Alm. Tre, blad og frukt av vanlig alm, Ulmus glabra.

KF/Linden Artists. begrenset

Vanlig alm er et tre som her i landet kan bli opptil 35 m høyt og 400 år gammelt. En soppsykdom, almesyke, kan ramme alm.

Yteveden på alm er gråaktig, mens kjerneveden er mørkere gråbrun, ofte med fargetoner som grønt, gult og rødt innblandet. Grove porer i årringens vårved gir kraftig markering av strukturtegningen i flatsiden, og gamle, hule stammer kan få en omkrets på 7–8 m. Bladene til alm er dobbelt sagtannet, skjeve ved grunnen og sitter i to rekker på kvistene. Blomstene er små og sitter samlet i tette, brune knipper. Flat, bredvinget nøttefrukt som hos oss modnes først i juni.

I Norge er alm et nokså vanlig tre nord til midtre Nordland, mest i lavlandet, men av og til opp til 900 moh. Alm er oppført på Norsk rødliste som sårbar på grunn av sterk tilbakegang forårsaket av sykdom og beiting. 

Bergalm er en underart av vanlig alm, skilles fra denne ved at den mangler hår på flerårskvistene og har relativt tykke blad. Bergalm er den underarten som er vanligst på Vestlandet og i Trøndelag, trolig innvandret fra vest.

I nødstider ble almebark mye brukt til barkebrød, og det var vanlig å skave almebark til kufôr; «almen gjør» sa folk; dvs. at dyra ble fete av å ete almebark. Enkelte hevdet at almebark var jevngodt med høy og almebast med mel.  

Densitet ved 15 % fuktighet ca. 0,68 g/cm3. Sterk, seig ved som tåler sjokkbelastning godt, omtrent som ask. Lite holdbar ved varierende fuktighet. Brukes til møbler, skaft og undervannsbygging.

NivåNorsk namnVitskapleg namn
Art Alm Ulmus glabra
Slekt  Almeslekta Ulmus
Familie Almefamilien Ulmaceae
Orden Rosales
Klasse Tofrøbladete planter Dicotyledoneae
Rekke Dekkfrøete planter Angiospermae
Rike Planteriket Plantae

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.