New Zealand

Queenstown

quiltsalad. CC BY 2.0

Plassering

KF-bok. begrenset

New Zealand, uavhengig stat i Oseania i det sørvestlige Stillehavet, cirka 1900 kilometer sørøst for Australia. New Zealand består av to hovedøyer, Nordøya (North Island) og Sørøya (South Island) og flere mindre øyer, der Stewart Island sør for Sørøya er den største.

New Zealand administrerer også Tokelauøyene i Stillehavet og gjør krav på Ross Dependency i Antarktis. Cookøyene og Niue er selvstyrte øysamfunn med fri tilknytning til New Zealand.

Mesteparten av befolkningen på New Zealand stammer fra europeiske innvandrere og deres etterkommere; av disse er 90 prosent av britisk opprinnelse. Maoriene stammer fra urbefolkningen og utgjør en stor minoritet på cirka 15 prosent. Kiwis er en kollektiv betegnelse på newzealandere.

Økonomien er først og fremst knyttet til husdyrhold og industri.

New Zealands nasjonalsang er ‘God Defend New Zealand’ (‘Gud forsvare New Zealand’)

Navnet New Zealand er etter den nederlandske provinsen Zeeland, som betyr ‘sjøland’. Det maoriske navnet på landet, Aotearoa, oversettes som regel som ‘den lange hvite skyens land’.

De to hovedøyene, Nordøya og Sørøya er adskilt av Cookstredet. Begge øyene har mange fjell.

På Nordøya har sørdelen mest fjell. Ruapehu, som rager 2797 meter over havet, er høyeste topp. Nord for denne vulkanen ligger landets største innsjø Taupo i et område med mange varme kilder. I nordvest er det en smal landtunge med lavland og åser. Langs kysten i øst og vest er det fruktbart lavland.

70 prosent av Sørøya består av fjellkjeder. Den mektigste er Sør-Alpene (Southern Alps) langs nesten hele øya fra nordøst til sørvest. Her er det høyeste fjellet Aoraki / Mount Cook, som er 3754 meter over havet. I fjellene er det flere store isbreer og mange smale innsjøer. I sørvest er det smale fjorder og trange daler med fosser (Fiordland). Lavland finnes særlig langs øst- og sørkysten.

New Zealand har aktive vulkaner og geysirer. Hvert år er det cirka 20 000 jordskjelv. Av disse er omkring 200 merkbare for mennesker, og enkelte har gjort omfattende skader.

Klimaet preges av nærheten til vestavindsbeltet på den sørlige halvkule. Vandrende lavtrykk gir et mildt og fuktig klima uten store temperatursvingninger. Det er liten forskjell på sommer- og vintertemperaturer. På grunn av de høye fjellkjedene varierer klimaet mer fra øst til vest enn fra nord til sør.

Floraen og faunaen er spesiell på grunn av landets langvarige isolasjon fra resten av verden. Av cirka 2300 karplanter finnes 82 prosent bare på New Zealand. I nord er vegetasjonen subtropisk og i sør temperert.

Trebregner og bregner er tallrike. Hogst har ført til at 80 prosent av den opprinnelige skogen er forsvunnet. På Nordøya er det skoger av kaurifuru og på Sørøya skoger av sørbøk.

Tre flaggermusarter, seler og hvaler er de eneste opprinnelige pattedyrene; alle de andre pattedyra på øyene er innført. Av 53 arter av pattedyr er cirka 10 viltlevende. Maoriene innførte hund og rotte. De jaktet også på fugler. Mer enn 20 arter av flygeudyktige store moafugler er utryddet. To ugler, en kjerrhauk og en falk utgjør det som er igjen av den opprinnelige rovfuglfaunaen.

For øvrig finnes stedegne papegøyer som kea og uglepapegøye. Kivi (5 arter) er New Zealands nasjonalfugl. Det finnes ingen slanger, men noen få øgler hvorav 2 arter av tuatara (broøgler). Europeere innførte svartsvane, stokkand, stær og gråspurv i tillegg til ytterligere to rottearter, gris, katt, kveg, sau og geit.

I havet er det rikelig med dyrearter, blant annet haier i nord, østers og grønnleppe-musling. Ørret og laks er satt ut i innsjøer og vassdrag.

Cirka 57 prosent av befolkningen er av europeisk, hovedsakelig britisk, avstamning. 7,4 prosent er maorier og andre er fra Asia og fra øyer i Stillehavet. Omkring 80 prosent av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk. Tre fjerdedeler av landets befolkning bor på Nordøya. Wellington er hovedstad, men Auckland er største by.

60 prosent av befolkningen er kristne mens 22,2 prosent er uten religiøs tilknytning. Religiøse minoriteter er hovedsakelig hinduer og buddhister.

91,2 prosent av innbyggerne snakker engelsk, 3,9 prosent maori og 2,1 prosent samoansk.

Forventet levealder ved fødsel er 82,9 år for kvinner og 78,8 år for menn (2013).

New Zealand er et monarki med dronning Elizabeth 2. som statsoverhode og som er representert ved en generalguvernør. Landet har et parlamentarisk styresett. Statsministeren er leder for flertallspartiet i Representantenes hus. Huset har 120 medlemmer som velges for 3 år. Fra disse utpekes en regjering.

National Party vant valget i 2014 med 47 prosent av stemmene og 60 seter i Representantenes hus.

New Zealand er inndelt i 16 regioner og ett territorium.

New Zealand er medlem av blant annet FN, Commonwealth, Verdens handelsorganisasjon, OECD, APEC, Pacific Islands Forum og ANZUS.

Militærtjeneste er frivillig. Landet har hær, marine og flyvåpen.

New Zealand er en av de siste store landmassene som ble befolket av mennesker. Østpolynesiere innvandret mellom 1250 og 1300 e.Kr. og utviklet maorikulturen.

Nederlenderen Abel Tasman kom som en av de første europeerne i 1642 og ga øygruppen navnet New Zealand. I 1769 kartla James Cook nesten hele kysten og annekterte øyene for Storbritannia.

På begynnelsen av 1800-tallet kom britiske handelsmenn og nybyggere som slo seg ned blant maoriene. Det oppsto motsetninger mellom immigranter og innfødte; mellom 1801 og 1840 ble 30 000-40 000 maorier drept i mer enn 600 slag. I tillegg bidro innførte sykdommer til nedgang i maoribefolkningen samtidig med at kolonister la under seg maoriland til sauehold.

I 1840 ble New Zealand en britisk koloni, fra 1852 med egen regjering. New Zealand ble et foregangsland med hensyn til demokratisering og sosialpolitikk: menn fikk alminnelig stemmerett i 1889, kvinner i 1893 og alderstrygd for alle over 65 år ble innført i 1899. New Zealand ble en uavhengig dominion i 1907. 40 timers arbeidsuke ble innført i 1936.

New Zealand deltok i første verdenskrig med store styrker på alliert side og amerikanerne opprettet militære baser i landet.

I 1984 erklærte New Zealand det sørlige Stillehavet som en kjernevåpenfri sone og USA oppga sine forsvarsforpliktelser overfor landet.

Siden 1990-tallet har urbefolkningens aktivisme, blant annet knyttet til kontroll over landområder, økt.

En avtale med Australia om gradvis innføring av frihandel trådte i full kraft i 1995. I 2008 ble New Zealand ble det første vestlige landet som inngikk en frihandelsavtale med Kina.

Jordbruk er svært viktig for New Zealands økonomi, men står likevel for under 10 prosent av landets BNP. Hovedvekten ligger på husdyrhold; halvparten av jordbruksarealet er beitemark. New Zealand står for cirka 40 prosent av verdenshandelen med saue- og lammekjøtt og er en stor produsent av ull, smør og andre melkeprodukter.

Antallet sauer er synkende mens det legges økende vekt på geiter og hjortedyr. De viktigste jordbruksproduktene er bygg, hvete, erter og frukt (kiwi, eple, pære). New Zealand er en betydelig eksportør av vin.

Skogbruk er viktig i og med at 30 prosent av arealet er skogdekt. Nesten all hogst foregår i plantet skog.

Fiskerier drives innenfor verdens fjerde største økonomiske sone. 90 prosent  av fangstverdien eksporteres. Det drives havbruk med produksjon av østers, muslinger og laks.

Kull utvinnes på Sørøya og det er drift på mindre metall- og petroleumsforekomster. Det er rikelig tilgang på vannkraft og jordvarme.

Industrien omfatter særlig foredling av jordbruksprodukter og produksjon av forbruksvarer for hjemmemarkedet. New Zealand er en av verdens ledende produsenter av fritidsbåter.

New Zealands viktigste handelspartnere er Australia, Japan og USA.

Med landets rene og vakre natur spiller turisme en stor og økende rolle.

Det er obligatorisk skole for alle barn i alderen 6–16 år. Stadig flere skoler er tospråklige (engelsk og maori). 99 prosent av den voksne befolkningen kan lese og skrive. Det er 8 universiteter og mange høyskoler.

New Zealand har 23 dagsaviser og mange ukeaviser. I 1988 ble det statlige kringkastingsselskapet delt i Radio New Zealand og Television New Zealand. Det er mange lokale radiostasjoner og fjernsynskanaler.

De tidligste diktere var maorier med sangdikt og muntlige fortellinger; noen av disse ble oversatt til engelsk av misjonærer. Newzealandsk litteratur på engelsk ble produsert av emigrantforfattere fra 1860-årene; først fra 1890-tallet ble landets litteratur skrevet av forfattere som var født i landet.

Novellekunsten ble sterkt utviklet på 1900-tallet; sentrale navn er Katherine Mansfield og Frank Sargeson. Av lyrikere etter den andre verdenskrig kan nevnes Anne French, Bill Manhire og Hone Tuwhare, den første maoriske lyriker som skrev på engelsk.

Siden 1980-årene har det vært et økende antall diktere av maorisk og polynesisk avstamning, blant annet Alan Duff, Witi Ihimaera, Patricia Grace og Albert Wendt. Maurice Gee er en kjent romanforfatter og Roger Hall en betydelig dramatiker.

Maoriene er kjent for treskjærer- og tatoveringskunst. Sentrale billedhuggere i 1940- og 1950-årene var Alison Duft og Molly Macalister, og i 1960-årene Paul Beadle og Greer Twiss. Fremtredende malere på 1900-tallet var blant annet R. N. Field, Colin McCahon, Christopher Perkins og M. T. Wollaston. Av sentrale yngre malere kan nevnes Julia Morrison, Pyorongo Matchitt og Ruth Watson.

Maorienes vokalmusikk synges ofte enstemmig i gruppe anført av en leder. Innvandrere brakte med seg europeiske musikktradisjoner. Landets mest kjente komponist er Douglas Lilburn (1915-2001).

New Zealands første aktualitetsfilmer ble produsert i 1898. Dokumentarfilmer var enerådende til 1970. Spillefilmen ‘Once Were Warriors’, basert på Alan Duffs roman med samme navn, fra 1994 fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Peter Jackson fikk et stort navn med de tre lange filmene ‘Ringenes herre’ (2001-2003).

New Zealands mest populære sport er rugby. Seiling er en annen nasjonalidrett.

Diplomatiske forbindelser mellom Norge og New Zealand ble opprettet i 1969. Den newzealandske ambassaden i Haag er sideakkreditert til Norge, og den norske ambassaden i Canberra er sideakkreditert til New Zealand. Det er norske konsulater i Wellington og Auckland.

Samhandelen mellom New Zealand og Norge er økende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. mars skrev Aksel-Johan Hegrem

I artikkelen er New Zealands nasjonalfugl stavet KIWI, men i to andre artikler: https://snl.no/kivier og https://snl.no/nasjonalfugl er det stavet som KIVI.

Det er også andre artikler i snl.no som bruker KIWI som stavemåte. Jeg mener dette er den engelske stavemåten og at fuglen skrives KIVI på norsk. Uansett bør det være konsekvent bruk gjennom hele snl.no

13. mars svarte Erik Bolstad

Tusen takk! Skrivefeilen er nå rettet.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.