Sitkagran er en art i granslekten som kommer fra det vestlige Nord-Amerika. Den er stor og hurtigvoksende med svært spisse og stikkende nåler. Sitkagran har vært mye brukt ved skogplantning i Norge, men den forvilles mange steder og står nå på Artsdatabankens svarteliste. Man trenger tillatelse til å plante ut sitkagran.

Veden har grå til rødbrun kjerneved, som ikke danner noen skarp grense med yteveden. Densitet ved 15 % trefuktighet er ca. 0,45 g/cm3. Virke plantet i Europa har dårligere styrkeegenskaper enn på hjemstedet, men sitkagran vokst i Norge kan brukes i de lavere styrkeklassene av konstruksjonsvirke. Den brukes stort sett til de samme formål som vanlig gran. Den kan ikke trykkimpregneres.

Enkelttrær skal være plantet i Norge rundt 1870, mens de første plantninger ble etablert på 1890-tallet. I skogreisinga langs kysten fra 1950 til 1990 var sitkagran det desidert viktigste fremmede treslaget med et tilplantet areal på ca. 500 000 daa. Størst har utplantingen vært i Nordland (ca. 130 000 daa), deretter følger Hordaland (ca. 65 000 daa), Møre og Romsdal (ca. 60 000 daa) og Rogaland (ca. 55 000 daa). Plantefeltene finnes langs hele kysten nord til Troms.

Etter myndighetene ble oppmerksomme på risikoene ved å innføre arter til nye områder, har det blitt innført restriksjoner på bruk av fremmede treslag i skogindustrien. I 2012 ble det vedtatt en forskrift om utsetting av fremmede treslag til skogbrukformål, som gjør at man trenger tillatelse for å plante ut sitkagran i Norge. Sitkagran er oppført på Artsdatabankens   svarteliste over fremmede arter. Svartelista gir en oversikt over arter som er vurderet å ha høy risiko for etablere seg, spre seg og påvirke stedegne arter og naturtyper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.