elektrisk kraftledning

Elektrisk kraftledning. Høyspenningsmaster med kraftledninger som transporterer strøm med spenning 420 kV.

Elektrisk kraftledning av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Elektrisk kraftledning, fritthengende ledning for overføring av elektrisk energi.

Elektriske kraftledninger for høyere spenningsnivåer (over 24 kV) består ofte av uisolerte (blanke) ledere (liner) av aluminium, montert på isolatorer festet til stolper eller master av trykkimpregnert tre, stål, aluminium eller betong. I senere år har man i stor grad gått over til å bruke isolerte ledninger på distribusjonsnettet opp til 24 kV, såkalt BLX-ledning. For større kraftledninger benyttes stål-aluminium-liner, med aluminiumtråder tvunnet om en kjerne av ståltau for å øke den mekaniske styrken. På det laveste spenningsnivået, 230-400 V, brukes det i dag isolerte ledninger; vanligvis en hengeledning av typen EX.

Vanligvis brukes trefasesystem med tre strømførende ledere (faser) for ett ledningssett, og det kan være montert to eller flere ledningssett på hver masterekke. I tillegg monteres ofte en eller to jordliner på mastetoppen for å beskytte de strømførende liner mot lynnedslag. Ved høye overføringsspenninger benyttes to eller flere liner for hver fase for å redusere den elektriske feltstyrken og korona-tapet og for å øke overføringsevnen. Ved lange spenn, for eksempel fjordkryssinger, anvendes ofte så stor avstand mellom fasene at det må monteres en mast for hver fase. Kraftledninger dimensjoneres mekanisk, så de skal tåle de forventede påkjenninger fra vind-, snø- og isbelastning uten at påkjenningen overstiger 90 prosent av linenes strekkfasthet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg