Ekorn er en gnagerart i ekornfamilien. Ekornet er lite dyr med rundt hode, store øyne og store ører med en lang dusk av stive hår. Kroppen er slank og halen besatt med lange hår. Ryggen er rødbrun, buken hvit. Vinterpelsen er mye tykkere og gråere enn sommerpelsen (gråverk). En fargevariant er nesten helt svart, denne er sjelden i Norge. Kroppslengde inntil 25 cm, hale 15–20 cm, vekt opp til 400 g.

Ekornet er dagaktivt og oppholder seg det meste av tida oppe i trærne. En stor del av dagen går med til å lete etter føde, både i trærne og på bakken. Ekornet spiser frø, nøtter, unge skudd og knopper, bark, blader og blomster, dessuten lav og sopp. Insekter, larver og fugleegg kan også stå på menyen.

Ekornet hamstrer føde, det samler vinterforråd av særlig frø og nøtter, som jo har god holdbarhet. Disse gjemmes enkeltvis og spredd på marken, idet ekornet graver dem litt ned i bakken og skjuler dem godt. De flyttes gjerne litt vekk fra funnstedet for at ikke andre dyr skal oppdage og stjele dem. Ekornet stapper da gjerne munnen full, bærer lasten et stykke vekk og hamstrer frøene ett for ett. Disse lagrene er viktige for å overleve vinteren, og ekornet må ha god hukommelse for å huske alle gjemmesteder. Noen blir nok glemt, og slike frø kan spire. Ekornet bidrar dermed til å spre frø til nye voksesteder.

Ekornet bygger varme og godt fôrede bol i hule trær eller på greiner. Bolet bygges av kvister og fóres med mose og gras. Det er ganske rundt og plasseres vanligvis høyt oppe i treet, der det ligner på et skjærereir.

Ekornet lever mest aleine, bortsett fra når mødrene har unger. Om vinteren kan flere ekorn overvintre i samme bol, antakelig for bedre å holde varmen. Bolet er svært viktig for å overleve vinteren. I kortere perioder med dårlig vær kan ekornet falle i vintersøvn i bolet.

Flere kan samle seg ved en god fødekilde, for eksempel en fóringsautomat, og konkurransen kan da bli ganske hektisk. Da blir dominanshierarkiet tydelig. Leveområdene kan overlappe noe, minst for hunner som dier unger.

Formeringen starter ganske tidlig på vinteren. Flere hanner kan samles ved ei hunn i løpetid og forfølge henne gjennom dagen. Dette gir hektisk aktivitet når de jager hverandre opp og ned trestammer. Hunnen er kun mottakelig for paring i noen få timer, men kan pare seg med flere dominante hanner.

Inntil 6 unger fødes på seinvinteren. Ungene kommer ut av reiret ca. 1,5 måneder gamle og blir avvent ved 2-3 måneders alder. Om mattilgangen er god, kan et nytt kull fødes i juli–august. Ungene når ikke voksen størrelse før de er ca. 1 år gamle.

Ekornet er utbredt over store deler av Eurasia, fra Spania til Stillehavet. Hos oss forekommer det over store deler av landet helt opp til Finnmark. På Vestlandet mangler det i enkelte strøk, og det mangler også på mange øyer. Ekorn lever både i barskog og løvskog. 

Ekornet varierer periodevis i antall. Se ekornår.

Skinn av ekorn som brukes til pelsverk, kalles gråverk.

I folketroen har ekornet spilt en rolle fra de eldste tider. I norrøn mytologi farer ekornet (ratatoskr) opp og ned i asken Yggdrasil for å sette ondt blod mellom ørnen i treets topp og ormen som gnager på treroten; mange steder har det helt opp mot våre dager vært tydet som et vondt varsel å møte ekorn. Andre steder har det riktignok vært ansett som godt møte.

Hvis ekornet skiftet farge tidlig, sa man det ble tidlig vinter. La ekornet seg inn på husene, var det merke på frostår, enkelte steder på dyrtid, andre steder igjen var det et dødsvarsel.

Ekorn kan jaktes i hele landet i perioden 1. november–15. mars.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. oktober 2016 skrev Sverre Olav Lundal

Eg har studert bileta av ekornet, men kan ikkje få det til at hovudet er rundt.

2. januar svarte Mari Paus

Hei! Vi har ingen fagansvarlig på plass her for øyeblikket som kan svare deg på dette. Et lite søk viser at ekornets hodet beskrives som rundt flere steder,men når en fagansvarlig er på plass kan vi svare ordentlig på dette. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.