organisk materiale

Organisk materiale betyr innenfor geologi rester av planter og dyr som inneholder karbon. Eksempler er torv og humusstoffer i jord, eller organisk gytje i oksygenfattige sedimenter på bunnen av innsjøer og fjorder.

Substansene kan være mer eller mindre omvandlet (nedbrutt) fra da det var levende, men de er organiske forbindelser som alle består av karbon, hydrogen, oksygen og med nitrogen i mindre mengder. 

Karbonat regnes ikke som organisk materiale. Et eksempel er kalsiumkarbonat (CaCO₃), som er bestanddelen i eggeskall, skall av bløtdyr og skjelettet i koraller. Derved regnes ikke sneglehus og skjell som organisk materiale med mindre det er meget ferskt og fremdeles har et innhold av proteiner og andre organiske forbindelser.

Organisk materiale som er begravd i sedimenter kan tidfestes med radiokarbondatering, og den mer detaljerte sammensetningen av det organiske materialet kan til og med indikere hva slags planter eller dyr det stammer fra. Dette kan fortelle mye om temperatur og livsbetingelser på den tiden det var levende (se paleoklima).

Nedbrytningsgraden avhenger av hvor lenge materialet har vært begravd i sedimentene og ved hvilken temperatur (se diagenese). Over lang tid endres det organiske materialet i sedimenter til kerogen og videre til petroleum.

Tilsvarende endres torv til brunkull og etter hvert til såkalt antrasittkull. Under disse prosessene øker innholdet av karbon, mens innholdet av oksygen og hydrogen minker. Det gjør for eksempel at brennverdien av kull og olje er høyere enn for torv.

Gytjeholdige sedimenter vil omdannes til svartskifer som i mange tilfelle kan inneholde mye kerogen. Alunskifer er eksempel på en slik bergart.