Rådhusparken, Moss

. Begrenset gjenbruk

Tåke. Adveksjonståke i Nordsjøen, nær det britiske petroleumsfeltet Maureen, idet den er i ferd med å sige innover plattformen Maersk Giant. Fotografert fra petroleumsskipet Petrojarl Varg.

Daniel Ternstrand / Petrojarl Varg. Begrenset gjenbruk

Tåke, en synlig samling små vanndråper eller iskrystaller som svever i luften umiddelbart over bakken.

I prinsippet er tåke det samme som en sky omkring oss. Tåkedråpers tverrmål er omkring 0,01 mm og den samlede vannmengden ca. 0,1 g per m3.

Sikt i tåke er gjerne i størrelsesorden 100 m, men ned til under 10 meter forekommer i ekstreme tilfeller. Hvis sikten er over 1000 m, tales det om tåkedis istedenfor tåke. Ved temperatur lavere enn fra –10 til –20 °C dominerer iskrystaller i forhold til underkjølte vanndråper (iståke), tåken blir da sjelden så tett. Tåkeskyer er tåke hevet over bakkenivå. Tåkeskyer som driver inn mot høydedrag (skodde), oppleves som tåke.

Tåke dannes oftest ved at luft avkjøles slik at luften mettes, dvs. at vanndampen i luften kondenseres. På fjell og åser kan avkjøling pga. orografisk løfting mot terrenget ofte være utslagsgivende.

Adveksjonståke dannes ved at relativt varm og fuktig luft strømmer inn over kaldere underlag og avkjøles. Slik tåke dannes gjerne i grenseområdene mellom varme og kalde havstrømmer, f.eks. i forbindelse med Labradorstrømmen, Perustrømmen og Oyashiostrømmen, og i Polhavet. Adveksjonståke dannes også gjerne i innlandet om høsten og vinteren når fuktig sjøluft avkjøles over kaldere landområder, og over kystnære farvann om våren og sommeren når varm luft fra innlandet avkjøles over kaldere sjøvann.

Strålingståke dannes særlig om natten og morgenen når bakken avkjøles ved utstråling i rolig skyfritt vær. Tilførsel av vanndamp fra fuktighetskilder som er varmere enn luften, kan også gi tåke (frostrøyk).

Regntåke eller fronttåke inntreffer når regn fra en varmfront faller ned i et kaldt luftlag nær bakken.

Tåke over land er ofte blandet med støv og væskedråper av ulike slag, den kan da bli kjemisk aktiv og helseskadelig. Skitten tåke over storbyer og industriområder kalles smog (se også fotokjemisk smog). Fremmedstoff kan få ekstra høy konsentrasjon i tåke fordi den vertikale utskifting av luft er minimal, særlig ved inversjon.

Hyppighet i Norge, se Norge (klima).

Det har vært eksperimentert med å løse opp tåke for å bedre synsvidden på flyplasser, i hoppbakker o.l., se nedbør (kunstig nedbør). En begrenset effekt har man hatt av å varme opp tåkeluften med en rekke brennere, særlig i FIDO-systemet utviklet i Storbritannia under den annen verdenskrig. Denne metoden kan i gunstige tilfeller ha en viss virkning lokalt på strålingståke, men ansees som uegnet overfor adveksjonståke, som er den typiske tåketypen f.eks. i Holmenkollbakken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.