Hassel. Tre, blad og frukt (nøtt).

KF-bok. begrenset

Hassel, slekt av busker og små trær i bjørkefamilien. Hannblomstene er nakne, de sitter i hengende rakler som utvikles om høsten og åpner seg tidlig om våren, i mars og april. Hunnblomstene sitter noen få sammen i knopper slik at bare de lange, røde arrene stikker ut («nata-von»). Ved modningen er nøttene omgitt av en frynset hams. Nøttekjernene, frøene, består for en vesentlig del av fet olje. Hasselslekten har 15 arter, i Norge bare én, vanlig hassel, C. avellana, som er vanlig i urer og på tørre bakker, opp til 500 moh., i kyststrøk nord til polarsirkelen, og har sin nordligste utpost i Steigen. På Østlandet går den til Sør-Fron og Vestre Slidre. På Vestlandet kan den bli et tre med store dimensjoner, det er målt stammer med inntil 1,5 m i tverrmål.

Både yte- og kjerneved er lyse, med en svak rødgrå tone. Densitet ved 15 % fuktighet er ca. 0,65 g/cm3. Veden er tett, glatt og elastisk, men dimensjonene er oftest for små til å gi særlig mange anvendelsesmuligheter. Yngre stammer brukes til tønnebånd og til kurvfletting.

I Skandinavia er hassel innvandret tidlig i den postglasiale varmetid. Subfossile nøtter i myrenes torvlag viser at en tid under varmetiden gikk hassel lenger nord på Østlandet og i Sverige enn den gjør nå.

Storhassel, C. maxima, hører hjemme i det sørøstlige Europa og Vest-Asia og dyrkes mye i Sør-Europa. Det har store nøtter, filbertnøtter, som er ca. 3 cm lange og helt omsluttet av hamsen. Den har en form med purpurbrune blad, blodhassel, C. maxim af. atropurpurea, et vakkert prydtre. Andre prydtrær er tyrkerhassel, C. colurna, som i middelhavslandene kan bli 20 m høyt, og vrihassel, C. avellana 'Contorta' med vridde grener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.