Amazonas (delstat i Brasil)

Et lite stykke av Amazonas-bekkenet sett fra luften. Her finner vi verdens mest utstrakte forekomst av tropisk regnskog. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Amazonas. Hus ved en elvebredd i regnskogen. Indianere og mestiser utgjør en stor del av befolkningen i disse områdene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Delstaten Amazonas gjennomskjæres av en rekke elver med tett vegetasjon langs elvebreddene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Amazonas er en delstat i nordvestlige Brasil i Nord-regionen. Med et areal på 1 559 167 km2 er Amazonas Brasils største delstat – til sammenligning på størrelse med Mongolia. Delstaten ligger i hjertet av den tynt befolkede Amazonasregnskogen og grenser til Peru, Colombia og Venezuela samt til delstatene Roraima, Pará, Mato Grosso, Rondônia og Acre. Innbyggertallet er 4 144 597 (IBGE, estimat for 2019). Hovedstad og største by er Manaus.

Faktaboks

Uttale
amazˈonas

Natur

Landskapet er for det aller meste lavland under 200 meter over havet, med elveslette langs elvene. Imerifjellene, som er en del av Amasonasskjoldet, danner grensen mot Venezuela og inkluderer toppene Pico da Neblina (3014 meter over havet, Brasils høyeste fjell) og Pico 31 de Março (2994 meter over havet). Delstaten har mange store elver, som samtlige er en del av Amazonasvassdraget, og som hver i seg er svært vannrike og renner gjennom delstaten fra nord, vest og sør i retning øst. De inkluderer Solimões, Juruá, Purus, Negro, Içá, Japurá og Madeira. Amazonasregnskogen dekker 98 prosent av arealet, med enormt biologisk mangfold. Nasjonalparken Jaú står på UNESCOs verdensarvliste.

Befolkning

Området er tynt befolket. De fleste bor i tettbebyggelser langs elvene. I områder som preges av periodiske oversvømmelser, står husene på påler. Majoriteten av befolkningen har sin opprinnelse i Brasils Nordøst-region hvorfra mange arbeidssøkende har innvandret til Amazonas. Befolkningsandelen som tilhører urbefolkningen er den høyeste i Brasil, hvorav enkelte stammer fremdeles lever isolert fra omverden. Om lag 78 prosent av befolkningen bor i byer, og halvparten i hovedstaden Manaus (2 182 763 innbyggere, IBGEs estimat for 2019).

Næringsliv

Amazonas skiller seg fra de andre delstatene i Nord-regionen ved at industrien er viktigste økonomiske sektor (70 prosent av BNP). Etter føderalt initiativ er et industrielt senter etablert i Manaus hvor foretak kan utnytte spesielle skatte- og avgiftslettelser. Det produseres elektriske og elektroniske artikler, motorsykler, sykler, kjemiske produkter og fryseelementer. Skogressursene er store, men rovhugst er et problem. Mindre mengder olje og naturgass utvinnes. Økoturisme er en sterk voksende næring. Spesielle «jungelhoteller» er bygd i omegnen rundt Manaus, Manacapuru og Itacoatiara. Viktigste transportårer er elvene Amazonas, Madeira og Negro. De få veiene er til tider ufremkommelige.

Historie

Amazonas fikk en voldsom økonomisk vekst i perioden 1872–1910 da området produserte 40 prosent av verdens rågummi (kautsjuk). Folketallet økte fra 58 000 ved folketellingen i 1872 til 1,4 millioner ved folketellingen i 1920. Etter at Asia overtok nesten all naturgummiproduksjon rundt 1920, ble økonomien sterkt svekket. Ny vekst kom først i gang etter 1967 da de føderale myndighetene opprettet en industrisone i Manaus med store skatte- og avgiftslettelser. Amazonas opplevde etter det på nytt en rask økonomisk vekst, særlig i perioden frem til 1975.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg