Landskapsvernområder, større eller mindre områder med natur- og/eller kulturlandskap som med hjemmel i lov om naturvern (1970) er vernet mot inngrep som i vesentlig grad kan endre landskapets karakter. Vernet praktiseres ikke så strengt som i et naturreservat, da det primært er landskapet som helhet og ikke de enkelte arter som skal beskyttes. Tradisjonell næringsmessig utnyttelse, som jordbruk og skogbruk, kan som regel drives som før. I 2005 var det i Norge til sammen 153 landskapsvernområder med et samlet areal på 14 071 km2. Det største er Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane, som ble fredet 2000 med et areal på 2346 km2. Landskapsvernområder kan opprettes uavhengig av grunneierforhold.

Det første landskapsvernområdet i Norge var Veøya i Romsdal, som ble opprettet 1970. Blant viktige landskapsvernområder i Norge er Jærstrendene i Rogaland, med sjeldne landskapstyper og rikt fugleliv, øya Jomfruland i Telemark, med særpregede rullesteinsstrender, og bøkeskogen i Larvik, som alt 1884 ble innkjøpt av staten med det formål å sikre «Norges smukkeste og eneste større Bøgeskov, for alle Tider...». Fredning av plante- og dyreliv gjelder i enkelte landskapsvernområder, f.eks. Østerdalen landskapsvernområde i Salten (27 km2) og Favnevassdalen landskapsvernområde i Hattfjelldal (14 km2).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.