Ekorn er en gnagerart i ekornfamilien. Ekornet kjennes lett igjen på den karakteristiske buskete halen.

Ekornet er lite dyr med rundt hode, store øyne og store ører med en lang dusk av stive hår. Kroppen er slank og halen besatt med lange hår. Ryggen er rødbrun og buken hvit. Vinterpelsen er mye tykkere og gråere enn sommerpelsen. En fargevariant er nesten helt svart, denne er sjelden i Norge. Kroppslengden er inntil 25 cm, halen er 15–20 cm lang, og de veier opp til 400 g.

Ekornet er dagaktivt og oppholder seg oppe i trærne det meste av tida. En stor del av dagen går med til å lete etter føde, både i trærne og på bakken. Ekornet spiser frø, nøtter, unge skudd og knopper, bark, blader og blomster, dessuten lav og sopp. Insekter, larver og fugleegg kan også stå på menyen.

Ekornet hamstrer føde, det samler vinterforråd av særlig frø og nøtter, ettersom disse har god holdbarhet. Disse gjemmes enkeltvis og spredd på marken, idet ekornet graver dem litt ned i bakken og skjuler dem godt. De flyttes gjerne litt vekk fra funnstedet for at ikke andre dyr skal oppdage og stjele dem. Ekornet stapper da gjerne munnen full, bærer lasten et stykke vekk og hamstrer frøene enkeltvis. Disse lagrene er viktige for å overleve vinteren, og ekornet må ha god hukommelse for å huske alle gjemmesteder. Noen blir nok glemt, og slike frø kan spire. Ekornet bidrar dermed til frøspredning

Ekorn har tydelige hierarkier. Flere kan samle seg ved en god fødekilde, for eksempel en fóringsautomat, og konkurransen kan da bli ganske hektisk. Da blir dominanshierarkiet tydelig. Leveområdene kan overlappe noe, men overlapper lite for hunner som dier unger.

Ekornet bygger varme og godt fôrede bol i hule trær eller på greiner. Bolet bygges av kvister og fóres med mose og gras. Bolet er ganske rundt og plasseres vanligvis høyt oppe i treet, der det ligner på et skjærereir.

Ekornet lever mest aleine, bortsett fra når mødrene har unger. Om vinteren kan flere ekorn overvintre i samme bol, antakelig for bedre å holde varmen. Bolet er svært viktig for å overleve vinteren. I kortere perioder med dårlig vær kan ekornet falle i vintersøvn i bolet.

Formeringen starter ganske tidlig på vinteren. Flere hanner kan samles ved en hunn i løpetid og forfølge henne gjennom dagen. Dette gir hektisk aktivitet når de jager hverandre opp og ned trestammer. Hunnen er kun mottakelig for paring i noen få timer, men kan pare seg med flere dominante hanner.

Inntil seks unger fødes på seinvinteren. Ungene kommer ut av reiret om lag 1,5 måneder gamle og blir avvent melk ved to til tre måneders alder. Om mattilgangen er god, kan et nytt kull fødes i juli eller august. Ungene når voksen størrelse fra de er om lag ett år gamle.

Ekornet er utbredt over store deler av Eurasia, fra Spania til Stillehavet. I Norge forekommer ekorn over store deler av landet helt opp til Finnmark. På Vestlandet mangler de i enkelte strøk, og de mangler også på mange øyer. Ekorn lever både i barskog og løvskog

Ekornet varierer periodevis i antall, dette kalles ekornår.

Skinn av ekorn som brukes til pelsverk, kalles gråverk.

I folketroen har ekornet spilt en rolle fra de eldste tider. I norrøn mytologi farer ekornet (ratatoskr) opp og ned i asken Yggdrasil for å sette ondt blod mellom ørnen i treets topp og ormen som gnager på treroten. Mange steder har det helt opp mot våre dager vært tydet som et vondt varsel å møte ekorn. Andre steder har det riktignok vært ansett som godt møte.

Hvis ekornet skiftet farge tidlig, sa man det ble tidlig vinter. La ekornet seg inn på husene, var det varsel om et kaldt år, enkelte steder på dyrtid, andre steder igjen var det et dødsvarsel.

Ekorn kan jaktes i hele landet i perioden 1. november–15. mars.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. oktober 2016 skrev Sverre Olav Lundal

Eg har studert bileta av ekornet, men kan ikkje få det til at hovudet er rundt.

2. januar 2017 svarte Mari Paus

Hei! Vi har ingen fagansvarlig på plass her for øyeblikket som kan svare deg på dette. Et lite søk viser at ekornets hodet beskrives som rundt flere steder,men når en fagansvarlig er på plass kan vi svare ordentlig på dette. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.