Madagaskar er en republikk i det Det indiske hav, cirka 400 kilometer øst for Afrikas sørøstlige kyst. Staten omfatter hovedøya Madagaskar, som er verdens fjerde største øy, og noen små naboøyer i Det indiske hav. Hovedstad er Antananarivo.

Befolkningen på cirka 22 millioner innbyggere er av blandet indonesisk og afrikansk opprinnelse. Madagaskar er et utviklingsland med en av verdens minst utviklede økonomier, og størstedelen av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i jordbrukssektoren.

Norsk misjon har en mer enn hundreårig historie på Madagaskar.

Øya ble fransk protektorat i 1895, og var fransk koloni fra 1896–1958, da Madagaskar ble proklamert som en selvstyrt republikk innenfor Det franske fellesskap. Madagaskar ble en uavhengig republikk 26. juni 1960. Etter flere tiårs sosialistisk orientert politikk ble økonomien liberalisert midt i 1980-årene, og parlamentarisk demokrati ble innført først i 1990-årene.

Navnet. Marco Polo laget øynavnet Madugascar av innbyggernes navn på seg selv, malagasi eller madegassere, og innførte dette på sitt kart. Øyas lokale navn var Nossi dambo, 'villsvinøya'.

Madagaskars nasjonalsang er ‘Ry tanindrazanay malala ô!’ (‘Å, vårt kjære fedreland’).

Kystområdene består mest av tropisk regnskog, men avskoging er et miljøproblem som truer øyas dyre- og plantearter. Skog dekker om lag 27 prosent av landarealet. De indre delene består av høyland og fjell. Langs den temmelig rettlinjede østkystens frodige lavland er det en lang kjede av innsjøer og kanaler. Vestkysten har mange bukter og elvemunninger.

Klimaet er subtropisk. Det er to årstider, en varm med mye nedbør fra november til april, mest i øst, og en kjøligere og tørr fra mai til oktober. Landet rammes ofte av uvær.

Langvarig isolasjon fra kontinentene omkring har ført til at 80 prosent av dyre- og planteartene ikke finnes andre steder i verden. Karakteristiske pattedyr er halvaper: lemurer, indrier, makier og fingerdyr. Mer enn 100 fuglearter finnes bare på hovedøya. Av krypdyr er det mange arter av gekkoer og kameleoner. Karakteristiske trær er baobab og viftepalme.

Befolkningen, som er fordelt på 18 etniske grupper, er av blandet indonesisk og afrikansk opprinnelse. Den største gruppen er merinafolket. Det er også arabiske, indiske og europeiske innslag. 30 prosent av befolkningen bor i byer.

Fransk og madagassisk (gassisk) er offentlige språk. Franske og madagassiske stedsnavn brukes ved siden av hverandre.

52 prosent dyrker hjemlige religioner, 42 prosent er kristne og syv prosent er muslimer.

Madagaskar er i prinsippet en demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges hvert femte år og kan gjenvelges to ganger. Den lovgivende forsamlingen har to kamre, en nasjonalforsamling med 160 medlemmer og et senat med 100 medlemmer; begge velges for fire år. Partiene er løse koalisjoner.

Førstegangstjenesten i forsvaret er 18 måneder. Hæren er betydelig mye større enn marinen og flyvåpenet. I tillegg kommer gendarmeriet.

Landet er inndelt i seks provinser.

Madagaskar er medlem av FN, Verdens handelsorganisasjon, Den afrikanske Union og Cotonou-avtalen.

Sjøfarere fra Sørøst-Asia, spesielt Indonesia, kom fra 100-tallet og fremover. På 600-tallet begynte arabere å etablere handelsstasjoner. Europeisk plyndrings- og piratvirksomhet tok til på 1500-tallet. På slutten av 1600-tallet grunnla franskmenn handelsstasjoner på østkysten. På 1700-tallet ble Madagaskar samlet til en stat under Merina-kongedømmet. Kristen misjonsvirksomhet ble viktig på 1800-tallet.

I 1885 ble Madagaskar et fransk protektorat. Madagaskar var et uavhengig kongedømme til øya ble fransk koloni i 1896.

I 1958 ble landet erklært som et selvstendig republikk i Det franske fellesskap.

Madagaskar ble uavhengig 26. juni 1960.

Ettertiden har vært preget av politisk og sosial uro. President Andry Rajoelina tok makten ved et statskupp i 2009. Den fjerde republikk ble innført året etter.

Madagaskar er et av verdens økonomisk minst utviklede land. Landbruk, fiske og skogbruk er de viktigste næringsveiene. De sysselsetter om lag to tredeler av befolkningen og står for tre firedeler av brutto nasjonalprodukt. Det er gruvedrift på blant annet kull, fosfat og krom. Industrien er lite utbygd. De viktigste eksportartiklene er kaffe, vanilje og reker, dessuten blant annet kryddernellik, kakao, sukkerrør, ris og kvegkjøtt. Turisme er en potensielt viktig inntektskilde.

Madagaskars økonomi har ikke holdt tritt med befolkningstilveksten. Det har vært perioder med økonomisk stagnasjon og landet har en stor utenlandsgjeld.

Frankrike er største handelspartner både med hensyn til import og eksport. Jordbruksprodukter står for rundt 80 prosent av Madagaskars eksportinntekter.

Samferdselsnettet er relativt svakt utbygd. Innenriks lufttrafikk spiller en betydelig rolle.

Fattigdommen er høy, spesielt utenfor byene. Ifølge Verdensbanken lever 70 prosent av befolkningen av under 1 dollar daglig. Det er matmangel mange steder.

Offisielt er det niårig obligatorisk skolegang på Madagaskar, men siden 1985 har prosentandelen av antall barn i skolen avtatt. Cirka 30 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter.

Madagaskars universitet ble opprettet i 1961 og har seks universiteter.

Mellomkrigstidens største dikter var Jean-Joseph Rabéarivelo, mens de to fremste diktere i siste halvdel av 1900-tallet var Flavien Ranaivo og Jacques Rabemananjara.

Trekk ved madagassisk arkitektur og bildende kunst viser større slektskap med Sørøst-Asia enn med Afrika, bortsett fra treskulpturer som er påvirket av østafrikansk kultur.

Flere madagassiske utøvere av musikk har fått internasjonal oppmerksomhet i senere år, blant andre valihaspilleren Justin Vali og D’Gary (Ernest Randrianasolo) som spiller akustisk gitar.

Madagaskar er representert i Norge ved ambassade i Berlin og generalkonsulat i Drammen. En norsk ambassadeseksjon ligger under den norske ambassaden i Pretoria i Sør-Afrika. Det er norsk generalkonsulat hos Det Norske Misjonsselskap i Antananarivo.

Madagaskar har vært en viktig norsk misjonsmark siden 1867. Scandinavian East Africa Line drev rutefart på Madagaskar fra 1921 til 1981.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. januar 2014 skrev Svein Askheim

Hery Rajaonarimampianina president fra 25. januar 2014.

28. januar 2014 svarte Gunn Hild Lem

Takk for innspill. Nå er det rettet opp.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.