Frøtrestillingshogst er en hogstform der alle nyttbare trær med unntak av frøtrær og livsløpstrær hogges.
De gjensatte frøtrærne har som oppgave å forsyne hogstområdet med frø slik at man slipper å plante. Vanligvis setter man igjen under ti prosent av kubikkmassen som frøtrær. Noen av frøtrærne kan også være aktuelle som livsløpstrær, men resten blir som regel avvirket når foryngelsen er tilfredsstillende. Frøtrestilling brukes særlig i furuskog.
Frøtrærne skal danne grunnlaget for de nye trærne, og det er derfor viktig at de har gode arveanlegg. Rette, fine trær kan også ha gode arveanlegg for å produsere tilsvarende trær, men det er ingen direkte sammenheng her. Det er også viktig å velge frøtrær som er stormsterke. Furutreet har såkalt pælerot som kan forankre treet godt mot vind. Men dersom furua står på et område med lite løsmasser får den ikke utviklet pælerota, treet blir da svært utsatt for vindfelling. Tilsvarende gjelder også der det er fuktig, på slike steder blir også fururøttene gruntgående. Frøtrær må derfor velges ut på steder med gode forankringsmuligheter, altså der det er en del godt drenerte løsmasser.
Kronelengden, altså den delen av treet med bar og greiner, har også betydning for hvor vindutsatt trærne er. En gammel regel går ut på at frøtrær av furu bør ha kronelengde rundt en tredjedel av trehøgden. Og frøtrær av gran rundt halve kronelengden.
I frøtrestillinger for furu er det vanlig å sette igjen fra 3–4 frøtrær per dekar (1000 kvadratmeter) og oppover til 10–15 per dekar, avhengig av boniteten; flest trær på de bedre bonitetene. I granskog bør det ikke være færre enn ca. 10 frøtrær per dekar, da grantrærne med sin flatrot ikke er like godt forankret mot vind som furutrærne. I tillegg har grantrær mer «vindfang» i form av bar og greiner enn furutrærne, de er derfor utsatt for vindfelling. 3 trær per dekar tilsvarer en avstand på ca. 18 meter mellom trærne. 15 trær per dekar tilsvarer en avstand på 8 ca. meter.
Markberedning kan i vesentlig grad bedre vilkårene for naturlig foryngelse under frøtrær. Da fjernes en del av humuslaget, og mineraljorda blottlegges. Dette gir meget gode spirevilkår for frøene. Samtidig er markberedning et sterkt inngrep i skognaturen og bidrar til vesentlige endringer av markoverflaten. Blant annet kan eventuelle uregistrerte fornminner lett bli ødelagte.
Når de spirende ungplantene er rundt 0,5 meter, og området er tilfredsstillende forynget, er det rett tid for å felle frøtrærne. I områder med en del snø kan det være en fordel å foreta frøtrehogsten om vinteren. Da vil plantene være en del beskyttet av snødekket. Alternativt kan hogsten skje om høsten for å ha best mulig oversikt over foryngelsen både ved felling og kjøring. Men frøtrehogst om høsten må ikke skje i kuldegrader. Da er ungplantene frosne og brekker svært lett dersom de blir utsatt for påfelling eller lignende. Under hogst om høsten bør vi også sørge for å legge opp kvist og topp slik at ikke småplantene presses ned. Dersom vi får slik nedpressing vil dette forsterkes av snøpress utover vinteren, småplantene kan lett bli ødelagte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.