Liggende død ved, såkalt læger
Etter gjeldende standard for miljøsertifisering av skogbruk skal læger eldre enn fem år ikke røres ved hogst. Bildet viser liggende død ved, såkalt læger (en låg, flere læger).
Liggende død ved, såkalt læger
Liggende død ved, såkalt læger. Fra Grønøra i Snåsa kommune i Trøndelag.
Av /Statskog.
Læger
Læger, i ferd med å bli humus. Skurdalen, Buskerud
Læger
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Læger er en fellesbetegnelse på liggende død ved i skogen.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt lág; beslektet med ligge (gammelt nedfalt tre).

Også kjent som

en låg, liggende død ved, liggende dødved

Læger kan være av ulike treslag og finnes i varierende grad av nedbryting. Slike liggende døde trær er svært viktige levesteder for mange insekter og sopper og sjeldne, rødlista arter.

Det er antatt at så mye som 20–25 prosent av artsmangfoldet i norske skoger er avhengig av død ved som leveområde. Den mest artsrike gruppen er trolig storsopper, med cirka 1500 arter som bryter ned ved. En rekke andre organismer, slik som moser, lav, virvelløse dyr, fugler og små pattedyr, bruker død ved i større eller mindre grad gjennom sin livssyklus.

I gammel furuskog finner man også forekomster av svært gamle læger, såkalte kelo-trær, med vridde stammer og hard ved.

Hvor mye død ved som finnes i skogen er avhengig av hvor raskt veden brytes ned og hvor stor tilgang det er på nye trær som faller ned. Det er for det meste vedboende sopper og bakterier som står for nedbryting av den døde veden, men også mange insektarter er viktige nedbrytere.

Når veden er helt nedbrutt, vil den utgjøre en del av humuslaget i skogen. Nedbrytingen går raskest i fuktig, næringsrikt miljø; mye langsommere i tørt, næringsfattig miljø.

I skogen foregår det på denne måten en kontinuerlig resirkulering – dødt organisk materiale blir til næringsstoffer som kan nyttiggjøres av den nye skogen som vokser opp der det døde treet sto.

Beskyttelse

Det finnes en egen sertifiseringsordning for skog i Norge. Skogeiere som er omfattet av denne, har plikt til å følge bestemmelsene i sertifiseringsordningen Norsk PEFC Skogstandard (Programme for the Endorsement of Forest Certification). Nesten alle skogeiendommer med hogst etter år 2000 er omfattet av PEFC-sertifiseringen.

Etter revisjon av ordningen i 2022 ble tatt inn bestemmelser som regulerer skogeiers forpliktelser vedrørende gamle grove trær og døde trær. I kravpunkt 13 står det at «stående og liggende død ved av lauvtrær og furu som har vært døde i mer enn ett år, og gran som har vært død i mer enn 5 år, skal spares».

Allmennheten har i følge høstingsretten i friluftsloven (en del av allemannsretten) lov til å ta såkalt «verdiløst virke» til bålved i utmarka. Bruk av liggende døde trær til for eksempel bålved er imidlertid ikke i samsvar med naturmangfoldloven, på grunn av deres betydning for artsmangfoldet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Egil Ingvar Aune

Læger er flertallsforma, i entall heter det ei eller en låg, se https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=l%C3%A5g&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg