Elektrisk kraftledning, fritthengende ledning for overføring av elektrisk energi. Elektriske kraftledninger for høyere spenningsnivåer (over 24 kV) består ofte av uisolerte (blanke) ledere (liner) av aluminium, montert på isolatorer festet til stolper eller master av trykkimpregnert tre, stål, aluminium eller betong. I senere år har man i stor grad gått over til å bruke isolerte ledninger på distribusjonsnettet opp til 24 kV, såkalt BLX-ledning. For større kraftledninger benyttes stål-aluminium-liner, med aluminiumtråder tvunnet om en kjerne av ståltau for å øke den mekaniske styrken. På det laveste spenningsnivået, 230-400 V, er det i dag helt vanlig å bruke isolerte ledninger; EX-hengeledning.

Vanligvis brukes trefasesystem med tre strømførende ledere (faser) for ett ledningssett, og det kan være montert to eller flere ledningssett på hver masterekke. I tillegg monteres ofte en eller to jordliner på mastetoppen for å beskytte de strømførende liner mot lynnedslag. Ved høye overføringsspenninger benyttes to eller flere liner for hver fase for å redusere den elektriske feltstyrken og korona-tapet og for å øke overføringsevnen. Ved lange spenn, f.eks. fjordkryssinger, anvendes ofte så stor avstand mellom fasene at det må monteres en mast for hver fase. Kraftledninger dimensjoneres mekanisk, så de skal tåle de forventede påkjenninger fra vind-, snø- og isbelastning uten at påkjenningen overstiger 90 % av linenes strekkfasthet.

Se også overføringslinjer. For elektriske kraftledningers innvirkning på mennesker og dyr, se elektromagnetisk stråling fra kraftlinjer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.