Flom, forholdsvis stor vannføring i en elv. I enkelte elver med naturlige eller kunstige markerte bredder, kan det være praktisk å definere flom som en vannføring som går over breddene. Imidlertid kan andre årsaker enn stor vannføring ofte forårsake mer lokale oversvømmelser, for eksempel ved oppstuving på grunn av ismasser i elveløpet, utrasinger som for en tid demmer opp elven, eller høyt tidevann nær utløpet.

Flommer er oftest et fryktet naturfenomen, men har også gitt fruktbar jord slik som i Nildalen, og livgivende vann til jordbruksvanning. I Norge fyller vårflommen regelmessig opp kraftverkenes magasiner etter vinterens nedtapping. Sammenligner vi Norge med andre, og særlig sørligere land, vil vi finne at vi er forskånet fra de voldsomste flomkatastrofene. Vi har kjølige lufttemperaturer som setter grenser for hvor mye vanndamp som kan felles ut som nedbør, og vi har mange innsjøer og mye skog som demper flommene.

I Norge og andre land med snødekke om vinteren, er det vanlig med en vårflom på grunn av snøsmelting. Slike snøsmeltingsflommer kan vare 2–3 uker eller mer, og er mest typiske og regelmessige i innlandet. Snøsmelting har en typisk døgnvariasjon på grunn av lufttemperaturen, noe som også vises i flomforløpet. Regn under snøsmeltingen vil øke flommen, ikke så mye fordi regnet smelter snøen fortere, men ved at den totale vannmengden som må ledes vekk øker. Noen av de største flommene vi kjenner i Norge har vært kombinerte snøsmeltings- og regnflommer, således «Vesleofsen» i 1995. Langs kysten forekommer ofte vinterflommer med blanding av smeltevann og regn.

Mange store flommer, både i Norge og utlandet, er rene regnflommer. De kan ha kort varighet dersom de skyldes bygenedbør, men kan bli svært intense med rask økning av vannføringen. Dette henger sammen med høy lokal nedbørintensitet; enkelte steder i Norge kan det regne 100–200 mm på ett døgn, mens døgnnedbør i tropene flere steder er målt til over 1000 mm. Til sammenligning gir snøsmelting vanligvis 10–25 mm per døgn, selv om sterkere smelting forekommer. Til gjengjeld dekker snøsmeltingen store områder samtidig.

En særlig interessant type flom er islandske jökulhlaup. De skyldes uttappinger av bredemte sjøer, som inntreffer når bredemningen smelter eller gir etter for vannmassene. Enkelte ganger kan det være vulkansk virksomhet som smelter bre-isen. De vide «sandur»-deltaene på det sørlige Island er dannet av jökulhlaup fra Vatnajökull. Et kraftig jökulhlaup fant sted i 1996 etter uttapping av Grimsvötn under Vatnajökull.

Se også artikkel om tsunami.

Menneskene påvirker de naturskapte flommene på mange måter. Naturinngrep som skogshogst, tettstedsbebyggelse og veianlegg vil minske både infiltrasjonen i bakken og fordampningen, og dermed øker avrenningen. Andre inngrep kan minske den tiden vannet bruker for å nå vassdraget, eller kan øke vannhastigheten. Slike inngrep er bl.a. kanalisering, utretting av elveløp, drenering i tettsteder, og forbygninger langs elveløp.

Klimaendringer, både naturlige og menneskeskapte, kan bidra til hyppigere og større flommer.

Noen tiltak tar bevisst sikte på å minske flomskader. Flomverk beskytter verdifulle arealer bak dikene, men kan samtidig øke flomrisikoen nedstrøms. Reguleringsmagasiner, som i Norge nesten utelukkende er bygd for å oppnå jevnere elektrisitets-produksjon, spiller også en viktig rolle for flomdemping. Dette gjelder særlig om våren, når magasinene har lite vann etter vinterens kraftproduksjon. Magasinenes manøvreringsreglementer tar hensyn til denne flomdempende effekten.

Det er viktig å kunne varsle skadeflommer i tide. Varslingen utnytter aktuelle observasjoner av snødekningen (bl.a. fra satellitter), meteorologiske prognoser for nedbør og temperatur samt tilstanden i vassdragene. Dataene bearbeides i matematiske prognosemodeller, og resultatene spres til bl.a. redningstjenesten, tekst-TV, Internett og nyhetsmedia. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat som utfører offentlig flomvarsling.

Bibelens beretning om Syndfloden har trolig sitt utspring i virkelige flommer. Vi kjenner beretninger fra f.eks. Nilen som i 638 f.Kr. opplevde en flomkatastrofe som «forandret Nildalen til et hav».

I nyere historisk tid er de kanskje største flomkatastrofer kjent fra Øst- og Sørøst-Asia. En av de verste inntraff i Yangtze i 1931, da 4 millioner mennesker omkom, de fleste av sult etter at risavlingene ble ødelagt. De senere årene har flere land i Sørøst-Asia og Mellom-Amerika opplevd flommer med store tap av menneskeliv.

Norge har også sin flomhistorie. I 1345 ble Gaula rammet av flom som fikk ustabile jordmasser til å gli ut og demme opp elven. Mange mennesker og dyr druknet i oversvømmelsene ovenfor raset. Da demningen senere brast, skjedde nye ulykker nedenfor. Den største flomulykken som har rammet Norge i historisk tid er den beryktede Storofsen i juli 1789. Den skyldes lang tids regn etter en sen teleløsing, og rammet særlig Gudbrandsdalen og Østerdalen. Vannføringen i nedre Glomma var trolig nær 5000 m3 per sekund. I alt omkom 68 mennesker.

Glommavassdraget har opplevd mange store flommer. I 1860 gav vårflommen store oversvømmelser rundt Mjøsa. Både i 1966 og særlig 1967 var vårflommene igjen store. Etter 1967 er det utført vellykkede tiltak i Øyerens utløp for å minske flomvannstandene rundt innsjøen, ikke minst i Lillestrøm.

Våren 1995 gav den sene våren rask smelting av store snømengder over Østlandet i slutten av mai. Samtidig kom vedvarende regn, som til sammen førte til den største skadeflommen i Norge på 1900-tallet, med blant annet rasering av tettstedet Tretten. Skadebeløpene lå på ca. 1,8 milliarder kroner, og én person omkom. Vårflommen 1995 ble den nest største siden 1789 i store deler av Glommavassdraget, og kalles gjerne «Vesleofsen».

1228 Flom i Freisland (Nederland), ca. 100 000 omkomne
1642 Opprørere fjerner diker i Kaifeng (Kina), ca. 300 000 omkomne
Juni 1896 Flodbølge og jordskjelv i Sanriku (Japan), ca. 27 000 omkomne
Mai 1889 Flom i Johnstown, Pennsylvania (USA), ca. 2200 omkomne
Jan. 1953 Orkan, etterfulgt av flomkatastrofer i Nederland, Belgia og England, over 400 omkomne
Aug. 1954 Flom i elven Chang Jiang (Kina), ca. 30 000 omkomne
Des. 1959 Malpasset-demningen bryter sammen og byen Frejus (Frankrike) oversvømmes, 412 omkomne
Mars 1960 Jordskjelv utløser flodbølge i Agadir (Marokko), over 10 000 omkomne
Okt. 1963 Jordras bak Vaiont-demningen (Italia) forårsaker enorme oversvømmelser, over 3000 omkomne
Nov. 1970 En kjempemessig flodbølge skyller inn over øyene i Bengal-bukta (tidl. Øst-Pakistan, nå Bangladesh), ca. 500 000 omkomne
Mai 1985 Flombølger skyller over landområder i Bangladesh, ca. 11 000 omkomne
Juli 1985 En demning brister i Fiemme-dalen og landsbyen Stava (Italia) oversvømmes, 300 omkomne
Sept. 1987 Venezuela rammes av flom, minst 350 omkomne
Aug. 1988 Et voldsomt uvær fører til flom i Sudan, Khartoum blir erklært kriseområde, ca. 8000 omkomne
Sept. 1988 Flomkatastrofe i Bangladesh, over 3000 omkomne
Sept. 1988 Oversvømmelse etter kraftig nedbør i Nord-India, over 350 omkomne
April 1991 En tropisk syklon med en seks meter høy flodbølge raser over det sørøstlige Bangladesh, ca. 140 000 omkomne
Juli 1991 Chang Jiang-elven går over sine bredder og forårsaker flomkatastrofe i Kina, ca. 1000 omkomne
Nov. 1991 Flomkatastrofe i det midtre Filippinene, ca. 5000 omkomne
April–mai 1993 Flom i Mississippi, Missouri (USA), 38 omkomne
Sept. 1995 Flom på øya Mindanao (Filippinene), ca. 500 omkomne
Juni 1996 Flom etter flere dagers regnstorm i Jemen, 324 omkomne
Juli 1997 Rekordregn fører til storflom i Sentral-Europa, Tsjekkia og Polen blir hardest rammet, ca. 100 omkomne
Juni–sept. 1998 Flom i Bangladesh, India og Nepal, 4750 omkomne
Juli 1998 Flodbølge, som skyldes et jordskjelv i havet, rammer Papua Ny-Guinea, mer enn 3000 omkomne
Aug. 1998 Flom i Chang Jiang-elven (Kina), ca. 2000 omkomne
Nov. 1998 Orkanen «Mitch» forårsaker flomkatastrofe i Honduras, Nicaragua, El Salvador og Guatemala, ca. 20 000 omkomne
Des. 1999 Flom og jordras i Venezuela, 20 000 omkomne
Feb. 2000 Flom i det sørlige Afrika (Mosambik, Sør-Afrika), bortimot 1000 omkomne
Aug. 2000 Flom i Nord-India, 1550 omkomne
Aug. 2001 Største flom på 50 år i Vietnam og Kambodsja, 440 omkomne
Nov. 2001 Flom og jordras i Algerie, 750 omkomne
Aug. 2002 Flom i Sentral-Europa (Elben, Vltava, Donau), omkring 80 omkomne
Jan.-Apr. 2009 150-årsflom sørlige Afrika

Jan. 1716 Flom, Vestlandet
Des. 1743 Stor flom etter kraftig regn, Vestlandet
Juli 1789 «Storofsen». Største flom i nyere tid i Norge etter sen snøsmelting og kraftig langvarig regn. Østlandet, Møre, Trøndelag. Trolig 79 omkomne
Mai 1827 Stor vårflom, Telemark
Juni 1860 Kraftig snøsmeltingsflom. Østlandet, Sørlandet, Nordvestlandet. 12 omkomne
Mai 1916 Stor flom. Glomma, Skienselva, Sørlandet
Okt. 1918 Stor flom, Vestlandet
Juni 1927 Stor vårflom, Drammenselva, Skienselva, Sørlandet. 6 omkomne
Aug. 1938 Flom etter kraftig nedbør, Østlandet, Telemark
Nov. 1940 Flom etter kraftig nedbør, Vestlandet. 240 mm på ett døgn i Matre
Juni 1967 Stor vårflom, Østlandet. Ca. 100-årsflom
Juni 1995 «Vesleofsen». Kombinert snøsmeltings- og regnflom over Østlandet. 200–300-årsflom i det sentrale Østlandsområdet. Største vannføring ca. 4000 m3/s 5. juni. 1 person omkom. Skader for ca. 1,8 mrd. kroner

  • Lars Andreas Roald: Flom i Norge. Forlaget Tom og Tom 2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. mars 2009 skrev Svein Askheim

Flommene de siste årene har vært formidable også med 100-årsflommer. Meteorologien og hydrologien bør oppdateres, og mange av flommene fortjener egne artikler. mvh Svein

2. april 2009 svarte Tidligere redaksjon for vannlære

hei,
takk for kommentar til artikkelen flom,du har helt rett i behovet for oppdatering.

Vennlig hilsen
redaksjonen for vannlære

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.