Bladplaten er oftest flat og tynn.
-
isolaterale blad er like på begge sider, som hos gress og liljer.
-
dorsiventrale blad har ulik over- og underside, som hos de fleste tofrøbladete planter.
Ytterst er det en enlaget epidermis (overhud, se hudvev) som beskytter det indre av bladet. Epidermis er alltid dekket av en tynn, voksaktig hinne, kutikula, som bidrar til å nedsette transpirasjonen. Spalteåpninger (stomata) i epidermis finnes mest eller bare på undersiden av bladet.
«Bladkjøttet», mesofyllet, har hos et dorsiventralt blad øverst et palisadevev av smale, parallelle celler og under dette et løsere svampvev med store luftrom (intercellularrom). Mesofyllets celler kjennetegnes ved at de inneholder klorofyllholdige kloroplaster, hvor fotosyntesen foregår.
I mesofyllet ligger også et system, oftest et nettverk, av ledningsstrenger, nerver. Hver av dem inneholder vedvev som transporterer vann og løste ioner fra stengelen og inn mot bladcellene og silvev som transporterer produkter, mest sukrose (rørsukker), fra fotosyntesen ut av bladet.
Karbondioksid diffunderer inn gjennom spalteåpningene og videre i intercellularsystemet til de enkelte mesofyllcellene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.