Tysfjord - tidligere kommune

Faktaboks

også kjent som:

lulesamisk Divtasvuodna

landareal:
1 358 km²
innbyggertall:
1 925 (2019)
administrasjonssenter:
Kjøpsvik
fylke:
Nordland
innbyggernavn:
tysfjerding
målform:
nøytral
kommunenummer:
1850 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Biernatjåhkkå, Bjørntoppen (1520 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Tysfjord. Administrasjonssenteret Kjøpsvik ved Tysfjorden i Ofoten. Midt i bildet sees anlegget til Norcems sementfabrikk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Tettstedet Kjøpsvik, som vises til venstre, er senter i Tysfjord kommune. I bakgrunnen Norcems dagbrudd. Bilde er tatt fra toppen av en av sementsiloene til Norcem. Foto: www.infoto.no

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tysfjord var en kommune i Nordland. I 2020 ble den nordre delen av Tysfjord slått sammen med Narvik kommune og den søndre med Hamarøy kommune. Sammenslåingene var del av en landsomfattende kommunereform.

Tysfjord ligger i søndre del av Ofoten, på sørsiden av Vestfjordens innerste del. Den tidligere kommunen omfattet områdene omkring Tysfjorden og dens armer, og strakte seg sørøstover til grensen mot Sverige. Grensen mot Sverige gikk fra Rr. 246 til Rr. 253. Ved Tysfjordens innerste arm, Hellmofjorden, ligger Hellmobotn bare 6,3 km fra grensen.

Tysfjord ble opprettet som egen kommune i 1869 ved deling av daværende Lødingen kommune etter Vestfjorden. Kommunen fikk sine grenser endret i 1964 da Tysnes-området lengst nordvest på halvøya mellom Tysfjorden og Vestfjorden ble overført fra Hamarøy kommune.

Natur

Berggrunnen i fjellområdene i sørøst, på vestsiden av Tysfjorden og og omkring Haukøyfjorden og Skrovkjosen i nord består av grunnfjellsbergarter, mest granitt og granodioritt. Enkelte steder inneholder Tysfjord-granitten rene forekomster av kvarts og feltspat. Områdene omkring Inner-Tysfjorden og sørøstover herfra til breen Gihtsejiegna på grensen til Sverige, samt en smal stripe sørover som løper fra Kjøpsvik over Musken ved Hellmofjorden til grensen til Hamarøy består av bergarter sterkt omdannet i den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Berggrunnen her består mest av omdannede kambrosilurbergarter som glimmerskifer, men inneholder også kalkstein, likeledes noe gabbro.

Ved Musken i ligger Råggejávrrerájgge, Nord-Europas dypeste og verdens nest dypeste naturlige karstgrotte, rundt 600 meter dyp og 1,9 km lang. Funn av nærmere 100 000 år gamle isbjørnrester er funnet i Norcem-grotta i Kjøpsvik tettsted.

Tysfjorden følger en flere hundre meter dyp canyon som nesten deler Norge i to. I den tidligere kommunens ytre deler er landskapet åpent, mens de indre deler er oppskåret av flere trange fjordarmer omgitt av bratte fjellpartier. Mot øst er det flere isbreer. Størst er Gihtsejiegna (25 km2), og her når Bjørntoppen, den tidligere kommunens høyeste fjell, 1520 moh. Langs kysten er strandflaten bare unntaksvis særlig bred.

Bosetning

En vesentlig del av bosetningen i Tysfjord var ved sammenslåingen konsentrert i og omkring det tidligere kommunesenteret Kjøpsvik og i to områder langs Tysfjordens vestside, området Drag-Helland og Bognes-Korsnes ved Tysfjordens munning. I de indre fjordstrøkene er store ubebodde områder. Her finner en bygda Måsske med lulesamisk befolkning.

Tysfjord har over lang tid hatt et synkende folketall; i 2016 var folketallet 43 prosent lavere enn i 1946 (justert for grenseendring i 1964).

Næringsliv

Tysfjorden er kjent som en tradisjonelt god fiskefjord, og i eldre tid var fiske hovednæringsveien. Vinteroppholdet til den norske vårgytende sildestammen i Tysfjord og områdene rundt var av stor betydning. I dag spiller fisket en relativt beskjeden rolle, mens akvakultur er blitt en betydelig næring, og det drives oppdrett både av laks og torsk. Veksten i denne virksomheten har ført til konflikter med kystfiskerne, spesielt i de ytre delene av fjorden. Jordbruket har mistet noe av sin betydning, blant annet som følge av uttynningen av bosetningen i utkantene. Saueholdet er av størst betydning; melkeproduksjonen er ubetydelig. De beste jordbruksområdene finnes på vestsiden av Tysfjorden.

Tysfjord var en industrikommune med 27 prosent av arbeidsplassene i denne næringen (2014). Industrien er bygd opp omkring sementfabrikken til Norcem AS i Kjøpsvik, i drift fra 1920. Grunnlaget for sementproduksjonen er det mektige kalksteinsfeltet som strekker seg nordover fra Kjøpsvik, og her finnes også kvarts som benyttes i produksjonen.

Historikk og kultur

Leiknes sør for Korsnes finnes et av landets fineste helleristningsfelt med i alt 55 figurer av elg, rein, bjørn, hval med mer. Høyden over havet for de slipte bergkunstlokalitetene forteller oss at ristningene kan ha blitt til for mellom 8000 og 9000 år siden. Det er bred enighet om at dette er den eldste bergkunsten vi kjenner til her i landet. Tysnes har to bygdemuseer, begge avdelinger av Museum Nord: Ytre Tysfjord Bygdemuseum på Korsnes med blant annet et godt bevart gammelt handelsmiljø og Tysfjord museum i Kjøpsvik med særlig vekt på endringen av bygda fra et samisk fiskerbondemiljø til et moderne industristed.

Tysfjord har vakker natur og et rikt sportsfiske både i ferskvann og sjøvann. Fra begynnelsen av 1990-årene har spekkhoggere, som samles om høsten for å beite på de store sildeforekomstene, gitt grunnlag for en egen turistindustri. Fra Hellmobotn går det turløyper over til Sverige, og flere steder er det umerkede fotruter. Stetind (1392 moh.) er et kjent klatrefjell, og regnes som en av verdens fineste naturlige obelisker. På Drag ligger Árran, et nasjonalt lulesamisk kultursenter. Turistsenter på Storjord sør for Bognes, flere hoteller og gjestgiverier, campingplass mv.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1987) hadde en svart oppvoksende hummer mot en sølv bakgrunn; henspiller på Norges nordligste hummerfiske.

Navnet er kanskje av norrønt Þýtir, muligens avledet av þjóta, ‘tute‘ (om vind), det vil si en ’blåsende fjord’.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Evjen, Bjørg: Tysfjord kommune, 1998-2001, 2 b., Finn boken
  • Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie, 1987-1994, Finn boken

Kommentarer (4)

skrev Knut Are Tvedt

Kommunen har nå (7.10.2011) fått offisielt samisk navn: Divtasvuona suohkan

svarte Georg Kjøll

Hei Knut Are! Takk for tips, har nå lagt inn det samiske navnet som alternativt temanavn, slik at det også er søkbart. Med vennlig hilsen,Georg KjøllRedaktør

skrev Svein Askheim

Helleristningsfeltet på Dyreberget på Leiknes i Tysfjord er 9000 år gammelt.

svarte Gunn Hild Lem

Takk for kommentar. Jeg har nå sjekket opp, og endret til 8-9000 år gamle.Med vennlig hilsenGunn Hild Lem Redaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg