som har vært død i mer enn 5 år, skal spares».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.