art (biologi)

Arten av ekorn som bor i Norge kalles også rødekorn, på grunn av sin rødaktige pels. Ekornet har duskete ører, og skiller seg på flere måter fra gråekornet, en art som er mer utbredt i Nord-Amerika.
Rødekorn (venstre) og gråekorn (høyre)
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Art er den grunnleggende enheten i biologisk systematikk. Det latinske ordet for art er species.

Faktaboks

Også kjent som

species

Det finnes mange ulike definisjoner av hva en art er. Den vanligste er at to individer er av samme art dersom de kan få avkom (barn) med hverandre som igjen kan få egne avkom (barn). Man kan også definere arter gjennom å undersøke genene.

I biologisk systematikk samles arter i slekter, som videre samles i familier, ordener, klasser, rekker og riker.

Definisjoner

Det biologiske artsbegrepet

Det biologiske artsbegrepet er en mye brukt artsdefinisjon: Det definerer en art som alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan forplante seg med individer fra andre, tilsvarende grupper. Å få fertile avkom betyr at man får barn som igjen kan få egne barn.

Mennesket og sjimpanse er ulike arter ut ifra det biologiske artsbegrepet ettersom sjimpanser og mennesker ikke kan få fertile avkom med hverandre.

Art og likhet

Noen ganger er det biologiske artsbegrepet umulig å bruke. Definisjonen er for eksempel ikke brukbar på organismer som har ukjønnet formering, eller på fossiler. Organismer deles derfor ofte inn i arter på bakgrunn av utseendemessig (morfologisk) og genetisk likhet. Ved bruk av slike artsbegreper defineres individer som tilhørende ulike arter om de er mer forskjellige fra hverandre enn hva som antas å være den naturlige variasjonen innen én art.

Arter er systematisert i et hierarki

Til å systematisere artene som eksisterer på jorda benyttes det hierarkiske klassifikasjonssystemet som Carl von Linné innførte på 1700-tallet. I tillegg til å gi en god oversikt over de utallige artene som finnes, søker man å gruppere artene på en slik måte at grupperingen gjenspeiler det evolusjonære slektskapet dem imellom. Systematiseringen av artene er altså ment å gjenspeile den prosessen som ligger bak dannelsen av alle disse artene.

Linné angav artsbetegnelser ved hjelp av to latinske navn, ett for slekten som arten tilhører (skrives med stor forbokstav), og ett eget for arten (med liten forbokstav). Dette navnesystemet kalles den binære nomenklatur. Alle artene i samme slekt har dermed det første navnet felles – for eksempel er det latinske navnet for hegg Prunus padus, mens slektningen slåpetorn heter Prunus spinosa.

Artene grupperes på en slik måte at de som er slektskapsmessig nærmest hverandre (og dermed har en del karaktertrekk felles) ordnes i egne slekter. Videre ordnes artene, og så slektene, i større og større grupper i et hierarkisk system som er ment å gjenspeile evolusjonen. For videre gruppering og gruppebetegnelser, se dyreriket og planteriket.

Inndeling av enkeltarter

Mange arter har stor utbredelse, og populasjoner tilhørende samme art vil dermed kunne leve atskilt fra hverandre. Under ulike levevilkår vil de ulike delene av populasjonen derfor kunne bli forskjellige i enkelte egenskaper gjennom evolusjon. Slike delpopulasjoner klassifiseres som underarter (subspecies) eller raser. Hvor mange underarter en art kan deles inn i, avhenger av hvor ulike de forskjellige småpopulasjonene er, samt av systematikerens skjønnsmessige vurdering av ulikhetene.

Innenfor en populasjon vil én eller noen få iøynefallende karakterer ofte variere. Individer med bestemte avvik klassifiseres som varieteter (varietas) eller former (forma). Rødbete heter for eksempel Beta vulgaris subspecies esculenta var. rubra.

De latinske navnene er universelle, og systematiseringen kan benyttes både på nålevende og utdødde arter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Systematikk i biologien

Kjetil Lysne Voje
PhD, Universitetet i Oslo