Einer. Treprofil, kvist og bærkongler (einebær).

KF/Linden Artists. begrenset

Einer, planteslekt i sypressfamilien, trær og busker. 75 arter på den nordlige halvkule. I Nord-Europa bare én art, vanlig einer, brisk, brake, Juniperus communis. Det er en busk eller et lite tre med sylspisse nåler som sitter i 3-tallige kranser på kvisten. Blomstene er enkjønnete, hannblomstene på én busk, hunnblomstene på en annen. Einebæret er en bærkongle dannet av tre skjell som er vokst sammen. Første og andre sommeren er det grønt, men ved modningen den derpå følgende vinter får det et blått overtrekk av utskilt voks.

Einer er det bartre som har den største utbredelse på Jorden. I Norge er den vanlig i skogen og på tørre bakker til langt opp i fjellet, i Jotunheimen til 1730 moh. På fjellet er den liten og krypende og med langsgående, myke og korte nåler, J. communis ssp. alpina, også kalt var. montana. I lavlandet kan den få treform, var. suecica. 10–12 meter høye trær er kjent flere steder i Norge, den høyeste som er registrert i Skandinavia er Glenne-eineren i Idd (17,5 m). Den veltet i en storm i 2014. Eineren kan bli svært gammel, i Nord-Finland er det funnet et eksemplar som var 1070 år gammelt. I middelhavslandene vokser flere arter med små, skjellformede nåler. Hit hører sevenbom, J. sabina, dessuten middelhavseineren, J. oxycedrus, og blyanttre, J. virginiana.

Yteveden er lys, kjerneveden er gråbrun med litt rødskjær, finfibret og meget tettvokst og jevn. Den har en egen karakteristisk, sterk kamferlukt. Densitet ved 15 % fuktighet ca. 0,64 g/cm3. Krympingen er middels. Veden tørker langsomt og med bare en liten tendens til sprekker. Einer gir ganske sterkt virke, det er bøyelig, men uten særlig spenst. Treet gir kun små dimensjoner, men holdbarheten er meget god, og den særegne lukten gjør den resistent mot insekter. Det er lett å bearbeide.

Einebærene brukes i medisinen og som smakstilsetning til brennevin (gin, genever). Einebær passer godt i sauser, til vilt, grønnsaker og silderetter. I toppen av kvistene har einer ofte galler. De er fremkalt av einergallmygg, og består av tre oppsvulmede nåler. Slike galler har vært brukt i folkemedisinen, de kalles klumsekorn eller tauvrebær. Avkok av einerbar (briskelåg) brukes til ølbrygging og til å rense trekjøreler med. I gamle dager var det skikk å strø hakket einerbar på nyskurte gulv, spesielt i fjellbygdene og på setrene. Basten har vært brukt til rep og matter. Veden brukes til gjerde- og hesjestaur, til smørkjerner og til kjøreler der lukten ikke har noen betydning.

I folketroen har einer spilt en større rolle enn kanskje noe annet tre. Treformede eksemplarer ble mange steder ansett for hellige, og særlig fornemme personer ble brent på bål av einer. I folkemedisinen brukte man einebær mot mageverk, tannverk og urent blod, og de badet i einelåg mot feber og gikt. Einerbark var godt mot ormebitt, einebær var vernemiddel mot djevelen og underjordsfolk, og noen steder fikk lammene einebær før de ble sluppet på fjellet om sommeren; da tok ikke reven dem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

19. august skrev Bård Eskeland

Bruken av faktaboks med "Uttale" og "Også kjent som" er litt pussig. Her skulle man vel vente å finne uttalen av "einer" + andre norske betegnelser. Det latinske navnet fortjener kanskje en boks for seg, eller i alle fall en egen plass i boksen?

Dette gjelder nok mange artikler om planter.

Vennlig hilsen

19. august svarte Erik Bolstad

Ja, vi har nokre faktaboksar som kan vere litt pussige. Vi har ein større plan om å omarbeide alle desse metadatafelta på sikt, men det vil nok ta litt tid. Det gjeld alle artiklar om flora og fauna spesielt. Takk for innspel!

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.