foryngelseshogst

Foryngelseshogst er en form for avvirkning av skog som omfatter både hogst og tilrettelegging for foryngelse slik at det kommer nye trær på området.

Faktaboks

Uttale
forˈyngelseshugst
Også kjent som

hovedhugst, fornyelseshugst

Det skilles mellom åpen og lukket foryngelseshogst, avhengig av hvor mange trær som står igjen etter hogsten.

Åpen foryngelseshogst

Eksempler på åpen foryngelseshogst er flatehogst og frøtrestillingshogst. Flatehogst innebærer at nær alle trær på et areal som er større enn 2 dekar (daa) blir hogd ned. Etter avvirkning er det vanligst å plante til arealet med 200–250 planter per dekar avhengig av forholdene på stedet. Ved frøtrestillingshogst blir det satt igjen opptil 15 frøtrær per dekar. Denne hogstformen er mest vanlig ved sluttavvirkning av furu. Frøtrærne skal bidra med frø på det nyhogde arealet for å få opp nye trær. Etter hver som ny skog vokser opp, fjernes frøtrærne.

Lukket foryngelseshogst

I en lukket foryngelseshogst blir hogsten gjort selektivt. I en skjermstillingshogst skal det stå igjen så mange trær (16–40/daa) at bestandet kan forynges naturlig i tillegg til at skjermtrær verner nye planter mot sterk varme, frost, tørke og konkurrende vegetasjon. Når nye trær har nådd en høyde på rundt en meter, avvirkes skjermtrærne. I andre former for selektive hogster blir enkelttrær tatt ut etter definerte kriterier for trevalg. Det dreier seg i hovedsak om å plukke ut utvokste trær, men også trær for å tynne i tette partier eller trær med feil og skader. Hogstmetoden er særlig aktuell i bledningsskog og innebærer en gradvis foryngelse av skogen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg