Fjellskog, skog som vokser så høyt til fjells at den blir preget av det harde klimaet: kort sommer, lav temperatur og mye vind. Det er først og fremst temperaturen som er minimumsfaktor, selv om også vind og næringsfattig jord begrenser vekst og utvikling. Karakteristisk for fjellskog er glisne bestand, lite ungskog og mange skadede trær. Pga. at trærne står glissent, blir de som oftest kvistrike. Fordampningen er liten, slik at marka ofte er rå eller forsumpet i overflaten.

Øverst finnes gjerne bjørk og lenger nede gran eller furu. Granen har ofte grener helt ned til bakken; disse kan slå røtter og danne nye trær. Rundt et mortre finner man gjerne en ring med slike «avleggere», avlegger- eller senkergrupper. Det går mange år mellom hver gang fjellskogen setter modent frø. Produksjonen av nyttbart trevirke er liten, men det er ofte en frodig bunnvegetasjon, som sammen med bjørkeriset gir gode vilkår for mange viltarter. Fjellskogens levirkning har stor betydning for de lavereliggende områder. En del av fjellskogen vil være definert som verneskog etter skoglovgivningen og undergitt spesielle regler for forvaltningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.