Hassel, slekt av busker og små trær i bjørkefamilien. Hannblomstene er nakne, de sitter i hengende rakler som utvikles om høsten og åpner seg tidlig om våren, i mars og april. Hunnblomstene sitter noen få sammen i knopper slik at bare de lange, røde arrene stikker ut («nata-von»). Ved modningen er nøttene omgitt av en frynset hams. Nøttekjernene, frøene, består for en vesentlig del av fet olje. Hasselslekten har 15 arter, i Norge bare én, vanlig hassel, C. avellana, som er vanlig i urer og på tørre bakker, opp til 500 moh., i kyststrøk nord til polarsirkelen, og har sin nordligste utpost i Steigen. På Østlandet går den til Sør-Fron og Vestre Slidre. På Vestlandet kan den bli et tre med store dimensjoner, det er målt stammer med inntil 1,5 m i tverrmål.

Både yte- og kjerneved er lyse, med en svak rødgrå tone. Densitet ved 15 % fuktighet er ca. 0,65 g/cm3. Veden er tett, glatt og elastisk, men dimensjonene er oftest for små til å gi særlig mange anvendelsesmuligheter. Yngre stammer brukes til tønnebånd og til kurvfletting.

I Skandinavia er hassel innvandret tidlig i den postglasiale varmetid. Subfossile nøtter i myrenes torvlag viser at en tid under varmetiden gikk hassel lenger nord på Østlandet og i Sverige enn den gjør nå.

Storhassel, C. maxima, hører hjemme i det sørøstlige Europa og Vest-Asia og dyrkes mye i Sør-Europa. Det har store nøtter, filbertnøtter, som er ca. 3 cm lange og helt omsluttet av hamsen. Den har en form med purpurbrune blad, blodhassel, C. maxim af. atropurpurea, et vakkert prydtre. Andre prydtrær er tyrkerhassel, C. colurna, som i middelhavslandene kan bli 20 m høyt, og vrihassel, C. avellana 'Contorta' med vridde grener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.