bøk

Bøk. Tre, frukt og blad.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hengebøk

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Bøk er en planteslekt i bøkefamilien.

Faktaboks

Også kjent som
tradisjonelt norsk navn på treet er bok
Etymologi

fornorsking av det danske bøg

Vitenskapelig navn
Fagus
Beskrevet av
Carl von Linné

Dette er trær med elliptiske blad som sitter i to rader på kvistene. Blomstene kommer samtidig med bladene, hannblomstene i duskformede, hengende rakler. Hunnblomstene sitter to og to sammen i en fire-fliket skål på en opprett stilk.

Det finnes ti arter, men i Europa bare én, vanlig bøk, Fagus sylvatica, som er et stort, vakkert tre når det får vokse fritt. I Mellom-Europa og Sør-Sverige blir det inntil 45 meter høyt, i Norge ikke over 25 meter høyt og med en diameter henimot 1,5 meter.

Barken er glatt og gråaktig. Nøttene er skarpt trekantet, og spres med ekorn, mus og nøtteskriker. I Mellom-Europa brukes nøttene til svinefôr. Når nøtten gror, følger de to frøbladene med opp og blir grønne på oversiden. De er sittende og danner til sammen en sirkelrund skive.

Utbredelse

Bøk er et av de viktigste skogstrærne i Europa. Den går nord til Sør-England, Danmark og Sør-Sverige. I Norge er den viltvoksende over store deler av tidligere Vestfold fylke, hvor den største skogen ligger i Larvik. Den vokser også videre sørover til Skåtøy og danner en liten skog i Fjære nær Grimstad.

Plantegeografisk interessant er en liten bøkeskog på Vollom ved Seim i Alver nord for Bergen. Dette er verdens nordligste selvforyngende bøkeskog. Pollenanalyser viser at skogen ble plantet mellom år 500 og år 1000. DNA-analyser viser liten tilknytning til bøkeskogene i Vestfold og sterkest med bøken i Danmark.

Som prydtre plantes bøk ofte i hager og parker, og da særlig de vakre formene blodbøk, med vid krone, og hengebøk, F. sylvatica og F. pendula, med sterkt hengende grener.

Ved

Bøkeveden er vanligvis jevnfarget, lys rødlig brun gjennom hele tverrsnittet og er karakterisert av ganske små, mørkere spetter. Den er lukt- og smakfri. Densiteten ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,70 gram/cm³.

Trevirket har gode styrkeegenskaper, men er ikke særlig holdbar ved varierende fuktighet. Bøk krymper ved uttørking og kan derfor lett bli deformert. Veden blir myk ved damping og er velegnet for bøying. Den har utstrakt anvendelse til moderne møbler med bøyde elementer, ofte tonet for å illudere andre treslag, eller dekket med et tynt finér.

Bøk brukes også til en rekke andre formål som kryssfinér, leketøy, parkett og, fordi den er lukt- og smakfri, også til kjøkkenredskap, ispinner og annet.

Størstedelen av det bøkevirket som brukes i vår industri er importert fra Danmark eller fra Mellom-Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bøk
Fagus
Artsdatabanken-ID
102152
GBIF-ID
2874875

Kommentarer (1)

skrev Dina Macias

Gå inn på denne sida hvis du vil ha fakta om Bøk.http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8kFor dette var forvirrende...

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg