Edelgran, Abies, er en slekt i furufamilien med 48 arter i Asia, Europa og Amerika. Ingen er viltvoksende i Norge, men mange arter blir plantet og finnes av og til forvillet. Trærne har flate nåler og opprette kongler som mister skjellene ved modningen. De fleste artene er vakre og dekorative, og en rekke av dem plantes i hager og parker.

Den europeiske arten, A. alba, ble innført til Norge midt på 1700-tallet og ble fra 1800-tallet  plantet som skogstre, særlig på steder hvor vanlig gran blir angrepet av råte. Angrep av edelgranlus og frostskader har begrenset bruken av edelgran, og den spiller en ubetydelig rolle i norsk skogbruk i dag. Veden er lys, grovringet og lett. Densitet ved 15 prosent fuktighet ca. 0,43 g/cm3. Styrkeegenskapene er stort sett noe dårligere enn for vanlig gran, krympingsegenskapene de samme, men holdbarheten dårligere. Baret har stor anvendelse som pyntegrønt fordi det ikke så lett mister nålene. A. lasiocarpa er også aktuell ved skogplanting i Norge.

Fra Nord-Amerika stammer arizonagran, A. arizonica, balsamgran, A. balsamea, kjempeedelgran, A. grandis, koloradogran, A. concolor, nobelgran, A. nobilis, oregongran, A. lowiana, fjelledelgran, A. lasiocarpa og praktedelgran, A. magnifica. Fra Kaukasus kommer nordmannsgran, A. nordmanniana, fra Sibir sibiredelgran, A. sibirica, og fra Japan Veitchs edelgran, A. veitchii. A. amabilis er den beste til pyntegrønt og gir sammen med A. cephalonica, A. nordmanniana, A. veitchii, A. procera og A. homolepis verdifullt bar.

 

Anbefalte lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.