Økosystem, omfatter i økologien et organismesamfunn og de livløse (abiotiske) faktorene i miljøet der samfunnet finnes. Et økosystem kan være lite – som en pytt, større – som en skog, eller sies å omfatte hele biosfæren, det vil si den del av Jorden (jord, vann, luft) der levende organismer kan eksistere.

Det sted en art eller et individ finnes, kalles dets habitat; det sted et samfunn finnes, kalles biotop. Men hvert individ eller hver art har ikke bare et bestemt sted det lever, det har også en bestemt funksjon eller rolle i et økosystem, en bestemt nisje.

Organismene i et økosystem kan grupperes etter sin funksjon i autotrofe og heterotrofe organismer. De autotrofe organismene kan bygge opp organisk stoff fra enkelte uorganiske forbindelser, mens de heterotrofe (dyr, sopp, de fleste bakterier) er avhengige av organisk stoff for liv og vekst. De grønne plantenes produksjon (bruttoprimærproduksjon) går dels til plantenes egen ånding, dels til deres vekst og formering (nettoprimærproduksjon). Nettoprimærproduksjonen er hva de planteetende (herbivore) dyrene kan leve av. Disse kalles primære konsumenter, mens kjøttetende dyr er sekundære konsumenter. Nedbryterne (vesentlig sopp og bakterier) lever av døde planter og dyr og frigjør derved igjen uorganiske forbindelser slik at kretsløpet blir sluttet.

De forskjellige organismene i et økosystem danner på denne måten en næringskjede eller et næringsnett, og de kan grupperes i forskjellige næringstrinn, eller trofiske nivåer. Ved hver overføring av energi til et nytt trofisk nivå forsvinner energi fra systemet, og i alminnelighet kan man si at bare 10 % av energien i et nivå er tilgjengelig for organismene i det neste. Av denne grunn består næringskjeder oftest ikke av flere enn 3–4 ledd. Da mest energi er tilgjengelig for de første leddene i kjeden, vil det for eksempel være mer energi tilgjengelig for mennesker dersom de lever som vegetarianere, enn som kjøttetere. I de tidlige suksesjonstrinnene (se økologi) er produksjonen i samfunnet større enn respirasjonen, og det dannes et overskudd av organisk stoff. I sitt jordbruk forsøker derfor mennesket å holde sine kulturer på et tidlig suksesjonstrinn, samtidig som flest mulig sidekjeder i næringsnettet kuttes ut ved at det dyrkes store arealer med bare ett planteslag, monokulturer. Som eksempel på produktiviteten kan nevnes årlig nettoproduksjon, angitt i gram per m2, i noen økosystemer: åpent hav gjennomsnittlig 100, kystfarvann gjennomsnittlig 200, oppsvellingsområder gjennomsnittlig 600, korallrev 4900, temperert barskog 1500, maisåker (USA) 2500–4000, sukkerrør (Java) 9400.

De forskjellige grunnstoffene (fosfor, nitrogen og lignende) eller stoffene (for eksempel vann) har karakteristiske kretsløp i et økosystem. Det er viktig for økosystemets funksjon at stoffer ikke lagres og unndras organismen, slik det for eksempel skjer når fosfor lagres i dyphavssedimenter. I andre tilfeller kan stoffer (for eksempel DDT) akkumuleres i organismene etter hvert som vi kommer videre i næringskjeden. Studiet av stoffenes kretsløp, deres akkumulering og virkning på økosystemet er viktig for forståelsen av forurensningenes virkning i naturen. Matematiske systemanalyser, eller modeller, sammen med stort anlagte undersøkelser, har gitt oss en bedre forståelse av omsetningen i økosystemene. Et slikt verdensomfattende program var The International Biological Programme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.