avskoging

Nedbrent regnskog i Amazonas (Brasil, 1990) for utvidelse av kvegfarming.
Nedbrent regnskog, Amazonas (Brasil)
Av /BASTA!.

Avskoging er nedhugging og/eller brenning av naturlig skog i et slikt omfang at naturlig gjenvekst reduseres eller opphører. Hensikten med avskogingen er å gi plass til oppdyrking, beitemark, plantasjer, bebyggelse, transportmidler, demninger eller å ta ut virke til trekull og brensel (gruveindustri).

Historikk

Store arealer er blitt avskoget av mennesket gjennom tidene. Middelhavsområdet, som nå er mer eller mindre skogløst, hadde tidligere store, skogdekte arealer, og Mellom- og Vest-Europa var opprinnelig helt dekket av skog. De østlige skogene i Nord-Amerika forsvant på 1800-tallet. Kina, hvor 50 prosent av arealene tidligere var skogkledde, hadde i 1950-årene bare åtte prosent skog igjen. Også i Norge medførte behovet for ved til kobbersmelting på Røros at skogen ble så uthugd tidlig på 1700-tallet at at brensel måtte fraktes inn fra andre steder. Kysten av Vestlandet ble avskoget for å skape beiteland (kystlynghei) for 5000-1000 år siden.

Tropisk avskoging

Man regner med at minst en tredel av verdens skogområder er forsvunnet. I dag foregår den kraftigste avskogingen i de tropiske områdene – for eksempel antar man at det bare i Afrika forsvant minst 500 000 kvadratkilometer (km2) tropeskog i tiåret fra 1980 til 1990, og i Brasil er om lag en tidel av regnskogen borte.

FAO anslår at den årlige avskogingen i perioden 2000-05 var omlag 130 000 km2. Samtidig foregår i enkelte områder en naturlig utvidelse av skogdekket, som sammen med aktiv skogreisning og anlegg av plantasjeskog fører til at netto årlig avskoging ligger på 73 000 km2.

I 1990-årene ble årlig avskoging anslått å ligge på 89 000 km2. Tallene tyder på at avskogingstakten kan være redusert i senere år, men den regnes fortsatt som alarmerende høy.

Konsekvenser og tiltak

Både landskap og klima gjennomgår store endringer når skogen forsvinner. Fordampningen og fuktigheten i luften avtar, og dette endrer klimaet og vannets kretsløp– ikke bare lokalt, men i enkelte tilfeller også langt utenfor de avskogete områdene. Jordoverflaten blir ubeskyttet, noe som fører til økt solinnstråling, og påfølgende uttørking, erosjon og jordtap. Resultatet blir store vekslinger mellom sterk avrenning og tørke. Sedimenter som følger med flomvannet kan tette igjen vassdrag og vanningssystemer, med forsumpning, oversvømmelser og saltutfelling som ytterligere konsekvenser.

Økte klimaendringer

Ved avskoging frigjøres organisk bundet karbon, samtidig som skogens CO2-opptak til fotosyntese opphører eller sterkt reduseres på disse arealene. Mer karbon ender dermed i atmosfæren som karbondioksid, og kan være med på å vesentlig øke drivhuseffekten.

Tap av arter

I områder hvor jordsmonnet er fattig, som i de tropiske regnskogene, vil ikke den opprinnelige skogen kunne vokse opp igjen. I stedet kommer det opp en såkalt sekundærskog med andre treslag og andre arter som er mindre artsrik enn den opprinnelige skogen. Når den opprinnelige skogen blir fjernet, forsvinner mange av artene som er knyttet til den – størstedelen av Jordens biologiske mangfold antas å befinne seg nettopp i de tropiske regnskogene.

Norsk regnskogssatsing

Våren 2008 ble den norske klima- og skogsatsingen etablert. Norge samarbeider med en rekke utviklingsland om å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger. Årsakene til verdens avskoging er sammensatte, og satsingen består derfor av sammensatte tiltak i mange land.

Fram til 2030 planlegger Norge å benytte flere titalls milliarder kroner over bistandsbudsjettet for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Dette gjøres for å redusere press på tropiske skogarealer, og medvirke til bærekraftig skog- og arealforvaltning i mer enn ti utviklingsland, blant annet Brasil, Tanzania og Indonesia.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg