hassel

Hasselblomstring. Hannblomstrene danner lange rakler. Hunnblomstrene sitter noen få sammen og kun de røde arrene er synlige. Hunnblomsten kalles natavon - de innebærer håp om nøtter. Jylland, Danmark

Hassel er en velkjent art i bjørkefamilien. Dette er vanligvis store busker som er vindpollinerte der hannblomstene sitter i karakteristiske lange, hengende rakler og hunnblomstene er reduserte til kun de røde arrene som utvikles til hasselnøttene etter pollinering. Hassel er ganske vanlig på lauvskog med moldjord nord til Nordland.

Faktaboks

også kjent som:

Corylus avenella

Beskrivelse

Hasselblad. Fra Tåsen i Oslo.

Den vanligste vekstformen er store busker med mange tynne stammer fra samme punkt som bøyer seg utover, men hassel kan også danne trær med stammer på inntil 1,5 meter i tverrmål. Høyden blir sjelden over fem til seks meter. Bladene er avrunda med dobbelt sagtanna kant og en tydelig bladspiss. Bladene er håra og bladstilkene og årskvistene er dekka av karakteristiske rødbrune kjertelhår.

Hassel er sambu, det vil se at blomstene er enkjønna, men begge kjønn finnes på samme individ. Hannblomstene sitter mange sammen i hengende rakler som utvikles om høsten og overvintrer slik at blomstringa kan starte tidlig på våren. Pollenspredninga starter ofte i mars, men i milde vintre kan det begynne enda tidligere. Hunnblomstene er samla noen få sammen i knopper slik at bare de lange, røde arrene stikker ut («natavon»). Ved modningen er nøttene omgitt av en frynset hams. Nøttekjernene, frøene, består i hovedsak av fet olje.

Utbredelse

Hasselnøtter. Tåsen i Oslo.

Hassel er vanlig i Norge opp til 500 meter over havet i urer og på tørre bakker i kyststrøk nord til polarsirkelen. Den har sin nordligste utpost i Steigen. På Østlandet går den til Sør-Fron og Vestre Slidre. Hassel finnes i Europa og østover til Tyrkia og Kaukasus.

I Skandinavia innvandret hassel tidlig i den postglasiale varmetiden. Subfossile nøtter i myrenes torvlag viser at hassel en periode under varmetiden gikk lenger nord på Østlandet og i Sverige enn den gjør nå.

Kulturhistorie

Hassel. Tre, blad og frukt (nøtt).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hasselnøtter har vært viktig næring i områder med mye hassel så lenge det har bodd mennesker i Norge og nøtter var viktig inntektskilde flere steder i landet. Hasselnøtter ble solgt både innenlands og utenlands.

Både yte- og kjerneveden er lys, med en svak rødgrå tone. Densiteten ved 15 prosent fuktighet er ca. 0,65 g/cm3. Veden er tett, glatt og elastisk, men dimensjonene er oftest for små til å gi særlig mange anvendelsesmuligheter. Yngre stammer har vært brukt til tønnebånd og til kurvfletting.

Navnet hassel er meget gammelt og kan spores tilbake til indoeuropeisk. De fleste europeiske språk har navn på arten som er varianter fra samme rot. Det systematiske slektsnavnet, Corylus, ble gitt av Linné etter navnet som ble brukt på arten av klassiske forfattere, og kommer også av samme ordrot. Det systematiske artsnavnet, avenella, kommer fra den italienske byen Avella som man mente var det første stedet hassel ble dyrket.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nedkvitne, Knut & Johannes Gjerdåker, 1999: Hegg og hassel i norsk natur og tradisjon, Norsk Skogbruksmuseum, isbn 82-90660-21-9. Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg