Næringskjede: Toprikket marihøne spiser bladlus som spiser av plantestengel av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

økosystem

Fuktige steder er best habitat (levested) for plantearten bekkeblom. De grønne plantene har fotosyntese og er dermed såkalt autotrofe organismer. Plantenes vekst gir igjen livsgrunnlag for andre typer organismer som dyr og sopp.
Bekkeblom
Lisens: CC BY SA 3.0

Et økosystem er alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet de lever i. Et økosystem kan være lite – som en pytt, større – som en skog, eller sies å omfatte hele biosfæren, det vil si den del av Jorden (jord, vann, luft) der levende organismer kan eksistere. Økosystem er et viktig begrep innen fagfeltet økologi.

Faktaboks

etymologi:
av øko-

Alle de levende organismene i et økosystem kalles til sammen et økologisk samfunn. De ikke-levende delende av økosystemet, slik som jordsmonnet og solforhold, kalles abiotiske (livløse) faktorer. I et økosystem er det biologiske samfunnet i samspill med miljøet der samfunnet finnes og de ulike delene av økosystemet er koblet sammen gjennom flyt av næringsstoffer og energi.

Nisjer og funksjoner

Sopp hører til nedbryterne i økosystemene. Her vises sopparten duftkjuke (Gloeophyllum odoratum) som vokser på en trestubbe på Bygdøy i Oslo.
Duftkjuke
Av .
Lisens: fri

Habitater, biotoper og naturtyper

Det stedet der en art, populasjon eller et individ finnes, kalles dets habitat. Det sted et samfunn av organismer finnes, kalles biotop eller naturtype. En biotop karakteriseres av alle de lokale miljøfaktorene. En naturtype inngår dermed som en del av et økosystem sammen med det biologiske samfunnet som finnes i naturtypen. Samfunnet og biotopen er tett sammenkoblet og kan ikke eksistere uten hverandre. Biotopen vil nødvendigvis påvirkes av alle organismene som lever der og organismene påvirkes igjen av miljøet rundt seg, det vil si biotopen.

Nisjer

Hvert individ eller hver art har ikke bare et bestemt sted det lever, det har også en bestemt funksjon eller rolle i et økosystem, en bestemt nisje. Den funksjonen en art eller individ har i et økosystem er knyttet til hvilke prosesser den bidrar til og hvordan den samspiller med andre individer, arter eller miljøet rundt seg.

Autotrofe og heterotrofe organismer

Noen arter kan bygge opp organisk materiale fra enkelte uorganiske forbindelser og energi. De kalles autotrofe organismer og de fleste planter er eksempler på slike ettersom de har fotosyntese. Autotrofe organismer har dermed en viktig funksjon i et økosystem, de gjør organisk materiale tilgjengelig for andre organismer som ikke har den samme evnen. De heterotrofe organismene (dyr, sopp, de fleste bakterier) er avhengige av organisk materiale for liv og vekst.

Primærproduksjon

De grønne plantenes produksjon av organisk materiale (primærproduksjon) går dels til plantenes egen ånding (respirasjon) og dels til deres vekst og formering (nettoprimærproduksjon). Vi kan skille mellom brutto primærproduksjon som inkluderer alt det organiske materialet som blir produsert ved fotosyntese, og netto primærproduksjon som er det som er igjen som nytt organisk materiale etter at plantene har brukt det de trenger til respirasjon.

Konsumenter og nedbrytere

Netto primærproduksjonen er hva de planteetende (herbivore) dyrene kan leve av. Disse kalles primære konsumenter, mens kjøttetende dyr er sekundære konsumenter. Nedbryterne (vesentlig sopp og bakterier) lever av døde planter og dyr og frigjør derved igjen uorganiske forbindelser slik at kretsløpet blir sluttet. Konsumenter og nedbrytere kan dermed klassifiseres som heterotrofe organismer.

Næringskjeder og næringsnett

I et næringsnett inngår det gjerne et stort antall organismer som er gjensidig avhengige av hverandre. Tegningen viser et forenklet næringsnett i Barentshavet. De enkle pilene peker fra organismen som blir spist til organismen som spiser den. Mange har en variert meny, for eksempel spiser sel både dyreplankton, polartorsk, lodde og torsk, mens dyreplanktonet blir spist av både sel, lodde, polartorsk, fugl og reker.

Av /Store norske leksikon ※.

De forskjellige organismene i et økosystem danner på denne måten en næringskjede eller et næringsnett, og de kan grupperes i forskjellige trinn i næringskjeden, eller trofiske nivåer. Den som spiser er på et høyere næringstrinn enn den som blir spist.

Ved hver overføring av energi til et nytt trofisk nivå forsvinner noe energi fra systemet, og i alminnelighet kan man si at bare 10 prosent av energien i et nivå er tilgjengelig for organismene i det neste nivået. Av denne grunnen består næringskjeder oftest ikke av flere enn tre til fire ledd. Da mest energi er tilgjengelig for de første leddene i kjeden, vil det for eksempel være mer energi tilgjengelig for primærkonsumenter enn for sekundærkonsumenter. Det betyr også at det er mer energi tilgjengelig for mennesker dersom de lever som vegetarianere, enn som kjøttetere.

Produktivitet

Figuren viser eksempler på hovedøkosystemer i Norge.

Ulike økosystemer kan sies å ha ulik produktivitet, det vil si produksjon av organisk materiale over tid. I de tidlige suksesjonstrinnene (se økologi) er produksjonen i samfunnet større enn respirasjonen, og det dannes et overskudd av organisk materiale. I sitt jordbruk forsøker derfor mennesket å holde sine plantekulturer på et tidlig suksesjonstrinn, samtidig som flest mulig sidekjeder i næringsnettet kuttes ut ved at det dyrkes store arealer med bare ett planteslag, monokulturer.

Som eksempel på produktiviteten kan nevnes typisk årlig nettoproduksjon, angitt i gram per kvadratmeter, i noen økosystemer:

økosystem årlig nettoproduksjon (gram per kvadratmeter)
åpent hav 100
kystfarvann 200
oppvellingsområder 600
korallrev 4900
temperert barskog 1500
maisåker (USA) 2500–4000
sukkerrør (Java) 9400

Stoffenes kretsløp

De forskjellige grunnstoffene (fosfor, nitrogen og lignende) og kjemiske forbindelsene (for eksempel vann) har karakteristiske kretsløp i et økosystem. Det er viktig for økosystemets funksjon at stoffer ikke lagres slik at de blir utilgjengelige for de levende organismene der, slik det for eksempel skjer når fosfor lagres i dyphavssedimenter.

I andre tilfeller kan giftige stoffer (for eksempel DDT) akkumuleres i organismene etter hvert som vi kommer høyere opp i næringskjeden. Studiet av stoffenes kretsløp, deres akkumulering og virkning på økosystemet er viktig for forståelsen av forurensningenes virkning i naturen.

Endringer i det biologiske mangfoldet i økosystemer

Fuglearten kråke er en typisk generalist: Den kan spise mange forskjellige ting og kan tilpasse seg svært ulike miljøer.
Kråke
Lisens: CC BY SA 3.0
Fuglearten hvitryggspett er en spesialist som hovedsakelig spiser insekter, særlig larver av treborende og barklevende biller. Den trives bare i eldre skog med stort innslag av morkne løvtrær.
Hvitryggspett
Av /Shutterstock.

Dersom en populasjon i et økosystem øker eller minker i antall vil det ha både direkte og indirekte effekter på andre arter i økosystemet. Dersom det blir færre av en art med planteplankton vil det bli mindre mat tilgjengelig for de artene av dyreplankton som spiser denne arten.

I tillegg til slike direkte effekter vil det også være indirekte effekter. For eksempel kan dyreplanktonet blir tvunget til å begynne å spise en annen art og dermed bli en ny konkurrent for de artene som normalt spiser denne arten. Ettersom en art oftest er forbundet med flere andre arter kan det oppstå såkalte trofiske kaskader. Dette betyr at endringer i enkeltbestander fører til endringer i andre bestander som igjen vil påvirke nye bestander innen samme økosystem, og den opprinnelige endringen i den første populasjonen forplanter seg gjennom hele økosystemet.

Mange arter er også spesielt tilpasset interaksjoner (slik som predasjon, konkurranse eller mutualisme) med bestemte andre arter. For eksempel kan en humleart være spesialisert på å drikke nektar fra og pollinere en bestemt blomsterart. Slike spesialister er ofte mer sårbare for endringer i økosystemene enn generalister som har større mulighet til å utnytte nye ressurser dersom den ressursen de utnytter i dag reduseres. Noen økosystemer er derfor mer robuste for endringer enn andre. På generell basis er det ofte slik at de økosystemene med mange arter er mer robuste enn de med færre arter og de økosystemene med interaksjoner mellom flere av artene er mer robuste mot endringer enn de med færre interaksjoner.

Kunnskap om næringsnett og artsinteraksjoner er derfor svært viktige for å kunne bevare det biologiske mangfoldet av arter og biologiske samfunn.

Menneskelig påvirkning

Endret arealbruk er en av hovedårsakene til tap av biologisk mangfold, fordi habitater ødelegges, reduseres eller fragmenteres slik at økosystemer forringes. Årene 2021-2030 er utpekt som FNs tiår for restaurering av økosystemer, for å snu utviklingen etter av flere rapporter fra FNs naurpanel har vist en alarmerende negativ utvikling av økosystemer internasjonalt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

svarte Irja Ida Ratikainen

Økosystem er et klassisk konsept i biologien, men naturtype er et mindre brukt begrep som kan forstås intuitivt. Artsdatabanken bruker begrepet naturtype i sin rødliste for naturtyper, der de forsøker å klassifisere all natur i Norge. Et økosystem er en enhet som er definert ut i fra forbindelsene mellom artene og de abiotiske faktorene. Selv om mange økosystemer kan være like er ikke dette begrepet ment som et klassifiseringssystem. Se for øvrig hva Artsdatabanken skriver om Natur i Norge, systemet de bruker for å klassifisere naturtyper https://www.artsdatabanken.no/NiN

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg