Hassel er en slekt av busker og små trær i bjørkefamilien. Hannblomstene er nakne og sitter i hengende rakler som utvikles på høsten og åpner seg tidlig på våren, i mars og april. Hunnblomstene sitter noen få sammen i knopper slik at bare de lange, røde arrene stikker ut («nata-von»). Ved modningen er nøttene omgitt av en frynset hams. Nøttekjernene, frøene, består for en vesentlig del av fet olje. Hasselslekten har 15 arter. I Norge finnes bare vanlig hassel, Corylus avellana. Den er vanlig opp til 500 moh. i urer og på tørre bakker i kyststrøk nord til polarsirkelen. Den har sin nordligste utpost i Steigen. På Østlandet går den til Sør-Fron og Vestre Slidre. På Vestlandet kan den bli et tre med store dimensjoner. Det er målt stammer med inntil 1,5 m i tverrmål.

Både yte- og kjerneveden er lys, med en svak rødgrå tone. Densiteten ved 15 prosent fuktighet er ca. 0,65 g/cm3. Veden er tett, glatt og elastisk, men dimensjonene er oftest for små til å gi særlig mange anvendelsesmuligheter. Yngre stammer brukes til tønnebånd og til kurvfletting.

I Skandinavia innvandret hassel tidlig i den postglasiale varmetiden. Subfossile nøtter i myrenes torvlag viser at hassel en periode under varmetiden gikk lenger nord på Østlandet og i Sverige enn den gjør nå.

Storhassel, Corylus maxima, hører hjemme i det sørøstlige Europa og Vest-Asia, og dyrkes mye i Sør-Europa. Den har store nøtter, filbertnøtter, som er cirka tre cm lange og helt omsluttet av hamsen. Storhassel har en form med purpurbrune blad kalt blodhassel, Corylus maxima f. atropurpurea, som er et vakkert prydtre. Andre prydtrær er tyrkerhassel, Corylus colurna, som i middelhavslandene kan bli 20 m høy, og vrihassel, Corylus avellana 'Contorta' med vridde grener.

  • Nedkvitne, Knut & Johannes Gjerdåker, 1999: Hegg og hassel i norsk natur og tradisjon, Norsk Skogbruksmuseum, isbn 82-90660-21-9. Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.