Avskoging, nedhugging og/eller brenning av naturlig skog i et slikt omfang at det ikke foregår gjenvekst. Hensikten med avskogingen er å gi plass til oppdyrking, beitemark, bebyggelse, transportmidler, demninger eller å ta ut virke til trekull og brensel.

Store arealer er blitt avskoget av mennesket gjennom tidene. Middelhavsområdet, som nå er mer eller mindre skogløst, hadde tidligere store, skogdekte arealer, og Mellom- og Vest-Europa var opprinnelig helt dekket av skog. De østlige skogene i Nord-Amerika forsvant på 1800-tallet. Kina, hvor 50 % av arealene tidligere var skogkledde, hadde i 1950-årene bare 8 % skog igjen.

Man regner med at minst en tredel av verdens skogområder er forsvunnet. I dag foregår den kraftigste avskogingen i de tropiske områdene – for eksempel antar man at det bare i Afrika forsvant minst 500 000 km2 tropeskog i tiåret fra 1980 til 1990, og i Brasil er om lag en tidel av regnskogen borte. FAO anslår at den årlige avskogingen i perioden 2000-05 var omlag 130 000 km2. Samtidig foregår i enkelte områder en naturlig utvidelse av skogdekket, som sammen med aktiv skogreisning og anlegg av plantasjeskog fører til at netto årlig avskoging ligger på 73 000 km2. I 1990-årene ble årlig avskoging anslått å ligge på 89 000 km2. Tallene indikerer at avskogingstakten kan være redusert i senere år, men den regnes fortsatt som alarmerende høy.

Både landskap og klima gjennomgår store endringer når skogen forsvinner. Fordampningen og fuktigheten i luften avtar, og dette endrer klimaet – ikke bare lokalt, men i enkelte tilfeller også langt utenfor de avskogete områdene. Jordoverflaten blir ubeskyttet, noe som fører til økt erosjon og jordtap. Resultatet blir store vekslinger mellom sterk avrenning og tørke. Sedimenter som følger med flomvannet kan tette igjen vassdrag og vanningssystemer, med forsumpning, oversvømmelser og saltutfelling som ytterligere konsekvenser.

Ved avskoging frigjøres organisk bundet karbon. Det ender i atmosfæren som karbondioksid, og kan være med på å øke drivhuseffekten.

I områder hvor jordsmonnet er fattig, som i de tropiske regnskogene, vil ikke skogen kunne vokse opp igjen. Og sammen med skogen forsvinner alt liv som er knyttet til den – størstedelen av Jordens biologiske mangfold antas å befinne seg nettopp i de tropiske skogene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.