vannressurser

Vannressurser varierer gjerne med årstid og region (hydrologisk regime). Vannføring i elver er både en ressurs og kan by utfordringer under flom, derfor er det bygd terskler i endel vassdrag for å erosjonssikre elva.
Terskel i Daleelva (Høyanger)
Lisens: CC BY NC SA 3.0
FNs bærekraftsmål nr 6 omhandler å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold. Således er en framtidsrettet forvaltning av våre vannressurser avgjørende for ikke å overskride planetens tålegrense.
Vannets kretsløp
Av .

Artikkelstart

Vannressurser, omfatter både påviste, usikre og spekulative forekomster av ferskvann i verden. Ferskvann er en kretsløpsressurs, det vil si en ressurs som kan brukes uten å bli oppbrukt så lenge produksjonsgrunnlaget holdes ved like, eller overforbruk unngås. Det er også en fundamental ressurs for alle økologi- og samfunnsprosesser, og tilgang på ferskvann av tilfredsstillende kvalitet regnes som en forutsetning for et stabilt velfungerende samfunn.

Klimaendringer påvirker samtidig behovet for og tilgangen til ferskvann, som følge av tørke eller økt behov for vanning. Flere regioner opplever derfor at ferskvann er en knapphetsressurs.

Forekomster

Tre prosent av alt vann på jorden er ferskvann, i alt 35 millioner km³, resten er saltvann. Hvis ferskvannet ble spredt jevnt over jordkloden, ville det utgjøre et 70 meter tykt lag. Imidlertid er nesten alt ferskvann lagret i ismassene i Antarktis, på Grønland eller i dype undervannsreservoarer (grunnvann). Disse ressursene er i dag teknisk og/eller økonomisk utilgjengelige. Kun 0,3 prosent, det vil si 100 000 km³, av ferskvannsreservene er lett tilgjengelig i elver og innsjøer. Forekomstene er ulikt fordelt: Canada har 26 ganger mer tilgjengelig ferskvann per innbygger enn Mexico, mens Norge har 140 ganger mer ferskvann tilgjengelig per innbygger enn Nederland.

Ved å avsalte havvann i avsaltningsanlegg, kan det brukes til drikkevann og irrigasjon, men slike anlegg medfører høye kostnader og energiforbruk.

Utviklingstrekk

Vannforbruksindeks pr vannregion i Europa (Water exploitation indeks - WEI+) viser presset på ferskvannsressursene pr halvår i 2015. Dypere farge angir økende press på vannressursene.

Utviklingen av det moderne industrisamfunn de siste hundreårene har ført til et kraftig stigende forbruk av vann i selve industriproduksjonen, i landbruk (irrigasjon), i vannbaserte kloakksystemer og så videre. Verdens vannforbruk (uttak) var 400 km³i 1900, 2900 km³ i 1975 og om lag 5000 km³ i 2015. Områder som er avhengig av kunstig vanning, ble fordoblet i perioden fra 1961 til 2002.

Samtidig som forbruket øker, fører klimaendringer, tørke og vannforurensning til vannmangel i mange regioner verden over. I begynnelsen av 2000-tallet har over én milliard mennesker ikke tilgang på sikker vannforsyning. Problemet antas å øke i takt med veksten i verdens befolkning, som er beregnet til å øke fra 6,5 milliarder i 2005 til 8 milliarder i 2025. FN frykter at over to milliarder mennesker i 48 land vil mangle tilgang på tilstrekkelig vann i 2050.

Antall byer med mer enn fem millioner innbyggere steg fra åtte i 1950 til 42 i 2000, og forventes å øke ytterligere. Prosentandel bosatt i urbane strøk steg fra 29 prosent i 1950 til 49 prosent i 2005, og forventes å øke ytterligere til over 60 prosent i 2030. Å skaffe tilstrekkelig rent vann til befolkningen i de fremtidige byområdene byr på store utfordringer.

Utsatte områder

Flere områder i verden er utsatt for vannmangel eller overforbruk av ferskvann. I Nordøst-Afrika overfører Etiopia vann fra Nilen og rammer på den måten de vanntrengende nedstrømslandene Sudan og ikke minst Egypt, som har en voldsom befolkningsvekst.

I Midtøsten er vann en knapphetsfaktor i utviklingen av regionen. Gapet mellom tilgjengelige vannressurser og etterspørselen øker. Problemet skyldes blant annet at vann fra øvre del av Jordanelva, Eufrat og Tigris føres ut av nedbørfeltet, eller holdes tilbake i reservoarer av oppstrømsstatene (Israel, Tyrkia) til skade for landene nedstrøms (Jordan, Irak, Iran).

I det selvstyrte palestinske Gaza pumpes det opp altfor mye grunnvann i forhold til tilførselen. Resultatet er at grunnvannstanden er sunket under havnivå, og grunnvannet blir forurenset av sjøvann og nedsig av kloakk og industriavløp. Vann har vært et viktig tema i de ulike fredsforhandlingene mellom israelere og palestinere, blant annet i den tredje av Oslo-avtalene fra 1996.

I den sørvestre delen av USA som er tørr og befolkningsrik, har vannforbruket ført til at Coloradoelven har tørket ut ved utløpet i Californiabukta. Store overføringssystemer fra nord og øst greier ikke å tilføre den raskt økende befolkningen i området nok vann uten at restriksjoner på jordbruk og rasjonering iverksettes.

I det tidligere Sovjetunionen ble det tatt lite hensyn til miljø, og en konsekvens av dette er at belastningen på elver og innsjøer i industriområdene i Russland og Sentral-Asia har vært stor. Spesielt har bruken av elvene Amu-Darja og Syr-Darja til kunstig vanning medført en betydelig uttørring av Aralsjøen på grensen mellom Usbekistan og Kasakhstan.

Forvaltning

Forvaltningen av vannressursene har mange steder vært preget av at vann ikke blir betraktet som et økonomisk gode. Ferskvann har vært priset for lavt, noe som har ledet til overforbruk og sløsing. Manglende samarbeid mellom vannsektorer og vanninstitusjoner, for eksempel mellom vannkraft- og jordbruksiden og vannforsynings- og miljøsiden, har også vært vanlig. Dessuten har forståelsen av helse- og miljømessige konsekvenser ved inngrep og utslipp vært mangelfull og prioriteres fortsatt for lavt i mange land.

Å løse den kritiske vannmangelen i utsatte områder krever kunnskap, teknologi, økonomiske ressurser og politisk vilje. Kunnskap og teknologi er i store trekk tilgjengelig. Det som det skorter på i endel regioner er økonomi og politisk vilje til å prioritere opp forvaltningen av ferskvannet.

Indikatorer og tiltak

Det er flere måter å overvåke om vannressursene forvaltes på en bærekraftig måte. Dersom vannuttak fører til et synkende grunnvannsnivå over tid, så tyder dette på at forbruket overstiger den naturlige infiltrasjonen. I Europa er det utviklet en vannforbruks-indeks som viser hvordan samlet vannforbruk er pr vannregion, som det Europeiske miljødirektoratet forvalter. Det samles også inn data om vannforbruket pr sektor (energi, landbruk, husholdninger) eller pr kilde (grunnvann, elver, innsjøer) eller pr produsert vare (vannfotavtrykk).

I Europa har det blitt økende aksept for at våre ferskvannresurser er kritiske viktige. Dette har medført økt fokus på behov for å sikre økologiske vannføringer i elvene, og gjenbruk av vann.

Vannforbruk i Europa (2015) fordelt pr sektor (gulgrønne farger) og pr kilde (blåe farger). Øverst vises den relative mengden over året, mens nedre del er fordelt pr sesong (kvartal). Figuren viser at mest vann forbrukes til vanning (landbruk) og med uttak fra elver i Europa.
Av /EEA.eu.

Bærekraftig bruk

Bærekraftig forvaltning av vannressursene har etterhvert kommet inn i en rekke internasjonale miljøavtaler (EUs vanndirektiv fra 2000). Temaet er sentralt for flere av FNs bærekraftsmål, som nr 6; sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle, men også sentralt for de hydrobiologiske forholdene i våre vassdrag (inngår i bærekraftsmål nr 16).

Innenfor ECE-konvensjonen (FNs økonomiske kommisjon for Europa) ble det tatt inn en Vannkonvensjon i 1992, og den bekymringsfulle utviklingen av verdens vannressurser overvåkes av FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg