Ørkenspredning er utvidelse av eksisterende ørkener eller dannelse av ørkener i nye områder.

Størrelse og hastighet på ørkenspredningen er svært omdiskutert, og den kan skje på ulike måter. For eksempel kan vandrende dyner bevege seg inn over tidligere dyrkede områder og beitemarker. Slik sandflukt kan også skje langs kystområder, for eksempel på Jylland og i Skåne, det vil si utenfor ørkenområdene. I grenseområdet mellom stepper og ørken kan overbeiting, for eksempel rundt et vannhull, føre til at vegetasjonen forsvinner. Slik kan det dannes en ny del av ørkenen som senere kan utvides og bli sammenhengende med det tidligere ørkenområdet.

Grunnleggende i forbindelse med ørkenspredningen er at vegetasjonen i et område skades. Det kan skyldes klimaforandringer (økt temperatur og fordampning), men den vanligste årsaken er menneskelig aktivitet og menneskets husdyr. Oppdyrking av et tørt område med bruk av kunstig vanning kan føre til saltdannelse i jordsmonnet slik at det dannes saltørkener, som for eksempel ved Aralsjøen. I Sahel-regionen førte overbeiting sammen med tørke i årene 1968–74 til ørkenspredning og til at flere millioner beitedyr døde. Mangel på brensel i u-land har ført til at skogklynger og enkelttrær i tørre områder har blitt hugget ned. Det fører igjen til at det fruktbare jordsmonnet lett eroderes av vann og vind, med forørkning som resultat.

Oppdyrking av marginale områder ved dry farming kan føre til ørkenspredning, fordi jorden er uten vegetasjon i lange perioder. Dust bowl-katastrofen i USA 1934 er et eksempel på dette (se USA (Jordbruk)).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.