Fordamping, overgang fra væske til gass (damp). Fordampingen er særlig sterk når væsken koker. Da dannes dampen inne i væsken. Fordamping foregår imidlertid også ved lavere temperaturer enn ved kokepunktet. Da dannes dampen ved væskens overflate. Det kan også foregå fordamping fra fast stoff direkte til damp uten at stoffet smelter til væske. Dette kalles sublimasjon.

I luft finnes alltid vanndamp etter fordamping fra hav, sjøer, snø og is, fuktig mark og planter. Fordampingshastigheten øker sterkt med temperaturen, men er også avhengig av den mengde vanndamp som er i luften på forhånd. Er luften mettet med vanndamp, skjer ingen netto fordamping.

Til fordamping trenges store energimengder, se fordampingsvarme. Hvis denne energien ikke blir tilført utenfra, blir den tatt fra stoffet som fordamper, og da blir stoffet kaldere. Løsninger fordamper noe langsommere enn løsemiddelet alene; saltvann fordamper langsommere enn ferskvann, men dampen er ren vanndamp. Fra en fri vannflate fordamper vannet hurtigere enn fra fuktig muldjord, men langsommere enn fra vått gress. Minskes trykket, skjer fordampingen hurtigere, og koking inntrer ved lavere temperaturer. Dette utnyttes bl.a. i vakuumdestillasjon for å skille organiske stoffer som destrueres ved vanlig koking. Ved fordamping av metaller, kvarts o.a. i høyvakuum, fremstilles tynne belegg, til refleksjonsfrie linser, speilbelegg, elektronikkomponenter m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.