svartor

Typisk svartorblad med utranda bladspiss og glatt, glinsende overflate. Kærbjerg Skov, Jylland.

Svartor. Tre, frukt og blad.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Svartor er en art i bjørkefamilien som danner store trær. Blomsterstandene er rakler og pollen spres med vinden når blomstringa begynner på ettervinteren. Mange reagerer allergisk på dette pollenet. Svartor er ganske varmekjær og finnes i lavlandet på Østlandet og videre langs kysten til Trøndelag.

Faktaboks

etymologi:

Alnus, etter navn på svartor hos Catull.

glutinosa - fra latin, klissen.

også kjent som:

Alnus glutinosa

Beskrivelse

Svartor er trær som kan bli store, inntil femten meter høye og med tjukke stammer. Barken hos svartor er mørkegrå til nesten svart hos store eksemplarer. Barken på store trær sprekker opp. De unge kvistene hos svartor er glatte og klisne. Bladene er breie og bladkantene er dobbelt sagtanna. Bladene har som regel utranda spiss, det vil si at bladet ender i en innbuktning. Karakteristisk for or er tydelige bladnerver som går helt ut til kanten av bladet. Bladene er snaue og ofte glinsende. Som regel finnes små hårdusker i nervevinklene på undersida.

Svartor har egne blomsterstander for hunnblomster og for hannblomster, men disse finnes på samme individ. Hunnraklene hos or er korte og runde, mens hannraklene er lange og hengende. Hunnraklene hos svartor har tydelig stilk. Hannraklene sitter ytterst på kvistene. Både hunn- og hannrakler dannes om høsten slik at de raskt er klare for neste års blomstring. Fruktene hos or er små nøtter med vinger som sitter inne i hunnraklene. Disse hunnraklene blir mørke og forveda ved modning og kalles gjerne orekongler, men er ganske annerledes enn kongler hos bartrær.

Svartor har knoller på røttene som inneholder nitrogenfikserende bakterier, se artikkelen om or.

Utbredelse

Svartor kan bli store trær med vid krone. Her fotografert i blomstringstida. Djursland, Jylland.

Svartor er et varmekjært tre som finnes i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Trøndelag. Vokseplassene er hovedsakelig strandkanter, sumpskog, myr og overflomma mark, men på Vestlandet kan svartor også finnes i fuktige lier.

Svartor er funnet ganske langt inn i dalførene i Sørøst-Norge som for eksempel til Rendalen og Engerdal i Østerdalen, Øyer og Søndre Land i Gudbrandsdalen, Flå i Hallingdal og til Rollag i Numedal. Arten er imidlertid vanligst nær kysten og utbredelsen følger kyst- og fjordstrøk nord til Nærøy og Snåsa i Trøndelag.

Utenfor Norge finnes arten vidt utbredt i Europa og videre i Vest-Asia og Nord-Afrika.

Svartor og gråor

Svaetor ligner mye på slektningen gråor, men de to artene kan skilles på bladenes utforming; gråor har ofte spisse blader og svartor har som regel såkalt utranda spiss, det vil si at bladet ender i en innbuktning. I tillegg er bladene hos svartor klisne, i alle fall som unge, og blanke. De unge kvistene hos gråor er hårkledde, mens de er snaue og klisne hos svartor. Eldre individer av svartor skilles tydelig fra gråor både på størrelsen, de blir både høyere og har tjukkere stammer enn gråor kan oppnå, og barken hos svartor er svært mørk og sprekker opp. Gråor har som regel glatt bark også hos ganske stor individer og barken er lyst grå.

De to artene har tydelig ulik utbredelse; svartor er varmekjær og finnes i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Trøndelag, mens gråor er mer kuldetolerant og finnes i stort sett hele landet til opp i fjellskogen. Grovt sett er svartor den vanlige orearten langs kysten i Sør-Norge og gråor er den vanlige i Nord-Norge og i fjellstrøk, men i overgangssonene kan begge artene finnes.

Reproduksjon

Svartor i blomst. De rødbrune hengende hannraklene er godt synlige. Det er også fjorårets mørke «orekongler». Årets hunnrakler er synlige ytterst på noen av kvistene. Himmerland, Jylland.

Svartor er vindpollinert og blomstringa starter på ettervinteren, i februar eller kanskje enda tidligere i milde vintre. Oreartenes blomstring utgjør sammen med hassel starten på pollenallergisesongen, i god tid før bjørka begynner sin blomstring.

Navn

Navn på or har over hele landet vært varianter av or eller older med ulike vokaler som ø, å, æ eller overganger i kombinasjoner med tjukk-l eller r. Eksempler: or, øre, åre, older, ørddør, årdre. Noen deler av området der både svartor og gråor finnes har man skilt på de to artene, som for eksempel i nordlige deler av Vestlandet der older med varianter ble brukt om svartor og ore med varianter ble brukt om gråor.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg