Skogvern er fredning av skog ved bruk av strenge verneformer som naturreservat eller nasjonalpark gjennom naturmangfoldloven. Da er skogene fredet mot inngrep som hogst og utbygging, men det er fremdeles lov til å gå tur, plukke bær og sopp. Hvert verneområde har egen forskrift med regler for hva som er lov og ikke.

Bevaring av et representativt utvalg av norsk natur og store sammenhengende naturområder står sentralt i skogvernet. I tillegg er bevaring av sjeldne naturtyper og leveområder for truede arter viktig. Rundt halvparten av artene i Artsdatabankens rødliste er knyttet til skog. Mesteparten av skogen i Norge er påvirket av menneskelig aktivitet, og kun 2,5% prosent er eldre enn 160 år. [1]

Bøkeskogen i Larvik ble Norges første verneområde da Stortinget i 1884 vedtok å frede «Laurvig bøgeskov».

Rammene for dagens skogvern er forankret i Stortingsmelding nr. 40 (1994-95) ”Opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000” og Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003) ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand”.  Den første verneplanen for barskog ble lagt frem 1988.

Ved inngangen til 2016 er fortsatt relativt svært lite produktiv skog vernet i Norge. Kritikere mener at norsk skogvern er for lite ambisiøst og peker på at Sverige og Finland har vernet fire-fem prosent, altså betydelig større områder enn Norge som kun har vernet ca. 2,9 % [2].  

På oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet utførte forskningsinstitusjonene NINA og Skogforsk i 2002 en evaluering av vernet skog i Norge [3]. Der slo forskerne fast at det er nødvendig å verne minst 5 % produktiv skog på kort sikt og 10 % på lengre sikt. Forskerne pekte også på at dette haster og at skogbruket på øvrige arealer samtidig må drives bærekraftig dersom en skal bevare artsmangfoldet. 

Skogvernet i Norge er omstridt fordi det mangler penger på statsbudsjettet til å verne denne naturtypen, men også til dels på grunn av motsetninger mellom skogeier- og vernehensyn. Å prøve ut såkalt frivillig vern som en arbeidsmåte, dvs. at skogeiere selv foreslår områder til vern, ble for alvor omtalt i ovennevnte Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003). Hensikten er både å redusere konflikter og øke skogvernet.  Arbeidet med skogvern har den siste tiden i hovedsak skjedd ved frivillig skogvern på privat grunn og ved vern av skog eid av Statskog SF og av Opplysningsvesenets fond (dvs. prestegårdsskoger).

Miljøorganisasjonene Norges Naturvernforbund, SABIMA og WWF publiserte i 2012 skogvernrapporten Skogkur 2020 [4] som skisserer hvordan Norge kan verne 10 % produktiv skog innen 2020 og identifiserer de antatt 50 mest verdifulle skogområdene i Norge.

Organisasjoner med over en million medlemmer, blant dem både Norges Skogeierforbund, Norsk Industri og Norges Naturvernforbund, stilte i 2013 felles krav [5] om at det må bevilges mer penger til skogvern over statsbudsjettet

[1] Granhus, Aksel og Gro Hylen og Jan-Erik Ørnelund Nilsen (2012). Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2005-2009. Norsk institutt for skog og landskap. Les rapporten

[2] Direktoratet for naturforvaltning (25. januar 2013). Faktaark: 29 nye skogreservater opprettetLes faktaark

[3] Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. &Brandrud, T.E. (2002). Evaluering av skogvernet i Norge. NINAFagrapport 54. Les rapporten

[4] Myhre, Trude (2012). Skogkur 2020. Redningsplan for Norges unike skoger. WWF (WWF-rapport i samarbeid med Naturvernforbundet og SABIMA). Les rapporten

[5] WWF (13. mars 2013). Massivt krav: Regjeringen må prioritere vern av skog. Les artikkel

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.