Noen forskjellige virveldyr iStockphoto. Begrenset gjenbruk

virveldyr

Menneskets skjelett, sett bakfra. Ryggraden eller virvelsøylen og hodeskallen er blant trekkene som er typisk for virveldyrene.

Av /KF-arkiv ※.

Virveldyr er en gruppe dyr med ryggrad og hodeskalle (kranium). Virveldyrene omfatter fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr (inkludert mennesket).

Faktaboks

Også kjent som
Vertebrata

Det er til sammen 69 000 registrerte arter av nålevende virveldyr. Dette utgjør fem prosent av alle nålevende arter.

Virveldyrenes evolusjon

Hodet til elveniøye, Lampetra fluviatilis, fotografert i Belgia. Niøyene tilhører de kjeveløse fiskene (rundmunner).
Fossil av den tidlige kjeveløse fisken Haikouella lanceolata, fra kambriumperioden i Kina.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

De første virveldyrene var kjeveløse fisker som oppstod i havet tidlig i tidsperioden kambrium. De eldste fossilene er kjent fra Chengjiang i Kina, for eksempel Haikouella og Haikouichthys. Den ene enden er et tydelig hode med hjerne og øye, gjelleåpninger og en ryggstreng med enkle ryggvirvler. I dag finnes det to grupper kjeveløse fisk: slimåler og niøyer. Slimåler er de eneste virveldyrene uten ryggvirvler, men de har et indre skjelett av brusk.

Fra tidlig silurtid (omtrent 430 millioner år siden) og inn i devon, oppstod en stor gruppe panserfisk, som var kjeveløse og dekket av beinplater over hele kroppen. De hadde bruskskjelett og manglet brystfinner og bukfinner. Gruppen fantes i 150 millioner år før den ble utryddet mot slutten av devonperioden.

Kjever var en stor evolusjonær nyvinning i silur, som gjorde at virveldyrene kunne fange og dele opp et bytte, og dermed utnytte flere økologiske nisjer. Den første store gruppen var panserhai (placodermer), der mange hadde et hode- og skulderparti dekket av beinplater. Fossiler av panserhai fra devon er funnet på Svalbard. Alle panserhai døde ut ved slutten av devon, mens andre fisk med kjever overlevde og ga opphav til dagens tre grupper fisker med kjever: bruskfisker, strålefinnefisker og kjøttfinnefisker.

For omtrent 375 millioner år siden begynte noen kjøttfinnefisk å utnytte leveområder på landjorden. Dette ble mulig fordi de utviklet lunger, og skjelett i bryst- og bukfinner som kunne holde oppe kroppen uten støtte av vannet. De eldste amfibiene som er kjent fra fossiler er Tiktaalik, Acanthostega og Ichthyostega. Etterkommerne etter dyrene som gikk opp på landjorden kalles tetrapoder, og omfatter i dag amfibier, reptiler, pattedyr og fugler. Amfibier er avhengige av vann for å gjennomføre sin livssyklus, mens de andre tre gruppene med tetrapoder ikke er det, som følge av utviklingen av det amniote egget i karbontiden. Fosterutviklingen foregår i egg som er beskyttet mot uttørking, eller i en livmor, med velutviklede fosterhinner (amnion). Etter dette utviklet det seg mange ulike grupper med reptiler og tidlige pattedyr. I jordas middeltid (mesozoikum) oppstod dinosaurer (som inkluderer fugler) og pattedyr.

Virveldyrenes kropp

Skjelett av dinosauren Triceratops utstilt i Los Angeles Museum of Natural History, USA.

Virveldyr er ryggstrengdyr, og har derfor et sentralnervesystem i ryggsiden, en ryggstreng, fordøyelseskanal, hale og skjoldbruskkjertel. De er bilateral-symmetriske (de har to like sider), og segmenterte dyr med vel utviklet tarmkanal og kroppshulrom (coelom). Segmenteringen kommer tydeligst til uttrykk i bygningen av indre organer, som muskler, skjelett (for eksempel virvlene i virvelsøylen), nerver og delvis blodkar.

Virveldyrene skiller seg fra andre ryggstrengdyr ved at nevralrørets forreste del er utvidet til en hjerne med forbindelser til de viktigste sanseorganene: nese, øyne og ører. Hjernen og sanseorganene er innkapslet i og beskyttet av en hodeskalle (cranium) av brusk og/eller ben. Alle virveldyr har velutviklet hjerte på undersiden, inndelt i flere kamre, og et par nyrer.

Ryggstrengen (Chorda dorsalis) er fullt utviklet hos de fleste virveldyr bare i fosterlivet, den blir senere helt eller delvis fortrengt og erstattet av en virvelsøyle av brusk eller ben. Brusk eller benbuer på virvelsøylens ryggside (overside) omslutter og beskytter ryggmargen. Hos de fleste er det ved hjelp av skulder og hofte festet to par lemmer til virvelsøylen. Hos de første virveldyrene, og hos mange nålevende fisker, er fortarmen gjennombrutt av gjellespalter. Gjennom disse drives en stadig strøm av vann; gassutveksling mellom dyrets blod og det omgivende vannet foregår her (se gjeller). Hos tetrapoder foregår åndedrettet ved hjelp av lunger.

Systematikk

Både fugler og fisker er virveldyr. Her en havørn med bytte.
Havørn
Av /iStock.

I biologisk systematikk er virveldyr en av tre underrekker i rekken ryggstrengdyr. De nålevende virveldyrene deles inn i ni klasser:

Kjeveløse fisker (rundmunner, Agnatha)

Dyr med kjever (Gnathostomata)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg