Faktaboks

Offisielt navn
Republic of South Africa og 10 andre offisielle navn
Norsk navn
Republikken Sør-Afrika
Statsform
Republikk
Hovedstad
Ingen konstitusjonelt fastsatt hovedstad. Utøvende makt (president og regjering) har sete i Pretoria/Tshwane, lovgivende makt (parlamentet) har sete i Cape Town.
Innbyggertall
57,7 millioner
Landareal
1 220 813 km²
Innbyggere per km²
47,28
Offisielt/offisielle språk
Afrikaans, engelsk, xhosa, zulu, ndebele, siswati, nordsotho, sørsotho, tswana, venda og thonga.
Religion
Kristendom, islam
Nasjonaldag
27. april
Statsoverhode
Cyril Ramaphosa (stats- og regjeringssjef)
Statsminister
-
Mynt
Rand à 100 cents
Valutakode
ZAR
Nasjonalsang
South African National Anthem (basert på Nkosi Sikelel' iAfrika/Die Stem van Suid-Afrika)
Flagg
Riksvåpen

Sør-Afrika

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Plassering

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sør-Afrika er en republikk i Afrika, lengst sør på det afrikanske kontinent. Landet vender ut mot Det indiske hav i øst og Atlanterhavet i vest. I nord grenser Sør-Afrika til Namibia, Botswana og Zimbabwe, i øst til Mosambik og Swaziland. Lesotho ligger omsluttet av Sør-Afrika i landets østlige del.

Fra opprettelsen av Sør-Afrika i 1910 førte landet en streng raseskillepolitikk. Fra 1948 strammet det hvite mindretallsregimet raseskillet og undertrykkelsen til under navnet apartheid. Apartheid ble offisielt avskaffet ved en serie lovendringer på begynnelsen av 1990-tallet og som kulminerte med Sør-Afrikas første frie demokratiske valg i 1994. Den tidligere frigjøringsbevegelsen African National Congress (ANC) har vunnet alle valg siden frigjøringen.

Sør-Afrika er i dag en stormakt på det afrikanske kontinentet, men sliter med store sosiale forskjeller mellom fattige og rike.

Sør-Afrikas nasjonalsang fra 1997 er en sang som kombinerer to nasjonalhymner: Nkosi sikelel' iAfrika ('Gud velsigne Afrika') og Die Stem van Suid-Afrika ('Sør-Afrikas stemme').

Geografi og miljø

Sør-Afrika har et veldig rikt dyreliv, og mange nasjonalparker som tiltrekker store mengder turister. Denne elefanten lever i Kruger nasjonalpark nordøst i landet.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Sør-Afrika har et landareal på drøyt 1,2 millioner kvadratkilometer. Kystlinjen fra grensen mot Namibia på Atlanterhavskysten sørover rundt Afrikas sørligste punkt og nordøstover mot det subtropiske Mosambik ved Det indiske hav er på over 3000 kilometer. Landet har over 290 naturparker og er hjem for over 300 pattedyr, 800 fuglearter og over 8000 plantearter. Sør-Afrika huser åtte steder på UNESCOs verdensarvliste og kan inndeles i åtte økosystemer – fra ørken til savanner og skog.

Sør-Afrika har et variert klima. I sørvest – i Western Cape-provinsen – er det et Middelhavsklima med vinternedbør, i nordvest er det i stor grad halvørken, i lavlandet i nordøst og mot Mosambik er det et subtropisk klima, og på høysletta i innlandet kjennetegnes klimaet av mye sol og behagelige temperaturer, men også kalde vinternetter. På høysletta finner vi Sør-Afrikas største by, Johannesburg, på 1753 meter over havet.

Landet har en sårbar økologi og har ofte gjennomlevd tørkeperioder. I 2017–2018 måtte millionbyen Cape Town innføre omfattende vannrestriksjoner for å hindre at drikkevannskildene gikk tomme. Sør-Afrika er verdens 14 største utslippskilde for drivhusgasser. Dette er særlig knyttet til kullgruveindustrien, landet viktigste energikilde som står for nær 90 prosent av energiforsyningen. Sør-Afrika er verdens sjuende største produsent av kull, men har forpliktet seg til å satse langt mer på fornybare energikilder og til å bygge ned bruken av kull.

Folk og samfunn

Zulukvinne med barn i landsby i KwaMkhize, i KwaZulu-Natal. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

I Sør-Afrika er det, tross opphevelsen av raseskillelovene, fortsatt visse etniske skiller når det gjelder bosted og levekår. Integreringstiltak iverksettes stadig. Her fra en integrert barneskole i Johannesburg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Sør-Afrikas befolkning på litt under 58 millioner mennesker (2018) er svært sammensatt. Befolkningsveksten er på 1,2 prosent, mens forventet levealder er 67,3 år for kvinner og 61,1 for menn. Nærmere to tredjedeler av befolkningen bor i urbane områder og tettsteder.

Sør-Afrika preges fortsatt av apartheid-tiden, med stor fattigdom og ekstreme ulikheter mellom rike og fattige. Selv om myndighetene har innført flere velferdstjenester, bygget ut et omfattende trygdesystem og sikret store grupper av fattige tilgang til vann, elektrisitet og bolig, sliter landet med høy arbeidsledighet, sosial uro og mye voldskriminalitet. Omfordeling mellom fattig og rik går svært sakte. De største endringen i ulikheten har vært innad blant den svarte befolkningen der over halvparten lever i fattigdom og et lite mindretall i en voksende middelklasse har fått stadig bedre inntekt og levekår.

Sør-Afrika har 11 offisielle språk. De to største språkene i den svarte befolkningen (80,9 prosent i 2018) er zulu og xhosa. Den hvite befolkningen (snaut åtte prosent) består hovedsakelig av en gruppe etterkommere etter engelske innvandrere og afrikaaner-befolkningen av nederlandsk (samt tysk og fransk) opprinnelse. Det er også en asiatisk minoritet (2,5 prosent) der hovedtyngden er etterkommere etter indiske kontraktsarbeidere under kolonitiden. Fargede ('coloureds'), som utgjør 8,8 prosent, er sammensatt av etterkommere med blandet avstamming av slaver hentet fra indonesiske kolonier (særlig Malaysia) og fra øvrige deler av Afrika, samt de første hvite innvandrerne og den lokale urbefolkningen.

Sør-Afrika har en sekulær stat, men religion spiller en viktig rolle i samfunnet. Det store flertallet (over 80 prosent) tilhører ulike retninger innen kristendommen, som kom til landet med europeiske kolonister og innvandrere. Blant de mange ikke-kristne trosretninger er islam størst med under to prosent av befolkningen.

Stat og politikk

Sør-Afrika har ingen offisiell hovedstad, men parlamentet (på bildet) ligger i Cape Town, mens presidenten holder til i Pretoria.

Sør-Afrika er en demokratisk republikk, ledet av en president. Landet er delt inn i ni provinser med eget parlament, men sentralstaten har stor makt. Landet har ingen konstitusjonell hovedstad, men den utøvende makt (presidenten og regjeringen) har tilhold i Tshwane (Pretoria og omkringliggende byområder), mens den lovgivende forsamlingen (parlamentet) er i Cape Town. Forfatningsdomstolen er i Johannesburg, mens Høyesteretts appelldomstol, som fram til 1994 var landets høyeste domstol, er i Bloemfontein.

ANC har gjennomgående hatt oppslutning på over 60 prosent i alle nasjonale valg siden Sør-Afrika ble demokratisk i 1994. Støtten blant den svarte delen av befolkningen er overveldende, mens oppslutningen blant minoritetene, særlig blant de fargede, har falt sterkt. Det største opposisjonspartiet er Democratic Alliance med oppslutning fra i underkant en fjerdedel av velgerne, hovedsakelig blant hvite og fargede. Partiet regjerer i Cape Town og Vest-Kapp-provinsen – den eneste provinsen der svarte velgere er i mindretall. Utbrytere fra ANC i Economic Freedom Fighters utgjør det andre store opposisjonspartiet med 6–7 prosent av velgerne. De har sterkest oppslutning blant unge afrikanske velgere i mange av storbyene. Dette førte til at ANC for første gang mistet sitt rene flertall i storbyene Johannesburg, Pretoria og Nelson Mandela Bay ved lokalvalget i 2017.

Landet har stor grad av presse- og organisasjonsfrihet, og grunnloven gir sterk beskyttelse av sentrale menneskerettigheter. Domstolene har også en sterk posisjon. Sør-Afrika har, spesielt under Jacob Zumas presidentperiode (2009–2018) vært karakterisert av økende korrupsjon og maktmisbruk. Etter en opprivende partistrid førte dette til at Zuma i 2017 ble erstattet av Cyril Ramaphosa som partileder og som president fra 2018.

Sør-Afrika er en økonomisk, politisk og militær stormakt på det afrikanske kontinentet. Landet en aktiv deltaker med stor innflytelse i den afrikanske unionen og den regionale Samarbeidsorgansiasjonen i det sørlige Afrika (SADC). I 2010 ble Sør-Afrika medlem av BRICS-alliansen mellom Brasil, Russland, India og Kina. Sør-Afrika er også det eneste afrikanske medlem av G20-gruppen. Sør-Afrika er en viktig deltaker i flere freds- og sikkerhetsoperasjoner i Afrika.

Sør-Afrika er også medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner. De er også aktive deltakere i Verdensbanken, Den afrikanske union, Den afrikanske utviklingsbanken og andre organisasjoner med fokus på Afrika.

Historie

Som ANCs sjefsforhandler var Cyril Ramaphosa (til høyre) helt sentral i Sør-Afrikas overgang fra hvitt apartheid-styre til demokrati. Her sammen med daværende ANC-leder og president Nelson Mandela (til venstre) og tidligere president Frederik Willem de Klerk.
Av /AP.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Apartheid-lovene gjorde det blant annet forbudt for hvite og svarte innbyggere å ta samme buss. Her venter folk på to forskjellige busstopp i Johannesburg i 1982.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Det moderne mennesket har eksistert i Sør-Afrika i tusenvis av år, og de første funnene er datert til over 200 000 år siden. Verdens eldste menneskeskapte tegning fra over 70 000 år siden er funnet i Sør-Afrika. To av de eldste befolkningsgruppene som lever i dagens Sør-Afrika er etterkommere av khoi-khoi og san. Bantufolk innvandret nordfra, deriblant gruppene zulu og xhosa. Portugiseren Bartholomeu Diaz har fått æren av å være den første hvite oppdager av Sør-Afrika i 1488. Portugiserne etablerte en del handel med lokalbefolkningen. Den europeiske påvirkningen satte fart da det nederlandske Ostindia-kompaniet etablerte en handelsstasjon i dagens Cape Town i 1652.

Sør-Afrikas nyere historie er dermed preget av kolonialisme og apartheid, og det ble etter hvert en kamp mellom engelsk og nederlandsk innflytelse. De nederlandske etterkommerne utviklet en nasjonal identitet som afrikaanere/boere. Den europeiske ekspansjonen, både av engelskmenn og boere, møtte hard motstand fra lokalbefolkningen. Det var langvarige kriger blant annet med det godt organiserte zulu-kongedømmet.

Landets industrialiserings- og urbaniseringsprosess skjøt fart etter ble oppdaget store mineralforekomster på slutten av 1800-tallet.

Etter de to såkalte Boerkrigene mellom engelskmennene og boerne, ble den sørafrikanske unionen dannet i 1910. I 1948 vant afrikaaner-partiet National Party (NP) valget på et program for forsterket raseskille under navnet apartheid.

Apartheid møtte sterk motstand både nasjonalt og internasjonalt. ANC ble forbudt i 1960, men fortsatte å organisere motstanden i eksil. På slutten av 1980-tallet var regimet økonomisk og politisk svekket, opphevet forbudet mot ANC, løslot fengslede ANC-ledere og innledet forhandlinger om en fredelig overgang. 27. april 1994 avholdt landet sine første frie demokratiske valg, og Nelson Mandela ble landets første demokratisk valgte president.

Selv om Sør-Afrika har gjennomført en rekke reformer siden 1994, sliter samfunnet med ringvirkningene av apartheidtiden. De siste årene har det vært en stadig sterkere kritikk av regjeringspartiet, blant annet for manglende evne til å jevne ut forskjeller og for økende korrupsjon.

Økonomi og næringsliv

Gruvedrift er en viktig næring i Sør-Afrika, men sektoren har også et høyt konfliktnivå. I august 2012 streiket arbeidere ved selskapet Lonmins gruver ved Marikana i Rustenberg utenfor Johannesburg. Under uroligheter åpnet politiet ild mot de streikende gruvearbeiderne, og 34 mennesker ble drept i det som har blitt kjent som Marikana-massakren.
Av /Reuters.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Sør-Afrika er et relativt rikt land med en velutviklet økonomi, men mange lever likevel i fattigdom og forskjellene mellom fattige og rike er store.

Jerngruveanlegg i Thabazimbi i det østlige Sør-Afrika, ikke langt fra grensen til Mosambik. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Sør-Afrika har sammen med Egypt og Nigeria Afrikas største økonomi. Landet har en velutviklet infrastruktur, Afrikas førende bank- og finanssektor og er ved siden av Botswana, Gabon og Mauritius de eneste øvre middelinntektsland i Afrika.

Gruveindustrien har vært det historiske fundamentet for Sør-Afrikas moderne økonomi. Sør-Afrika utvinner en lang rekke mineraler og er en førende gruvenasjon internasjonalt. I dag bidrar denne sektoren til under ti prosent av bruttonasjonalprodukt, men det svarer for over halvparten av landets eksportinntekter. Det kommersielle landbruket er også en viktig sektor med mais som det største produktet. Eksporten er særlig dominert av frukt og grønnsaker, samt vin.

Sør-Afrika har en stor industrisektor der bil- og næringsmiddelproduksjon er viktige områder sammen med bearbeiding av enkelte råvarer fra gruvene. Den tidligere viktige tekstilindustrien er i tilbakegang som følge av billigere produsenter i Asia.

De senere år har den sterkeste veksten vært knyttet til tjenestesektoren, der særlig bank og finans, telekommunikasjon, varehandel og reiseliv har vært viktige drivkrefter. Bygg og anlegg har også vært en sektor i kraftig vekst.

Den uformelle sektoren er en liten sektor målt i bidrag til bruttonasjonalprodukt, men den sysselsetter en betydelig del av av arbeidsstyrken – kanskje så mye som en tredjedel av alle utenfor landbruket. Flertallet er ansatt på uformelle kontrakter i småbedrifter og husholdninger.

Sør-Afrika har også en lang rekke statseide selskaper som har vært viktige motorer i økonomien. Sammen med offentlig sektor har disse også vært viktige instrumenter for å fremme større grad av eierskap blant den svarte befolkningen, blant annet gjennom krav til bruk av svarte leverandører ved innkjøp.

Arbeidsledigheten har vært en hovedutfordring i økonomien. Innen den viktige industrisektoren har sysselsettingen falt som følge av reduksjon i arbeidsintensiv produksjon og mindre bruk av ufaglært arbeidskraft. Registrert arbeidsledighet har ligget på over 20 prosent siden 1994, og over 25 prosent siden den globale finanskrisen i 2008. Arbeidsledigheten er vesentlig høyere for unge under 30 år.

Kunnskap og kultur

Sør-Afrika har et rikt kulturliv. Forfatteren J. M. Coetzee vant Nobelprisen i litteratur i 2003, og det samme gjorde Nadine Gordimer tolv år tidligere.
Av /Reuters.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Sør-Afrika har sterke kunnskaps- og kulturinstitusjoner. Flere holder internasjonalt toppnivå. Sør-Afrikas styrke har vært kombinasjonen av kulturelt mangfold, kreativitet og mange sterke utdannings- og kulturinstitusjoner. Landet har også en stor mediesektor og en sterk bruk av moderne kommunikasjonsteknologi. Den kritiske offentligheten er også stor.

Sør-Afrika har 26 offentlige universiteter med nær én million studenter. 700 000 studenter finnes på rundt 50 mer yrkesrettede høyere utdanningsinstitusjoner, og 90 000 er registrert ved ulike private utdanningsinstitusjoner. Noen av universitetene er også store forskningsinstitusjoner på høyt internasjonalt nivå.

Studentveksten har vært formidabel siden 1994, da Sør-Afrika hadde rundt 500 000 studenter. Det store flertallet er også svarte studenter som før 1994 hadde langt mindre muligheter for å skaffe seg slik utdannelse. Men studentveksten illustrerer også svakheten og skeivheten ved Sør-Afrika kunnskaps- og kultursektor. Studenttallet er fortsatt lite sammenlignet med behov og andre land på tilsvarende økonomisk utviklingsnivå. Unge svarte – der de fleste kommer fra fattige kår og har bakgrunn fra offentlige videregående skoler – sliter med å bli kvalifisert for opptak og svært mange makter ikke å gjennomføre studier de er tatt opp på. Det store flertallet av de fattigste som kvalifiserer for statlig utdanningsstøtte fullfører idag ikke sine studier.

Sør-Afrika har en rik og mangfoldig litteratur. Det meste er skrevet på engelsk og afrikaans, men publisering på de ni afrikanske språkene er økende. Sør-Afrika har fostret to Nobelprisvinnere i litteratur – Nadine Gordimer og J. M. Coetzee. Landet har også en stor forlagsindustri og et godt nettverk av bokhandler og biblioteker i byer og tettsteder. Tilsvarende har Sør-Afrika også en rik billedkunst og en sterk tradisjon innen kunsthåndverk.

Landet har en relativt stor filmproduksjon og en sterk filmindustri. Dette har også bidratt til at Sør-Afrika har blitt en attraktivt for utenlandske selskaper som søker til Sør-Afrika for produksjon av film, lyd og bilder. Sør-Afrika har også gitt opphav til et sterkt og blomstrende musikkmangfold og en musikkindustri med global rekkevidde. Den sterke posisjonen til kunst og kultur skyldes også sterke kulturinstitusjoner og et høyere utdanningssystem som siden 1994 har gitt gode vekstvilkår for kulturelt uttrykk og mangfold.

Sør-Afrika og Norge

Samarbeidet mellom Norge og Sør-Afrika har lange røtter. Historisk er den knyttet til en sterk norsk misjon i Sør-Afrika og norsk skipsfart. En liten, men viktig norsk utvandring til Sør-Afrika på slutten av 1800-tallet har også satt spor.

Det har vært omfattende import av sørafrikanske mineraler til norsk kraftkrevende industri. Av forbruksvarer har det vært særlig markant import av sørafrikansk frukt og vin.

Den norske støtten til kampen mot apartheid var omfattende siden tidlig på 1960-tallet. Hele fire sørafrikanere har blitt tildelt Nobels fredspris: ANCs leder Albert Luthuli fikk den i 1960, Desmond Tutu i 1984, mens Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk delte prisen i 1993. I dag er det gode bilaterale relasjoner mellom Sør-Afrika og Norge, og det er en rekke samarbeid innen utdanning og forskning, kultur, i sivilsamfunnet og i næringslivet.

Sør-Afrika er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Sør-Afrika ved sin ambassade i Pretoria og konsulater i Cape Town, eThekwini (Durban) og Johannesburg.

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Per Ole Reite

Statsoverhode er ikkje lenger Kgalema Matlanthe, men Jacob Zuma.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg