Fjellskog
Fjellskog er skog som vokser så høyt til fjells at den blir preget av det harde klimaet: kort sommer, lav temperatur og mye vind. Fra Lifjell i Lierne.
Av /Statsskog SF.
Lisens: CC BY SA 3.0
Fjellbjørkeskog i høstfarger
Fjellbjørkeskogen ligger oftest som et belte mellom barskogen og snaufjellet.
Fjellbjørkeskog i høstfarger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Fjellskog er skog som vokser så høyt til fjells at den blir preget av det harde klimaet: korte somre, lave temperaturer og mye vind.

Det er først og fremst lufttemperaturen som er minimumsfaktor, selv om også vind og næringsfattig jord begrenser vekst og utvikling. Karakteristisk for fjellskog er glisne bestand, lite ungskog og mange skadede trær. På grunn av at trærne står glissent, blir de som oftest kvistrike. Fordampningen (evapotranspirasjonen) er liten, slik at marka ofte er rå eller forsumpet i overflaten.

Øverst finnes gjerne bjørk og lenger nede gran eller furu. Grana har ofte grener helt ned til bakken. Disse kan slå røtter og danne nye trær. Rundt et mortre finner man gjerne en ring med slike avleggere, avlegger- eller senkergrupper, såkalte senkere. Det går mange år mellom hver gang trærne i fjellskogen setter modne frø.

Hogst i fjellskogen

Skog opp mot fjellet er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Forsiktige hogstinngrep i fjellskog er ofte basert på en kombinasjon av småflatehogst og gjennomhogst, og kalles fjellskoghogst.

Produksjonen av nyttbart trevirke i fjellskogen er liten, men det er ofte en frodig bunnvegetasjon, som sammen med bjørkeriset gir gode vilkår for mange viltarter.

Fjellskogens levirkning har stor betydning for de lavereliggende områder. Ved hogst i fjellskogen er det derfor svært viktig å hogge slik at ikke lokalklimaet endres. Flatehogst i fjellskog kan gi problemer med å etablere ny skog fordi lokalklimaet blir for kaldt. Ute på ei flate er det kaldere enn inne i en skog, trærne reduserer varmeutstrålingen og beskytter derved de unge, spirende plantene. Med plukkhogst beholdes denne beskyttende effekten, slik at foryngelsen kan sikres.

Siden fjellskogen er av så stor betydning for lokalklimaet er deler av fjellskogen definert som verneskog etter skoglovgivningen, og undergitt spesielle regler for forvaltningen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Egil Ingvar Aune

For en plantegeograf blir det litt "feil" å snakke om "skog som vokser så høyt til fjells". I vår terminologi starter fjellet, de alpine vegetasjonssonene, over skoggrensa. Fjellskog er et synonym til nordboreal sone, et begrep som så langt ikke er fanga opp av SNL. Det er en ganske god artikkel om "boreale barskogsone", men oppdelinga i sør-, mellom- og nord-boreal har ikke kommet med. Et annet synonym for "fjellskog" er "subalpin" som er et oppslagsord i SNL. I klimadelen av SNL er det en meteorologisk artikkel om "boreal klimasone". Det er greit at ulike fagfelt bruker termer litt ulikt, men mener likevel at noen bør ta tak i og på noe vis samordne artikler innen skogbiologi, økologi og klima.

svarte Lars Sandved Dalen

Hei Egil Ingvar, tusen takk for kommentaren. Det er et godt forslag å samordne terminologien for artikler innen skogbiologi, økologi og klima. Kanskje det er noe vi kunne sett på sammen med John Yngvar Larsson?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg