Baobab-trær på Madagaskar. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Madagaskar

Faktaboks

Uttale
madagˈaskar
Offisielt navn
Repoblikani Madagasikara (madagassisk), République de Madagascar (fransk)
Norsk navn
Republikken Madagaskar
Statsform
Republikk i Afrika
Hovedstad
Antananarivo
Innbyggertall
27 534 354
Landareal
581 800 km²
Totalareal
587 295 km²
Innbyggere per km²
47,33
Offisielt/offisielle språk
Madagassisk (gassisk), fransk
Religion
Lokale religioner, katolsk og protestantisk kristendom, islam
Nasjonaldag
26. juni
Statsoverhode
Andry Rajoelina
Statsminister
Christian Ntsay
Mynt
Ariary
Valutakode
MGA
Flagg
Riksvåpen

Madagaskar

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Madagaskar er en republikk i Indiahavet, cirka 400 kilometer øst for Afrikas sørøstlige kyst. Staten omfatter hovedøya Madagaskar, som er verdens fjerde største øy, og noen små naboøyer i Indiahavet. Hovedstad er Antananarivo. Madagaskar er et utviklingsland med en av verdens minst utviklede økonomier.

Øya ble fransk protektorat i 1895, og var fransk koloni fra 1896 til 1958, da Madagaskar ble proklamert som en selvstyrt republikk innenfor Det franske fellesskap. Madagaskar ble en uavhengig republikk 26. juni 1960. Etter flere tiårs sosialistisk orientert politikk ble økonomien liberalisert midt i 1980-årene, og parlamentarisk demokrati ble innført først i 1990-årene. Norsk misjon har en mer enn hundreårig historie på Madagaskar.

Marco Polo laget øynavnet Madugascar av innbyggernes navn på seg selv, malagasi eller madegassere, og innførte dette på sitt kart. Øyas lokale navn var Nossi dambo, 'villsvinøya'.

Madagaskars nasjonalsang er ‘Ry tanindrazanay malala ô!’ (‘Å, vårt kjære fedreland’).

Geografi og miljø

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Baobabtrær (apebrødtrær) på Madagaskar.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kystområdene består mest av tropisk regnskog, men avskoging er et miljøproblem som truer øyas dyre- og plantearter. Skog dekker 21,6 prosent av landarealet (2011). De indre delene består av høyland og fjell. Langs den temmelig rettlinjede østkystens frodige lavland er det en lang kjede av innsjøer og kanaler. Vestkysten har mange bukter og elvemunninger.

Klimaet er subtropisk. Det er to årstider, en varm med mye nedbør fra november til april, mest i øst, og en kjøligere og tørr fra mai til oktober. Landet rammes ofte av uvær.

Langvarig isolasjon fra kontinentene omkring har ført til at 80 prosent av dyre- og planteartene ikke finnes andre steder i verden. Karakteristiske pattedyr er halvaper: lemurer, indrier, makier og fingerdyr. Mer enn 100 fuglearter finnes bare på hovedøya. Av krypdyr er det mange arter av gekkoer og kameleoner. Karakteristiske trær er baobab og viftepalme.

Folk og samfunn

Av krypdyrer på Madagaskar er det mange arter av gekkoer og kameleoner.
Av .
Lokalbefolkningen langs vegen på vestkysten, selger krydder til forbigående.

Landet har 27 534 354 innbyggere (2021). Befolkningen, som er fordelt på 20 etniske grupper, er av blandet indonesisk og afrikansk opprinnelse. Den største gruppen er merina. Det er også arabiske, indiske og europeiske innslag. 39,2 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2021).

Fransk og madagassisk (gassisk) er offentlige språk. Franske og madagassiske stedsnavn brukes ved siden av hverandre.

52 prosent av innbyggerne dyrker hjemlige religioner, 41 prosent er kristne og sju prosent er muslimer.

Stat og politikk

Ranavalona 3 (1864–1917) var Madagaskars siste selvstendige monark. Hun regjerte fra 1883 til 1896, da Madagaskar ble en fransk koloni.
Av /NTB Scanpix.

Madagaskar er en demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges hvert femte år og kan gjenvelges to ganger. Den lovgivende forsamlingen har to kamre, en nasjonalforsamling med 160 medlemmer og et senat med 100 medlemmer; begge velges for fire år. Partiene er løse koalisjoner.

Førstegangstjenesten i forsvaret er 18 måneder. Hæren er betydelig mye større enn marinen og flyvåpenet. I tillegg kommer gendarmeriet.

Landet er inndelt i seks provinser.

Madagaskar er medlem av FN, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Den afrikanske Union og Cotonou-avtalen.

Historie

Sjøfarere fra Sørøst-Asia, spesielt Indonesia, kom til Madagaskar fra 100-tallet og fremover. På 600-tallet begynte arabere å etablere handelsstasjoner. Europeisk plyndrings- og piratvirksomhet tok til på 1500-tallet. På slutten av 1600-tallet grunnla franskmenn handelsstasjoner på østkysten. På 1700-tallet ble Madagaskar samlet til én stat under Merina-kongedømmet. Kristen misjonsvirksomhet ble viktig på 1800-tallet.

I 1885 ble Madagaskar et fransk protektorat. Madagaskar var et uavhengig kongedømme til øya ble fransk koloni i 1896.

I 1958 ble landet erklært som en selvstendig republikk i Det franske fellesskap. Madagaskar ble uavhengig 26. juni 1960.

Ettertiden har vært preget av politisk og sosial uro. President Andry Rajoelina tok makten ved et statskupp i 2009, og den fjerde republikk ble innført året etter. Rajoelina ble i 2014 avløst av Hery Rajaonarimampianina som satt som president til 2018. Valget i 2018 ble vunnet av Andry Rajoelina som i januar 2019 var tilbake i sin andre periode som president i landet.

Økonomi og næringsliv

Rensing av mais. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Rismarker og hus i høylandet mellom Antananarivo og Antsirabe. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Madagaskars bruttonasjonalprodukt BNP er på 44,419 milliarder amerikanske dollar (2019). I perioden 2009 til 2019 økte BNP med 47,6 prosent. Bare elleve land i verden har et lavere BNP per innbygger enn Madagaskar. Andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen er 70,7 prosent (2012).

Primærnæringene står for 24,0 prosent, industrien 19,5 prosent og de tjenesteytende næringer for 56,4 prosent av BNP (2017). Madagaskar er verdens største produsent av vanilje (2019). Andre viktige landbruksprodukter er kaffe, ris, tobakk, bomull, sukkerrør og søtpoteter. Fisket omfatter fangst av blant annet reker, tunfisk og hummer. Oppdrettsnæringen er av begrenset betydning. Det utvinnes blant annet glimmer, krom, grafitt og gull. Industrien består vesentlig av næringsmiddelforetak knyttet til foredling av landbruksprodukter, og er for en stor del lokalisert i og ved Antananarivo.

Kina og Frankrike er Madagaskars største handelspartnere. Jordbruksprodukter står for rundt 80 prosent av landets eksportinntekter med kaffe, vanilje og reker som de viktigste varene.

Samferdselsnettet er relativt svakt utbygd. Innenriks lufttrafikk spiller en betydelig rolle.

Kunnskap og kultur

Offisielt er det niårig obligatorisk skolegang på Madagaskar, men siden 1985 har prosentandelen av antall barn i skolen avtatt. 25,2 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2018).

University of Antananarivo ble etablert i 1955, men endret navn til University of Madagascar i 1961 med avdelinger i byene Antsiranana, Fianarantsoa, Mahajanga, Toamasina og Toliara. I 1988 ble avdelingene i disse byene omgjort til selvstendige universiteter, og universitetet i hovedstaden fikk igjen navnet University of Antananarivo.

Mellomkrigstidens største dikter var Jean-Joseph Rabearivelo (1901–1937), mens de to fremste diktere i siste halvdel av 1900-tallet var Flavien Ranaivo (1914–1999) og Jacques Rabemananjara (1913–2005).

Trekk ved madagassisk arkitektur og billedkunst viser større slektskap med Sørøst-Asia enn med Afrika, bortsett fra treskulpturer som er påvirket av østafrikansk kultur.

Flere madagassiske utøvere av musikk har fått internasjonal oppmerksomhet i senere år, blant andre valihaspilleren Justin Vali og D’Gary (Ernest Randrianasolo) som spiller akustisk gitar.

Madagaskar og Norge

Madagaskar er representert i Norge ved ambassade i Berlin og et honorært generalkonsulat i Drammen. Den norske ambassaden i Pretoria er sideakkreditert til Antananarivo, hvor det er et honorært norsk generalkonsulat.

Samhandel

Norges eksport til Madagaskar beløp seg til én million norske kroner i 2020, mens importen utgjorde 40 millioner norske kroner.

Scandinavian East Africa Line (SEAL) drev rutefart på Madagaskar i perioden 1921–1981.

Utviklingsbistand

Norsk utviklingsbistand til Madagaskar startet på 1960-tallet. Bistanden var først nært knyttet til den norske misjonsvirksomheten som har dype historiske røtter. Norske melkekyr har også vært en viktig del av norsk bistand. Siden 2000-tallet har bistanden fokusert på utdanning. I 2020 utbetalte Norge 86 millioner norske kroner i øremerket bistand til Madagaskar gjennom bilaterale og multilaterale kanaler. Fordelt på sektorer var bistanden i 2020 som følger (tall angitt i norske millioner kroner): utdanning (49), styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (16), helse og sosiale tjenester (elleve), miljø og energi (seks) og produksjon og handel (fire). I tillegg har Madagaskar mottatt bistand i form av norsk kjernestøtte til multilaterale organisasjoner. Beregningene for denne bistanden i 2020 er ikke tilgjengelige per oktober 2021.

Norsk misjon

Madagaskar har vært en viktig norsk misjonsmark siden 1867. Det Norske Misjonsselskap (NMS) samarbeider med Den gassisk-lutherske kirke om teologisk utdanning og bibelskoler, opplæring og kompetanseheving innen ledelse, økonomi og antikorrupsjonsarbeid, skoler for syns- og hørselshemmede og yrkesopplæring på to landbruksskoler. Én av disse skolene er i Antsirabe, hvor Det Norske Misjonsselskap driver diakonalt arbeid og har et kultur- og kompetansesenter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Svein Askheim

Hery Rajaonarimampianina president fra 25. januar 2014.

svarte Gunn Hild Lem

Takk for innspill. Nå er det rettet opp.

skrev Sigrid Haukeli

Ved denne delen (52 prosent dyrker hjemlige religioner, 42 prosent er kristne og syv prosent er muslimer.) på folk og samfunn. Er det 101 prosent ville bare si i fra om feilen

svarte Mari Paus

Sånt skjer når tall rundes av :) Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg