naturtyper

Vannsprut fra fosser kan danne fosse-enger på jorddekt mark i fossesprøytsonen. Disse kan gå tapt dersom arealet blir beslaglagt, eller hvis intensiteten i vannspruten blir vesentlig redusert slik at engene gradvis gror igjen. Vannkraftutbyggingen de siste 50 år har både redusert vannspruten til fosse-enger og beslaglagt areal.
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 3.0

Naturtyper er innen naturforvaltning definert som ensartede typer av naturområder (habitater), som omfatter alle levende organismer i området og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle naturforekomster, samt spesielle geologiske forekomster. Eksempler på overordnede naturtyper er skog (med mange undertyper), våtmark (med undertyper) og ferskvann.

Faktaboks

Også kjent som

habitat, biotop eller deler av et økosystem, økologisk funksjonsområde eller leveområde, på engelsk; "habitat, biotope"

Naturtypebegrepet ligger tett opp til begrepet økosystem, og omfatter både områder som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, såvel som kulturbetinget natur og økosystemer som er sterkt modifisert gjennom menneskelig påvirkning (beiteområder, parker, vannmagasin og lignende). I naturforvaltningen vektlegges særlig naturtyper som representerer et stort biologisk mangfold, eller huser sjeldne arter.

Natur i Norge

Natur i Norge (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for all variasjon i naturen. NiN håndterer variasjonen i alle naturmiljø i Norge, og benyttes for å kartlegge naturtyper systematisk.

Av /Artsdatabanken.

Natur i Norge (NiN) er det systemet som er utviklet for å kartlegge all variasjon i norsk natur (se figur). Kartleggingen av naturen i typer er nyttig for å beskrive likhetstrekk i artssammensetning og miljøforhold, og for å kunne ta hensyn til hvilke økologiske prosesser som bør opprettholdes eller restaureres. Naturtyper inndeles både i overordnede kategorier, f.eks. skogsmark, fjellhei, våtmark og ferskvannsbunn, til mer finmaskede underinndelinger. Eksempelvis kan våtmark deles videre inn i en rekke mer finmaskede typer basert på landform, sammensetningen av arter og hvilke miljøforhold (hydrologi) som dominerer.

NiN er et verdinøytralt system med etterprøvbare kriterier. Naturen er i NiN delt inn i hierarkiske nivåer på flere skalaer, med egne inndelinger for landskapstyper (landskapsnivå), naturtyper (natursystemnivå) og livsmedium, tilpasset ulike detaljeringsgrader (målestokkene 1:500 til 1:20000).

Forvaltning av naturtyper

Slåttemark er en av de tre naturtypene i Fastlands-Norge som er kritisk truet CR.
Av /NIBIO.
Lisens: CC BY 3.0

Naturmangfoldloven beskriver forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas, og at struktur og produktivitet sikres gjennom bærekraftig bruk. Gjennom ordninga med utvalgte naturtyper pålegges det å ta særskilte hensyn. Disse velges ut basert på et sett med kriterier som angis i naturmangfoldloven, og anses som viktigere enn andre ved offentlig saksbehandling som arealplanlegging. Områder der disse naturtypene finnes, skal beskyttes mot nedbygging, selv om de er utenom verneområder. Per 2018 var følgende naturtyper utvalgte i Norge:

  • slåttemark
  • slåttemyr
  • hule eiker
  • kalklindeskog
  • kalksjøer
  • kystlynghei

Det lages egne forskrifter for utvalgte naturtyper og tilhørende handlingsplaner. I disse konkretiseres hvilke tiltak og hensyn som trengs for å sikre de økologiske forholdene.

Endret arealbruk truer mange naturtyper

Arealbruksendringer som medfører habitatødeleggelse kan gjøre at naturtyper blir trua eller sårbare. Tilstanden og utbredelsen av naturtyper har mye å si for bærekraftig arealbruk. Fageksperter oppdaterer derfor jevnlig en egen rødliste som viser hvilke naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge.

De første håndbøkene for kartlegging av naturtyper ble utgitt av Direktoratet for naturforvaltning, for å få bedre oversikt over de viktigste områdene for biologisk mangfold i Norge. Systematikken og kartleggingsmetoder for naturtyper har blitt vesentlig videreutviklet, og inngår i arbeidet med å oppdatere økologiske grunnkart for Norge. Økologisk grunnkart er en samling av ulike kartlag om hvor naturtyper, arter og landskapstyper forekommer i landet. Det gir oss et viktig kunnskapsgrunnlag for å forvalte arealene i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Varme kilder er kjent fra tre små lokaliteter på Svalbard og er «kritisk truet». De blir fortsatt forringet av at besøkende bader og tråkker i dem.
Av /Ecofact.
Lisens: CC BY 3.0

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg