Edelgran, Abies, er en slekt i furufamilien med 40-46 arter i Asia, Europa, Nordafrika og Amerika. Ingen er viltvoksende i Norge, men mange arter blir plantet og finnes av og til forvillet. Trærne har flate nåler og opprette kongler som mister skjellene ved modningen. De fleste artene er vakre og dekorative, og en rekke av dem plantes i hager og parker.

Den mellom- og sør-europeiske arten, Abies alba, blir kalt vanlig edelgran eller europaedelgran. Den ble innført til Norge midt på 1700-tallet og ble fra 1800-tallet  plantet som skogstre, særlig på steder hvor vanlig gran blir angrepet av råte. Angrep av edelgranlus og frostskader har begrenset bruken av edelgran, og den spiller en ubetydelig rolle i norsk skogbruk i dag. Veden er lys, grovringet og lett. Densitet ved 15 prosent fuktighet ca. 0,43 g/cm3. Styrkeegenskapene er stort sett noe dårligere enn for vanlig gran, krympingsegenskapene de samme, men holdbarheten dårligere. Baret har stor anvendelse som pyntegrønt fordi det ikke så lett mister nålene. Andre arter i Sør-Europa er gresk edelgran, A. cephalonica og spaniaedelgran, A. pinsapo. Den siste finnes også i Nordafrika.

Fra Nord-Amerika stammer:

Fra Kaukasus stammer nordmannsedelgran, A. nordmanniana

Fra Sibir stammer sibiredelgran, A. sibirica

Fra Japan stammer:

  • veitchedelgran, A. veitchii
  • nikkoedelgran, A. homolepis

Fra Korea stammer koreaedelgran,  A. koreana.

De artene som blir mest brukt til pyntegrønt er A. amabilis, A. cephalonica, A. homolepis, A. koreana, A. nordmanniana, A. procera og A. veitchii.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.